Av Den Hellige Ånd!
Mt. 1, 18 - 24
18 Med Jesu
Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med
Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn,
ved Den Hellige Ånd. 19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville
ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. 20
Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i
en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din
hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den
Hellige Ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus,
for Han skal frelse sitt folk fra deres synder. 22 Alt dette skjedde for
at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: 23 Se,
jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi Ham navnet
Immanuel – det betyr: Med oss er Gud. 24 Da Josef var våknet av søvnen,
gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru
hjem til seg.
Her er noen ting som har stanset meg særlig i denne teksten, men
den er så innholdsmettet at en kunne holdt mange bibeltimer over den, om
Herren gav nåde til det. Blant annet viser den oss klart, at Skriften,
og det vil si Gud, kun tillater seksuelt samliv innenfor ekteskapet -
noe vi trenger å høre i vår tid skulle jeg tro. Hovedsaken er at en er
glad i hverandre, sies det gjerne i dag. Det sier ikke Guds ord! Var
ikke Maria og Josef glade i hverandre? Og i tillegg var de trolovet,
leser vi. Det var noe langt mer alvorlig og bindende enn våre
forlovelser - det var absolutt forpliktende, et løfte om ekteskap som
kun kunne oppheves ved skilsmissebrev. Men hør hva som står skrevet her:
"Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen,
viste det seg at hun var med barn." (v.18). "Før de var kommet sammen!"
Da det viste seg at Maria var med barn, visste Josef at det ikke var
ham, for de hadde ikke vært sammen på den måten ennå. Til tross for at
de altså var glade i hverandre, og hadde gått inn i et så vidt
forpliktende forhold til hverandre, var de ikke sammen på den måten før
ekteskapet var inngått.
Trenger du å vite noe mer enn det, om denne saken? Ja, da skyldes
det kun at du vil omgå Guds od, og Guds vilje, for å kunne leve ditt
eget.
Men så står det noe fint om Josef her: "Josef, hennes mann, var
rettferdig." (v.19). Rettferdig! Vi tenker jo gjerne på det som
noe veldig konsekvent. Rettferdigheten skje fyldest! Ikke sant? Og det
er jo sant. Men her ser vi også en annen side ved det. Det står videre,
etter at Josef har fått betegnelsen rettferdig - at "han ville ikke føre
skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet." Altså, i sin rettferdighet ville han skåne
henne! Han ville ikke lage noen offentlig sak av det, for da ville hun
etter loven blitt steinet. Så ja, Josef var virkelig glad i Maria! Og
Josef - og et hvilket som helst annet rettferdig menneske -
forsto ikke nødvendigvis Guds vei for det, men måtte opplyses gjennom en
drøm - en åpenbaring!
Men her er vi inne på noe som er virkelig viktig for oss, for dette
har jo til syvende og sist med Herren å gjøre, og Hans forhold til oss.
Vi leser i det Gamle Testamente løftet om Hans komme, så mange steder,
og blant annet i Jes. 11, om denne kvist av Isais stubb som skal skyte
frem. En kvist av tørr jord, som det også står i Jes. 53,2.
Men der i Jes. 11, leser vi: "Og Herrens Ånd skal hvile over Ham –
visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap
om Herren og frykt for Ham. Han skal ha sitt velbehag i frykten for
Herren. Han skal ikke dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett
etter det Hans ører hører, men Han skal dømme de små i samfunnet med
rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på
jorden."
Noen underlige uttrykk dette: "Han skal ikke dømme etter det Hans
øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører." Det er jo det
vi holder for å være de klareste bevis - jeg så det med mine egne øyne,
jeg hørte det med mine egne ører, sier gjerne vi. Og da står vel en sak
klar!
Ja, det gjør det hva selve den utførte handling angår, men du ser
og forstår ikke alltid beveggrunnen - hva som rører seg bak, hvorfor det
er blitt slik med vedkommende osv., men Gud ser dypere - Han ser
hjertet. Og hva ser Han da? Jo, Han ser nettopp det som Per Nordsletten
vitner om i sangen sin - og som enhver sann kristen også kan vitne: En
eneste masse av synd! Det er helt i samsvar med Guds ord, som har dette
å si om menneskehjertet: "Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det
kan ikke leges. Hvem kjenner det?" (Jer. 17,9). Ikke bare er det
svikefullt, mer enn noe annet, men det er også hinsides legedom!
Jesus sier om det, ved et tilfelle: "Men det som går ut av munnen, det
kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra
hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd,
spott. Disse ting er det som gjør mennesket urent. Men å ete med
uvaskede hender gjør ikke mennesket urent." (Mt. 15,18-20).
Nå taler vi som Guds ord, og ikke det som det naturlige menneske
liker å høre om seg selv.
Dette ser altså Han, men det virker ikke vrede hos Ham, men medynk!
Han vil så inderlig fri mennesket fra dette, slik at det kan bli det Han
skapte det til å være. Men hvordan - når dette hjertet ikke kan leges?
