Det levende vann!
Joh. 7, 37 - 39a
37 Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut:
Om noen tørster, han komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg,
som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende
vann. 39 Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.
Under denne høytiden pleide man å hente vann i krukker fra kilden ved
foten av tempelhøyden, og disse krukkene ble båret i prosesjon opp til
tempelplassen, der vannet ble øst ut foran alteret. Dette pågikk i sju
dager. Det var prester i hvite klær som stod for det, og de sang mens de
gikk: «Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.» Det er jo
hentet direkte fra Jes. 12,3. Og det jeg har lest opp nå er hentet
direkte fra den såkalte Studiebibelen.
Prester i hvite klær. Hvite klær står jo for renhet. Vi kjenner jo
også til dette med hvit brud - symbolikken i det. Og dette sier noe om
deres syn på dette vannet de øste opp - her er også symbolikken klar.
Det er altså den rensende flod fra Gud. Den som renser dem fra all
urenhet og synd. (Sak. 13,1).
Og midt oppe i dette, på den siste av de sju dager - altså da
jødene hadde holdt på med sine religiøse ritualer, som slett ikke kunne
frelse dem, men kun var et forbilde på hva Gud skulle sende i sin nåde
mot syndere - står altså Jesus frem og roper ut sitt budskap: Dette
vannet fra dammen Siloa kan verken rense eller frelse dere - det er kun
et forbilde på det vann jeg gir den som ber meg: Det levende
vann!
I Joh. 9,7, hører vi Jesus tale til en Han ville lege for blindhet:
«Gå og vask deg i dammen Siloa! - det betyr: utsendt. Han gikk da bort
og vasket seg, og kom tilbake seende.» Du må merke deg hva navnet Siloa
betyr, for det er ikke uten betydning: Det betyr utsendt! Og hvem
er det? Apostelen Paulus skriver så fint om det i Gal 4,4-5: «Men da
tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født
under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi
skulle få barnekår.»
Du ser hva Siloadammen var et forbilde på. Han som var kommet for å
gi oss synet!
Det er så mye underlig tale om troen og Den Hellige Ånd i dag - man
har forlatt reformatorenes lære, den lære de fikk av Herren nettopp ved
at Ånden ble utgytt over dem, og de så som følge av det, hva Skriften
egentlig lærte. Da skriver Luther blant annet boken: Kirkens babylonske
fangenskap. Og det er nok av retninger siden, og i dag, som vil føre oss
inn i dette fangenskapet igjen. Vær du klar over det!
Men merk deg altså - den blinde vasket sine øyne i Siloa, og da
fikk han synet! Men det åndelige synet, det kan bare Den Hellige
Ånd gi. Og hvem er det som gir Den Hellige Ånd? Det er jo Jesus som vi
hører det her: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans
indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om den
Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.» (v.38-39a).
De som trodde på Ham! Det skal vi stå stille for, og betrakte nøye!
Trodde på Ham! I dag forkynnes det, at du skal få alle mulige
ting, bare du tror nok. Nok! På hva da? Jo, på at du skal få det!
Det er ikke det Skriften sier - men tro på Jesus, Han som gav løftet!
Dit kan du komme med din svake tro, forstår du. «Alt dere ber om i
bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere,» sier
Jesus. (Mrk. 11,24). Og så forledes en lett til å tenke: Jeg må bare tro
sterkt nok at jeg får det, så får jeg det! Har ikke du også tenkt det?
Men det er jo ikke tilfellet. Jeg tror på Ham som ikke kan lyve! Han som
ikke nekter meg noe, når jeg bare ber om noe som er etter Hans vilje!
Som apostelen Johannes vitner i sitt brev: «Og dette er den frimodige
tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så
hører Han oss.» (1 Joh. 5,14).
