Eneste farbare vei!
Mrk. 14, 17 - 28
17 Da det var blitt
kveld, kom Han med de tolv. 18 Og mens de satt til bords og spiste, sa
Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg - en som
spiser sammen med meg. 19 Da begynte de å bli bedrøvet og si til Ham, en
etter en: Det er vel ikke meg? 20 Men Han sa til dem: Det er en av de
tolv, en som dypper i fatet sammen med meg. 21 Menneskesønnen går bort,
som det står skrevet om Ham. Men ve det menneske som forråder
Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var
født. 22 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød. Han velsignet det og
brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. 23 Og Han tok en
kalk, takket og gav dem, og de drakk alle av den. 24 Og Han sa til dem:
Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange. 25 Sannelig
sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintrs frukt før den dag jeg
drikker den ny i Guds rike. 26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut
til Oljeberget. 27 Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for
det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spredes. 28 Men etter
at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
Like på denne teksten får vi Peters
vel kjente protester mot Jesu ord, og frimodige forsikringer og løfter
fra hans side om at han aldri vil ta anstøt av Jesus eller svikte Ham -
koste hva det koste vil.
Det er mange som kan komme til å si noe feil i forkynnelsen, eller
vitnesbyrdet, fordi de ikke har den nødvendige kunnskap om det de der og
da taler om - men grunnsynet kan likevel være rett. Så er det på den
andre side slik, at det kan sies mye rett, fordi man har en viss
kunnskap, eller til og med stor kunnskap, men grunnsynet er ikke rett.
Grunnsynet! Merk deg det uttrykket! Når Herren tar seg av et
menneske, så bringer Han det ved sin sannhets Ånd til en erkjennelse.
Skriften kaller det sannhets erkjennelse! «- Han som vil at alle
mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse,»
leser vi i 1 Tim. 2,4.
Du har da ikke kunnskap om alle ting, men du har et grunnsyn! Og så
ser og vurderer du alt ut fra det.
Så kan du sitte å høre en som vitner, eller kan hende synger en
sang han har diktet - og du hører hans freidige løfter til Herren om å
følge Ham, og aldri svikte osv. Jeg vil! Og hva hører du da? Jo,
grunnsynet er feil! Vedkommende har ikke kommet til sannhets
erkjennelse! Og det var jo nettopp det som også var tilfellet med Peter
der han sto for Herren, og tok altfor store ord i sin munn.
I din vandring med Herren kommer du til den erkjennelse, at det ikke er
noe hos deg å stole på i denne sammenheng. Det er et fallent vesen. Det
som Skriften kaller kjødet! Kjødet - det er et ord som ikke kan
erstattes egentlig. De har jo forsøkt det i nyere Bibeloversettelser,
men det lykkes dårlig. Kjødet - det Skriften betegner ved det ordet, er
et vesen - et i utgangspunktet, og bunn og grunn, gudfiendtlig vesen. Et
vesen som ikke har sans for det som hører Gud til, men bare for det som
hører menneskene - det vil si, denne falne verden til. Og dette vesen er
du!
I Rom. 7,14, sier Paulus noe om hva det innebærer, når han
beskriver det kjødelig i møte med lovens åndelighet: «For vi vet at
loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under
synden.» Solgt til trell under synden! Det er min og din situasjon! Og
denne skapningen skal altså stå for den Hellige Gud og gi Ham løfter om
det ene og det andre, taler om lydighetshandlinger og jeg vet ikke hva.
Ja, det var åpenbart noe som manglet i grunnsynet hos Peter, der
han sto og la ut om sin egen fortreffelighet. Men helt uten sannhets
erkjennelse var disse disiplene likevel ikke, etter å ha vandret med
Jesus så vidt lenge. Det ser vi av deres reaksjon her, når Jesus taler
om at en av dem skal forråde Ham: «Da
begynte de å bli bedrøvet og si til Ham, en etter en: Det er vel
ikke meg?» (v.19). Også
Peter var med her.
De kjente altså seg selv så godt nå, at de virkelig fryktet for at
det kunne være dem. Enn du? Det var en sann bedrøvelse hos dem dette -
bortsett fra hos en. Han bare etterapet de andre. Han visste at det var
ham Jesus talte om. Å du, hvor uhyggelig det er - at et menneske kan bli
slik. Om fariseerne og de skriftlærde kan vi lese flere steder: «Da
yppersteprestene og fariseerne hørte Hans lignelser, skjønte de at det
var dem Han talte om.» (Mt. 21,45). «De søkte å gripe Ham, men
fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem Han hadde
talt om i lignelsen. Og de forlot Ham og gikk bort.» (Mrk. 12,12). «De
skriftlærde og yppersteprestene søkte nå med det samme å få lagt hånd på
Ham. Men de fryktet for folket. De skjønte nemlig at det var dem
Han hadde talt om i denne lignelsen.» (Luk. 20,19).
