Vitnet og vitnesbyrdet!
Joh. 1, 19 - 34
19 Dette er Johannes'
vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å
spørre ham: Hvem er du? 20 Da bekjente han og nektet ikke, han
bekjente: Jeg er ikke Messias. 21 Og de spurte ham: Hvem er du da? Er
du Elias? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte:
Nei. 22 Da sa de til ham: Hvem er du? - så vi kan gi dem svar som har
sendt oss. Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en røst av en
som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har
sagt. 24 De som var utsendt, var fariseere. 25 Og de spurte ham og sa
til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke
Elias eller profeten? 26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men
midt iblant dere står den dere ikke kjenner, 27 Han som kommer etter
meg, Han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for. 28 Dette
hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. 29
Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som
bærer verdens synd! 30 Det var om Ham jeg sa: Etter meg kommer en mann
som er kommet foran meg, fordi Han var før meg. 31 Og jeg kjente Ham
ikke. Men for at Han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet
og døper med vann. 32 Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme
ned som en due fra himmelen, og Han ble over Ham. 33 Jeg kjente Ham
ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham
du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den
Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds
Sønn.
«Dette er
Johannes' vitnesbyrd!» (v.19a). Slik begynner vår tekst. Med andre
ord: Dette er vitnesbyrdet til Ham som Gud har utsendt til å vitne om
det lys som nå skulle komme til verden! Det er jo det som sies da. Det
er Guds røst - Guds budskap. Et sant vitne, en sann forkynner, som en
sier - han er ikke en som er stor i seg selv, men bare en som låner
tunga si til Gud.
Han er riktignok opplyst ved Den Hellige Ånd - ellers ville han jo
ikke være i stand til å utlegge Guds ord rett - men nettopp fordi han
er opplyst ved Den Hellige Ånd er han også en vismann. Og hva er det
som preger en vismann? Er det bare det at han har fått en stor innsikt
for eksempel? Nei, han er også klar over hvor mye som står igjen, som
han ikke har innsikt i. Derfor følger det, hva vi kan kalle en
naturlig ydmykhet på dette å være opplyst ved Ånden - i motsetning til
tilegnet kunnskap. Som gjør oppblåst ifølge apostelen. (1 Kor. 8,1).
I tillegg er den som er opplyst ved Ånden smertelig klar over egen
forgjengelighet. Det vil si sin synd og syndens følger. Derfor kunne
vi forvente å møte noe helt annet, om vi bare hadde Jesu vitnesbyrd om
ham: «Sannelig sier jeg dere: Noen større enn døperen Johannes er ikke
oppreist blant dem som er født av kvinner.» (Mt. 11,11; Luk. 7,28). Vi
ville vel forvente at han hadde et vitnesbyrd om seg selv. Hei, hva
sier du om deg selv? Men det hadde ikke Johannes! Han var ikke engang
klar over at han var den Elias som profeten vitner om. Jesus måtte
åpenbare det for disiplene. Han var seg bevisst at han hadde et særlig
kall fra Herren, men ikke noen tittel å rose seg av. Det var ikke noen
tittel som skulle gi hans vitnesbyrd og budskap tyngde, men at han
hadde fått det av Herren!
Enn vi? Jeg er prest! Generalsekretær! Misjonssekretær! Misjonær!
Pastor! Ja, hva så? Da vil jeg jo spørre vedkommende: Hva sier du? Hva
vitner du? Ikke om deg selv, men om Jesus! Har du et budskap fra
Herren? Om ikke, da var det jo bedre at du drev med noe annet! Jeg er
jo bare et vitne! Alle disse titlene vi har funnet på, for likesom å
hausse oss opp til noe mer enn andre, er jo bare menneskepåfunn. Hold
det for hva det er. Det sier iallfall ikke noe sant om den ånd
som eventuelt bor i vedkommende.
Disse
Johannes sto overfor her, var jo nettopp slike som kalte seg selv ved
navn. Navn som gjorde dem eksklusive i forhold til den øvrige massen.
Prester og levitter, det vil si, fariseere og skriftlærde. Og så hadde
du saddukeerne og noen som kalte seg esseere, og sikkert andre
teologiske grupperinger også som verken du eller jeg har hørt om. De
hadde studert Skriftene hele sitt liv, men må komme til Johannes og
spørre om, hvem han er! Og når det gjelder Herren selv, må denne Guds
mann vitne og si om dem - deres åndelige tilstand blir trukket frem i
lyset: «Midt iblant dere står den dere ikke kjenner.» (v-26). Og en av
de fremste blant dem - Saulus fra Tarsus - var så forblindet av sin
teologi, at han forfulgte Jesus, inntil Herren i sin nåde møtte ham
som et lyn ute på Damaskusveien.