Skulle Gud, Han som ser både begynnelsen og enden, og alt
innimellom, gi oss noe som ikke er etter Hans vilje? Selvsagt ikke! Men
vend deg til Jesus med alle ting, uten å tenke på din tro. Det er jo
troen som gjør at du vender deg til Jesus i det hele tatt, ikke sant?
Hva sa ikke apostelen her: «Og dette er den frimodige tillit vi
har til Ham.»
I stedet blir folk i dag ledet til sin egen tro. Og så prøver de da
å oppbyde så mye tro de kan få til, etter egne begreper, og tror at Gud
da skal lønne dem for denne deres egen tros skyld. Nei, Gud har gitt
hele menneskeheten velsignelse i Jesus Kristus, sin Sønn. Tro nå det!
For det er hva Skriften vitner! Det er hva Den Hellige Ånd vitner! Den
Ånd som skal minne deg om, hva Jesus har sagt!
Hva sier Han da om dem som tror på Ham: «- fra hans indre skal det flyte
strømmer av levende vann.» Hvordan er det mulig, at det kan strømme
levende vann fra et syndig menneskes indre? Jo, det er en som har tatt
bolig i det! «Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på
Ham.» Den Ånd de skulle få!
Fil 2,15b-16a gir oss en klar pekepinn om hva dette levende vann
som skal strømme fra en troende er for noe: «Dere skinner blant dem som
lys i verden, idet dere holder frem livets ord.»
Altså, ikke at vi i oss selv er blitt så strålende og skinnende,
men idet vi holder frem livets ord - evangeliet om Jesus Kristus!
Det er ikke store og strålende kristne folket trenger å se, men
syndere som har fått ta sin tilflukt til Jesus. Noe som også gir dem
håp!
Nå skal jeg lese noe fra Guds ord om dette med nådegavene, som du nok
ikke ofte hører - og iallfall ikke blant disse som er særdeles opptatt
med dette med nådegavene. Det er Paulus som skriver til Korinterne - og
jeg skal tillate meg å legge litt ekstra trykk på enkelte ting her: «Jeg
takker alltid min Gud for dere,» han tilskriver altså Gud alene æren for
at de i det hele tatt er kristne - «for den Guds nåde som er gitt dere
i Kristus Jesus.» Og så må du lytte oppmerksomt til det han nå
har å si, og vitner: «For i Ham er dere blitt rike på alt,
på all tale og all kunnskap, fordi Kristi
vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere, slik at dere ikke mangler
noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi
åpenbarelse.» Ser du hva Paulus begrunner det i? «Fordi Kristi
vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere!» (1 Kor. 1,4-7).
Det er jo nettopp det han også poengterer overfor galaterne: «Bare
dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk
Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Når Gud altså gir dere
Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved
lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?» (Gal. 3,2og5).
Her hører vi både om når det gjelder å få Ånden, og Åndens gjerninger
og virkninger iblant oss! Det er alene grunnet på Kristi vitnesbyrd!
Altså troens ord som han kaller det her!
Vi vet jo av Paulus' brever til korinterne, at de ikke ble værende
i denne stand. De forlot disse apostelens ord idet de ble så opptatt av
nådegavene i seg selv, så han må skrive til dem: «Men jeg frykter for at
likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli
fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For
om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi
ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke
før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har
mottatt - da tåler dere det så gjerne.» (2 Kor. 11,3-4).
Og så må dere høre den eneste medisin han hadde imot denne
sykdommen til døden: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten
Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor. 2,2).
Det var dette de lutherske reformatorene så, i sin tid.
Disse korinterne mente de var kommet lenger, og måtte dermed føres
tilbake om de skulle bli frelst. De hadde tvert imot hva de selv tenkte,
forlatt frelsesgrunnen. De ropte nok fremdeles høyt om Jesus - men som
apostelen skriver: Jeg frykter for at det er annen Jesus, som
vi - apostlene utsendt av Gud - ikke har forkynt!