Du leser det i teksten her: Det skulle komme en unnfanget ved Den
Hellige Ånd - det vil si, en som selv var ren, og "du skal gi Ham navnet
Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder," hører vi
engelens ord her. At Han heter Jesus knyttes altså direkte opp
til dette, at Han skal frelse oss fra våre synder. Hva innebærer så
dette navnet? Det er et navn - i motsetning til lovens strenge bud - til
å berolige synderen.Se, Gud er med oss! Det er hva navnet betyr:
Den ved hvem Gud frelser syndere! Eller rett og slett: Guds frelse!
Det er jo også hva Jesus sier med rene ord: "Jeg er kommet for å
kalle syndere!" (Mt. 9,13). Og som apostelen vitner om Ham i 1
Tim 1,15: "Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus
kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den
største."
Altså, ikke for å dømme syndere, men frelse!
Hvordan? Her er vi ved et springende punkt - her går en skillevei midt
gjennom kristenheten! Noen oppfatter det slik at Han kom for å ta synden
bort fra oss, ved at Han likesom tar den ut av oss, slik at vi blir
stadig bedre mennesker - eller bedre syndere, om du vil. Vi blir likesom
stadig mindre syndere, og mer hellige. Slik kan du høre mange
vitnesbyrd: Gud løste meg fra det og det! Fint det om Gud har løst deg
fra enkelte grove ytre synder, for at du i det hele tatt skal kunne
fungere, men det er ikke slik Han frelser deg fra dine synder, men ved
soning! Han har gjort soning for dine synder! Han har tatt dem på
seg - tatt hele ansvaret for dem - og naglet dem til korsets tre! Det er
en helt annen vei! Den ene taler om en gradvis frelse, den andre om en
frelse i ett nu! Den ene flokken går på en religiøs vei til fortapelsen,
med alt annet som er utenfor Jesus, den andre flokken går på Guds vei
til himmel og salighet - ja, har allerede fått del i det her og nå, mens
de ennå vandrer på jord! De har rett og slett tatt sin tilflukt til Ham
som kom og gjorde opp deres regnskap!
"Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn." (v.23). Jomfruen,
leser vi her. Altså en som ikke visste av mann, som hun selv sier, da
hun får budskapet om at hun skal føde Guds Sønn. (Luk. 1,34). Det er de
i dag som vil oversette dette med en ung kvinne. Du må aldri låne
øret til det, for det er et direkte angrep på Jesus selv. Han gjøres til
noe annet, og mindre enn hva Han i virkeligheten er, og ender opp som en
som det ikke er frelse i.
Men det er jo ikke noe underlig ved at en ung kvinne føder et barn.
Det skjer jo hele tiden! men hvorfor må det nødvendigvis være så
underlig da? sier du kanskje. Jo, fordi dette skulle være et tegn
for folket! Selvfølgelig mer enn et tegn - Han måtte unnfanges ved Den
Hellige Ånd, for at Han skulle være ren for synd selv, så Han dermed
kunne gjøre soning for oss - det vil si: Gå i vårt sted! Men også et
tegn! Det var kongen i Israel, Akas - en ugudelig konge, som fikk
lov til å kreve et tegn av Herren, noe han avviste under en påtatt
ydmykhet. I virkeligheten led han under det samme som så mange andre, en
ønsker ikke Gud for nær innpå seg - får en beviset på Hans eksistens får
det jo konsekvenser for en! Og da leser vi hos Jes 7,10-14: "Og Herren
ble ved å tale til Akas og sa: Krev et tegn av Herren din Gud!
Krev det i det dype eller i det høye der oppe! Men Akas svarte: Jeg vil
ikke kreve noe og ikke friste Herren. Da sa profeten: Hør da, dere av
Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også
tretter min Gud? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se,
en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet
Immanuel." Som altså betyr: Gud er med oss!
Så, min venn, hør hvordan teksten vår begynte - ta det til deg
akkurat som det står, og ikke la noen rokke ved det for deg, for det var
for deg Han gjorde dette - hør!: "Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik
til." (v.18a). Det gikk nettopp slik til! Hvordan? "Hans mor,
Maria, var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen" -
med andre ord en jomfru! - "viste det seg at hun var med barn,
ved Den Hellige Ånd." (v.18b).
Fornektelse av dette er å forkynne en annen Jesus, enn Ham sim
Faderen sendte til jord. At det gikk slik til som vi leser her, er
avgjørende for om det er frelse for deg i Ham! Det er ikke frelse i noen
annen Jesus, enn Ham som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, og født av
jomfru Maria! Men i Ham er det til gjengjeld frelse for alt som heter
menneske på jord. For alle som ved sannheten vil la seg overbevise om
hjertets sanne tilstand, og frelsen i tilflukten til Jesus, Guds Sønn,
og Guds Lam!
Noen annen vei finnes jo ikke!
E.K.
|
