Gå og forkynn!

Mrk. 16, 14 - 20

   14 Til sist åpenbarte Han seg for de elleve selv, mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og for deres hårde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett Ham etter at Han var oppstått. 15 Og Han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! 16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. 18 De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. 19 Så ble Herren Jesus, etter at Han hadde talt dette til dem, opptatt til himmelen, og Han satte seg ved Guds høyre hånd. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.

   Dette er en farlig tekst! Går det an å si at noe Jesus har sagt er farlig? Ja visst! Peter skriver også i sitt brev om noe av det Paulus har forkynt og skrevet, at det er farlig for noen. Vi leser i 2 Pet 3,15-16: «- og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang.» Det er denne vrangtolkning som fører til undergang!
   Var vi oss dette mer bevisst, hadde vi nærmet oss Guds ord med en større ydmykhet - Herre, lær meg du!

   Denne teksten vi nå har lest, den er som kjent elsket av visse åndelige retninger, som har fokus nettopp på tegn og under, som om tegn og under i seg selv hadde noen virkelig betydning og var noe troens bevis. De onde åndsmakter kan også gjøre tegn og under. Det står om dette, når det tales om den siste tid før antikrists fremtreden, at «den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under.» (2 Tess. 2,9). Det vi si, at djevelen - løgnens makt - kan etterligne dette. Derfor er og blir det selve forkynnelsen som blir det avgjørende!
   Når dette altså kan etterlignes av den onde selv, hvordan vil du da stille deg til det, du som er fokusert på tegn og under? Dette bruker djevelen for å føre vrang lære - det vil si, et annet evangelium inn i menigheten. Korintermenigheten var en slik menighet hvor dette skjedde - det var særlig dette med tungetale som var i sentrum der, og Paulus som ikke var imot tungetalen må si til dem: «Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden?» (1 Kor. 14,23). Er det ikke nettopp dette vi ser så mye av i dag? De oppfører seg jo som om de har gått fra forstanden, og i mange tilfelle er det nok også nettopp det som er saken.
   Paulus taler til denne menigheten slik, at vi forstår, det var langt alvorligere ting på gang enn at de ukyndige og vantro kunne tro de var gått fra forstanden. Hadde det enda bare vært det, selv hvor ille det var i seg selv, men han skriver til dem dette alvorlige: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.» (2 Kor. 11,3-4).
   Det var altså dette som nå var i ferd med å skje i menigheten, fordi de hadde fått feil fokus! De var i ferd med å gå tapt! For er det frelse i en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium? Nei, det er jo ikke det! Merk deg hvordan apostelen formulerer seg her: "- om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått." Ikke før har fått! Det er jo nettopp slik de kommer i dag også: Kom hit, så skal du få Åndens fulle fylde! En ånd som du før ikke har fått, sies det til mennesker som alt er kristne!
   Hvor stammet dette fra? Ja, du som er åndelig opplyst, du vil umiddelbart svare: Fra den onde! Ja visst! Men hvem brakte det inn i menigheten? Paulus skriver videre i samme sammenheng - og det viser oss dette: «Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis!» (v.5). «Disse veldige apostlene!» Er det ikke som hentet rett ut av vår tid? Det er som forkynneren sier i sin bok: «Det som har vært, er det som skal bli. Det som er hendt, er det som skal hende. Det er intet nytt under solen.» (Fork. 1,9).
   Og så sier Paulus noe mer til denne menigheten, noe som går tvert imot disse veldige apostlenes forkynnelse, og som vi skal gi nøye akt på: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor. 2,2).

   Men er det ikke Jesus som sier at disse tegn skal følge dem som tror? Jo visst - og det gjør det også, når og hvor Gud vil! Men hvor i Skriften leser du at disse sanne apostlene reiste omkring med noe helbredelsessirkus. Opptrådte de med giftslanger i hendene, og drakk de giftbeger for å bevise sin tro? Nei, de gjorde ikke det! De forkynte evangeliet! Og så hendte det at Guds Ånd også viste seg på denne måten, som da Paulus ble bitt av en giftslange på Malta, ristet den inn i ilden og ikke hadde det minste ubehag av det. Men han stilte seg ikke frem og ropte, se her, nå skal jeg ta disse giftslanger i hendene, og bevise min tro!

   Vi har noen slike «veldige apostler» også i vår tid - helst fra den anglikanske delen av verden, med en del avleggere her i Norge også. Dersom de nå har en så fantastisk stor tro som de hevder, er så opptatt av disse ting, og bruker det imot andre kristne - hvorfor gjør de ikke dette da? Hvorfor tar de ikke giftslanger i hendene og drikker gift for å bevise sin tro? Hvorfor har de bare plukket ut noe?
   Hør du!: Om Gud ville at jeg skulle reise de neste ti år og forkynne Hans ord, og jeg ble bitt av en slange, så ville ikke det ha skadet meg, for en giftslange kan ikke hindre Guds vilje. Da Paulus kom i denne veldige stormen, som førte til at de strandet på Malta, da visste Paulus at han ikke skulle gå under der i havet, for Gud hadde sagt ham, at han skulle til Rom. Og han kom til Rom!
   Den Ånd Gud gir sine bærer flere fine navn, og ett av dem er sindighets ånd. Sindighet er vel ikke det første begrepet som slår deg, når du ser en del av åndsretningene i vår tid, dessverre.

   Jeg kjenner til atskillige tilfeller hvor mennesker er blitt helbredet på forunderlig vis, men det er farlig å lage en slik blest om dette, som det enkelte gjør, for det er evigheten det gjelder fremfor alt. Og likesom alt annet, er dette bare godt, i den grad det tjener dette formål. Og det blir det ikke alltid, altså, men det blir noe i seg selv, som tvert imot skyver selve evangeliet til vår sjels frelse i bakgrunnen. Det er slik forførelsen er. Den er ikke alltid plump og vulgær og lett gjennomskuelig, men Skriften taler tvert imot: «Han (Jesus) er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til Ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde» - og så kommer dette som vi særlig skal merke oss! - «for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.» (Ef. 4,11-14).
   «Kløkt i villfarelsens listige knep.» Merk deg det, du som ikke vil gå deg vill underveis!

   Det er særlig en ting du skal merke deg i denne teksten, for det er hva som er virkelig viktig her: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!» (v.15). Forkynn evangeliet!
   Evangeliet er ikke for dem som har stor tro! Evangeliet er ikke for dem som kan gjøre tegn og under i Jesu navn! Mange av dem skal jo bli forkastet på den siste dag, som mennesker Herren aldri har kjent. Det er Jesu egne ord! (Mt. 7,22-23). Evangeliet er ikke for dem som får til noe kristenliv, de kan ha noen trøst i. Nei, evangeliet er for dem som mangler alt!
   Tegn og under fulgte apostlene - ved enkelte tilfelle reiste de til og med opp døde - men innfor Gud manglet de alt. De hadde ett håp og én tro: Jesus Kristus og Ham korsfestet! «Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» (1 Pet. 1,19).

   Jeg har ikke kalt deg til tvil på Herrens ord nå, min venn - men at du må be Herren om sindighets ånd. Det skal du få! «For at du ikke lenger skal være umyndig og la deg kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.»

   Be til Gud, i Jesu navn, og du skal få!

E.K.