Dette er også eneste vei for dem som i dag mener de er kommet
lenger. Det er altså et Satans bedrag - ikke noe mindre! Og et Satans
bedrag, det smaker alltid kjødet, for du er blitt noe! Det var
slik han dåret Eva - hun skulle bli noe, om hun bare åt av dette
han holdt frem for henne. Før dette skjedde var det bare Gud som var noe
for Eva. Det er det samme bedraget som skjer igjen og igjen.
Nå står altså Jesu der midt i jødenes religiøse ritualer og roper det
ut: Det er meg dette vitner om! Det er jeg som innehar det vann som
gjøre dere hvitere enn sne! Kom til meg å drikke!
Siloa det var dammen ved foten av tempelhøyden. Altså det vann som fløt
ut fra templet, om du vil. Kom ut fra templet. Det var jo nettopp hva
Jesus gjorde - Han kom ut fra det tempel som ikke er gjort med
menneskehender! Han kom fra himmelens helligdom, med det levende vann.
Dette vann gir Han villig! Visste du det? Hør hva Han sier til den
samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn - hun som ifølge Guds lov var en
hore: «Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du
hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og
Han ville gi deg levende vann!» (Joh. 4,10).
Hører du virkelig hva Han sier her? «- så hadde du bedt Ham, og Han
ville gi deg levende vann!» Med andre ord: Bare be Ham! Den som ber han
får! (Mt. 7,8; Luk. 11,10).
Men Han sier jo først: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det
er som sier til deg: Gi meg å drikke -» Når du nå kjenner til Ham som
Guds gave, den som er kommet til jord for å gi deg - nettopp deg - evig
liv, da ber du Ham vel? Og da får du! Du har fått du som har bedt Ham -
og det er du kalt til å tro! I stedet går du kan hende omkring og ser
etter alle mulige tegn på at du er frelst. I stedet for å tro ordet av i
hvis munn det ikke er svik!
Tro at Jesus har frelst deg! Tro at det er nok for tid og evighet,
det Han har gjort! Tro at du derfor har Den Hellige Ånd! Den som vandrer
i denne tro skal nok også få se, men det er Herrens ord vi har fått å
klynge oss til! Og det er Herren selv som har gjort at vi klynger oss
til - Han har grepet tak i oss! Tro også det med frimodighet!
Jesus sier ofte til sine i forskjellige situasjoner: Vær ikke redd!
Frykt ikke! Og så begrunner Han dette! Det er meg! Din frelser!
Din forsoner! Din syndebærer! Så vær ikke redd!
Det kan vi jo så ofte bli, når vi får se hvem vi er i oss selv!
Jesus vil vel ikke ha noe mer med en slik en å gjøre nå! Det er vel en
grense for hvor ofte det kan gå i stykker? Det ville vel være en
underlig lege som sa som så ved en pasients tilbakefall: Nei, nå har han
fått nok medisin! Jesus vil aldri overgi en sjel til døden - til
fortapelsen, så lenge det er mulig å frelse!
Ja, men sykdom er jo gjerne uforskyldt - synd er noe vi gjør! Nei,
synd er ikke noe en kristen gjør, i egentlig forstand. Det er noe han
lider! Det er nemlig noe i ham som så gjerne ville være etter Gud, «men
i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn,
og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer,»
skriver apostelen. (Rom. 7,23). Og hva mer han skriver om det, her til
slutt: «Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i
meg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør
det, men synden som bor i meg.» ( Rom. 7,17og20).
Paulus skiller her klart mellom hva han er i seg selv - sin sykdom
om du vil - og hva han er i Kristus.
Har du denne Åndens opplysning, så la det få leve og utfolde seg i
deg - gled deg i det og over det, og la det få strømme ut til andre!
Husk på apostelens ord: Idet dere holder frem livets ord! Det levende
vann er jo i deg, ved troen på Jesus! Dette er ikke noe du skal vente på
å registrere i deg, det er noe du skal få lov til å tro!
Gud velsigne deg!
E.K.
|
