Herodes' sinn
Mt. 2, 1 -
5, 7 - 8 og 12
1 Da Jesus
var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes'* dager, se, da kom noen
vismenn fra Østerland til Jerusalem. 2 De sa: Hvor er den jødenes konge
som er født nå? For vi så Hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe
Ham. 3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem
med ham. 4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og
spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5 De sa til ham: I
Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye
ut om tiden da stjernen hadde vist seg. 8 Så sendte han dem til Betlehem
og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det,
da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.
12 Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake
til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.
* Herodes den store
Her åpenbares to
slags sinn i denne teksten. Først sinnet til disse vismennene, som de
kalles - de hadde tålt mange strabaser og mye fare for å nå frem til
denne som skulle bli født. Det var nemlig ikke forbundet med så lite
fare å reise i de dager, i de områdene. En kan jo spørre: Hvor mye
setter du til sides for å være der hvor Jesus er? Hvor mye setter du i
det hele tatt til sides for Jesu skyld? Men her møter du altså disse
vismennenes sinn.
Og så på den annen side Herodes' sinn - denne djevelens sønn - som
ble forferdet da han hørte om Jesus fødsel. Det er mange iblant oss i
dag også det, som blir forferdet om de kan spore noen fremgang for Jesus
iblant oss. Som blir forferdet om det skjer at Jesus fødes i mennesker i
dag. De organiserer seg gjerne for å kjempe mot Ham. Herodes' sinn! Det
er det som åpenbares. Men ofte skjult bak en human maske - man vil da
bare det beste for mennesker, og man har da respekt for de troende, men
at de skal gjøre så mye ut av det, og ha noen slags innflytelse i
samfunnet, nei! Bak maska er Herodes! Og merk deg - begge disse sinn
åpenbares ved Jesus!
Se nå hva denne reven Herodes fikk seg til å si - Han som kort
etter sto bak barnemordene i Rama: «Når dere har funnet det, da meld fra
til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.» Og tilbe det!
Tenk det! Men bare få år etter dette, vises det hvem som er Herre, og
denne onde Herodes ble sendt til det stedet han hørte hjemme - der han
vil bli i all evighet.
Det jeg blant annet vil peke på her, hvor fåfengt det er å gå
djevelens ærend, hvor fåfengt det er å i det hele tatt leve borte fra
Gud - Han som er Herre over både liv og død. Djevelen og denne verden
har ingenting å gi deg til syvende og sist, det er ingen redning for et
menneske der. Mens Gud er den som har liv å gi - evig liv!
Jesus setter dette på plass for oss, idet Han sier: «Tyven (det vil
si, den onde) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er
kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» (Joh. 10,10).
Hvilken motsetning! Og legg merke til hvordan Han ordlegger seg,
når det gjelder denne tyven: Han kommer bare for å stjele og
myrde og ødelegge. Bare! Han har ikke noe annet å gi! Som vi ser
det - han stjal, myrdet og ødela Herodes' sjel, og brakte ham i et evig
helvete! Og Herodes selv, hvor mange ødela han, som et redskap i hendene
på den onde!
Og så stiger denne veldige motsetningen frem: «Jeg er kommet for at
de skal ha liv og ha overflod.»
Denne som kom for å bringe liv og overflod - over Hans fødsel var
det Herodes var forferdet! Du kan snakke om en ødelagt sjel
Du skjønner, det som forferdet ham, det var at han følte sin
posisjon truet av denne Jesus. Privilegiene og de mange goder han hadde
oppnådd her i verden! Vi kan jo enkelt spørre: Hva hjelper vel de ham
nå? Men dette er altså årsaken til at så mange viker bort fra Jesus, og
endatil angriper Ham på alle møter for å få Ham bort - Han oppleves som
en trusel mot de goder de mener å ha. Når Jesus talte om denne verdens
tomhet, om rikdommens bedrag, den snare egenrettferdigheten var,
fordømte synden i verden o.l., så opplevdes - og oppleves - det som en
dom av dem som tilber dette! Noe blir tatt fra dem! Og de har ikke fått
øynene opp for herligheten i det de tilbys i bytte for dette. De er
blinde for det!
Tenk liv og overflod! En evig himmel og salighet! I bytte for en
kortvarig nytelse av det som er i denne verden!
Det er også noe i deg - om du så har vært en kristen i årtier - som
kjemper denne kampen! Kjemper for å blinde deg for herligheten i Jesu
Kristi åsyn, og friste deg med de ting som er av denne verden! Dette -
denne fiende - er i deg!
Det fortelles i en legende, om en demon som kommer tilbake til
djevelen og rapporterer om en kristen: Jeg har ligget ved dørstokken
hans i 25 år, uten å lykkes, men i dag fikk jeg ført ham til fall. Vi
kan si det slik, at denne demonen fikk kontakt med det i den kristne,
som fremdeles er av denne verden. Her er ikke tale om fall i en bestemt
synd, for da våkner du gjerne opp og søker straks nåde og tilgivelse hos
Gud - men at ditt hjerte og sinn føres inn på veier, inn i tankebaner,
som fører bort fra Herren. Gjerne under den ide at dette er særlig
åndelig, til og med!
Det står i 2 Kor 10,5: «- idet vi river ned tankebygninger og
enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke
til fange under lydigheten mot Kristus.» Vi trenger vel å be om lys
over, hva dette vil si!
Blir vi egenrådige, da er vi i stor fare. Når vi uten videre følger
våre egne tanker og ideer. Herodes gikk djevelens ærend - ja, ingen tvil
om det, og det synes vi da heller ikke er noe underlig, men det er også
helt andre typer som har kommet til å gjøre det, og det har nok ikke
skjedd bare én gang. Vi leser om Peters reaksjon på Jesu tale om sitt
offer: «Da tok Peter Ham til side og gav seg til å irettesette Ham og
sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men Han snudde seg og
sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har
ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører
menneskene til.» (Mt. 16,22-23).
Det hørtes så fint ut det Peter kom med, men Jesus oppdaget med det
samme hvem det egentlig var som talte. Og det er også da Han fortsetter
med å si til sine disipler: «Om noen vil komme etter meg, da må han
fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.» (v.24).
Du blir aldri stor i verden, som kristen. Vi er som slaktefår,
står det. (Slm. 44,23 og Rom. 8,36). Men nettopp der er det vi seirer -
for Herren tar seg av sine som følger Ham og lar seg advare. Det ser vi
også i teksten her: «Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle
vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.» Vi
kan si at Herren fridde dem fra å gå djevelens ærend her. Hadde Han ikke
talt til dem her, og hadde de ikke latt seg advare, så hadde de gått
åndelig blinde for situasjonen, tilbake til Herodes!
Så er det spørsmål da, om vi lar oss advare, når Herren taler. I
dag står vi blant annet overfor den finurlighet at det går an å leve i
menigheten med to syn. Hvor i Skriften finner du det! Er det Guds ord
til oss, at det er to syn på synd? Nevner bare ett eksempel her, på
hvordan det blir når mennesketanken erstatter Guds ord! Endatil idag,
med den utvikling som har vært i kirken i Norge, er det mange som taler
om kirkens strenge menn. Jeg for min del vet ikke hvor de ser dem hen!
Men det vi gjerne ikke forstår, er at denne åndsmakt er ikke fornøyd før
den fått bort alt Guds ord! Herodes' sinn!
Det står en for din hjertedør også i dag - i denne stund - med det
samme budskap: «Jeg er kommet for at du skal ha liv og ha
overflod. - Jeg har kjøpt deg til Gud med mitt eget blod!»
E.K.
|