Ser du? Den samme ånd som var i Judas! De skjønte det, men tok ikke
konsekvensene av det. Det bare øket fiendskapet mot Jesus. Senere var
det Hans disipler som møtte dette fiendskapet, og i dag er det Hans
forkynnere, eller enhver kristen som våger å bære frem Ordet akkurat som
det står.
Du sitter og hører Guds ord forkynt, og du skjønner at det taler om
deg - avslører deg - men du slår deg ikke for ditt bryst, som disse
disiplene. Du bekjenner ikke din synd! Det er nemlig noe galt med
grunnsynet! Og når jeg taler om grunnsynet, så mener jeg ikke bare
en ren viten, en kunnskap, men kjennskap! Du har erfart
sannheten i Guds ord! Som den samaritanske kvinne ved Sykars brønn, som
etter sitt møte med Jesus går inn i byen og forkynner: «Kom og se en
mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være
Messias?» (Joh. 4,29).
Og så noe som i høyeste grad har med grunnsynet å gjøre - og som
forhåpentligvis skal sørge for at du ikke går tomhendt hjem fra møtet i
kveld: Hvorfor åpenbarte Jesus hennes syndefulle liv like opp i ansiktet
på henne? Jo, hør nå!: «Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds
gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så
hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann!» (Joh. 4,10).
Det var hva Jesus ville med henne - bringe henne dit at Han kunne
få gitt henne det levende vann! Syndenes forlatelse og det evige liv i
himmel og salighet.
Det er dette du også hører fra Hans munn i teksten vår: «Mens
de holdt måltid, tok Jesus et brød. Han velsignet det og brøt det, gav
dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. Og Han tok en kalk, takket og
gav dem, og de drakk alle av den. Og Han sa til dem: Dette er mitt blod,
paktens blod, som blir utgytt for mange.» (Joh.
4,10).
Her holder Han sin frelse frem for dem - det legeme som gis for
dem, og det blod som utøses til syndenes forlatelse for dem. Vi trenger
ikke noe mer til frelse, forstår du! Du trenger ikke noe mer enn hva
Jesus har gjort for deg, og gitt deg, i sin nåde! Ja, hva er det? «For
det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt
visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» (1 Kor.
1,30).
Var det noe som manglet her? Og hvordan kom vi i besittelse av
dette? Jo vi bøyde oss! Vi bestemte oss! Vi tok et standpunkt for Jesus!
osv. Å, hvor vi elsker dette JEG og VI! Nei, hør nå hva Ordet sier her:
«For det er Hans verk at dere er i Kristus Jesus!» Hans verk!
Ikke ditt!
Når et menneske hører det, kan det oppleve at noe reiser seg til
motstand inne i en. Eller en synes ikke noe om det. En vil altså ikke la
Gud stå igjen med all - all - ære! Det er kjødet! Det
er årsaken til at fariseerne og de skriftlærde gikk bort fra Jesus, når
sannheten ble åpenbar for dem, i stedet for å vende seg til Ham. Kjødet
seiret i dem! Det er årsaken til at Judas valgte sin forferdelige
vei til fortapelsen. Det var noe i dem som krevde livets rett, og de gav
det mat - kjødet!
Det er forfengelig. Det elsker å se seg selv i speilet, men tåler
ikke å bli skjøvet til sides, så en annen kan fylle hele speilet.
Men det er nettopp hva som er tilfellet i en kristens vekst her på
jord: «Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et
speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til
herlighet, som av Herrens Ånd.» (2 Kor. 3,18). Der ser du
helliggjørelsens grunn! Og hva leser vi ikke om det endelige møte med
Jesus: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret
hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like,
for vi skal se Ham som Han er.» (1 Joh. 3,2).
Hvordan skal vi bli Ham like? Hva forårsaker det? Jo, vi skal se
Ham som Han er!
«Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dag jeg
drikker den ny i Guds rike.» (v.25). Jesus holder her
frem for oss en fremtidsdag, folk! «Den dag jeg drikker den ny i
Guds rike.» Det kommer en dag!
Men skal du nå frem til den dag, da må du eie grunnsynet! Du
må leve i og vandre i sannhets erkjennelse! Jeg vet meg ikke noe annet
til frelse enn Jesus Kristus, og Ham korsfestet - for det er bare synd i
meg! «Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt!»
Alle! Her forutsa han deres store synd! De skulle svikte Ham i
den mest forferdelige situasjon - ansikt til ansikt med sine bødler. Men
det rørte ikke ved deres frelse, for den skulle Han sone for.
La nå synden være så fæl for deg som den nå er - men ikke la den
drive deg bort fra Jesus! Det er den synd det ikke er soning for! Du
vender deg jo da bort fra soningen! Det er ikke lett for et menneske å
komme til frelseren, når alt det ser er synd - kanskje av verste også -
for kjødet vil jo gjerne ha ære, men det er eneste farbare vei! Gud være
lovet!
E.K.
|