Du ser her
hjalp ikke med titler og langvarig utdannelse. Paulus var opplært ved
Gamaliels føtter - den fremste skolen i Israel. Johannes levde alene
som en eremitt ute i ørkenen. Det er Ånden det kommer an på.
Å få Den
Hellige Ånd! Hvor går Den Hellige Ånd inn? Hvem får Den Hellige Ånd?
Er det noen forutsetning for dette? Må du gjøre noe særskilt? Kreves
det en viss kvalitet hos deg? Noe Gud kan ha behag i?
Da må vi jo først spørre: Hva er Den Hellige Ånds fremste gjerning?
Vi ser det blant annet i teksten her - i Johannes' vitnesbyrd: «Jeg
har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og Han ble over Ham.
Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han
sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som
døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at
Han er Guds Sønn.» (v.32-34).
Ånden vitnet om Jesus! Kastet lys over Ham. Og Jesus selv sier i
Joh. 16,14: «Han skal herliggjøre meg.» Han er altså den som
skal føre deg til Jesus. Føre deg inn i Jesus, og Jesus inn i deg, så
dere blir ett. Tror du at du kan gjøre det selv?
Hva blir da svaret, på det spørsmål vi stilte: Hvordan får du Den
Hellige Ånd? Jo, ved å ta imot Hans budskap! Ved å ta imot den Han
vitner om - som er en og samme sak. Da finner vi svaret i Jesu egen
person - hva slags folk er det som får en så stor nåde, at Gud selv
tar bolig i dem, og gjør dem til sitt tempel?
Hør noen vitnesbyrd fra Skriften - og da mener jeg virkelig hør!
«For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.» (Mt.
18,11; Luk. 19,10). Fortapt! Det var da en underlig
kvalifikasjon! Videre: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige,
men for å kalle syndere.» (Mt. 9,13; Mrk. 2,17; Luk. 5,32). Syndere!
Enda en underlig kvalifikasjon! Og så kan vi ta med Rom. 5,6: «For
mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for
ugudelige.» Ugudelige! Hva slags kvalifikasjon er nå det?
Slike vitner altså Den Hellige Ånd for - at Jesus tar imot slike,
for at de skal ta sin tilflukt til Ham.
Legg merke til disse tre - vi nevnte dem i denne rekkefølge:
Fortapt! Syndere! Ugudelige! Du vet fortapt, det kan vi forbinde med
noe uskyldig, ikke sant? Du har falt i sjøen. Er gått gjennom isen, og
ingen sjel er å se noe sted. Du har gått deg vill osv. Altså, du er
ikke nødvendigvis skyld i det selv. Vi vet at det å være fortapt i
bibelsk forstand, det er vi ikke uskyldige i, men vi kan snart komme
på den tanke. Jesus skal likesom komme og fri oss fra en ond okkupant.
Men så bruker Skriften altså også andre betegnelser: Syndere! Da
begynner vi å ane og se noe annet, ikke sant? Og så går den likesom
like til topps og setter sitt stempel der: Ugudelige!
Da skjønner vi at redningen ikke har sin grunn i den som blir
reddet, men i den som redder! Helt og fullt!
Johannes' vitnesbyrd gjelder, og er like aktuelt i dag: «Dagen
etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer
verdens synd!» (v.29). Som bærer også din synd!
Syndenes forlatelse - det er løsningen! Gud måtte som menneske
vinne seg retten til å gi syndenes forlatelse. Det var derfor Han var
her på jord! Idet Gud har forlatt et menneske dets synd, har det
menneske gått over fra døden til livet, ifra Satans makt og til Gud,
ifra mørke til lys, ifra å være en synder for Gud fortapt ved hva som
bor i en, til en fullkomment hellig skapning uten lyte, til et evig
samfunn med den levende Gud, til en rett til himmel og salighet - og
igjen: Hva har forårsaket alt dette? Syndenes forlatelse! Så det er en
stor ting! Den er gitt deg i det Herrens legeme og det Herrens blod
som ble gitt og utgytt for deg!
Dette er hva Den Hellige Ånd kaller deg til, idet Han vitner at alt
dette er gitt deg av Faderen i Hans Sønn, Jesus Kristus. Så ta imot
det rike som er beredt deg fra før verdens grunnvoll ble lagt! Det er
for dem som tror! Så la det nå få tale helt ut med deg, så du ser at
det som er ved Sønnen gjort, gjør sjelen hvit som sne!
E.K.
|
