Den saktmodige konge!

Mt. 21, 1 - 9

   1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: 2 Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. 3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem. 4 Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: 5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel - på trelldyrets fole. 6 Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. 7 De hentet eslet og folen, og la kappene sine på dem, og Han satte seg på dem. 8 Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde på veien. 9 Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

   Dette er jo hva vi gjerne kaller en påsketekst - men hva så? Er det noe en bare skal stanse for i påsken det da? Feirer ikke en sann kristen påske hele året igjennom - ja, hver eneste dag? Påske, som betyr forbigang. Vi har jo det sterke bilde på det fra Israels historie i Egypt, hvor dødsengelen - domsengelen - gikk forbi dem med sin dom, på grunn av blodet de hadde strøket på dørstolpene og det øverste dørtre. Dette blodet av de dyr Herren hadde utpekt, og som vi møter igjen i ren form, da vår Herre og frelser lider seg gjennom sine siste timer her på jord, på et kors utenfor Jerusalem - nettopp i påsken.
   Jeg vil spørre deg: Feirer du ikke denne forbigang hver eneste dag i ditt liv? Den dag, den time, den stund, da Herren vendte seg fra deg med sin dom, og lot den ramme Ham i stedet! Den dag da Han gikk deg forbi med denne fryktelige og evige dom, for det var en der som nå hadde tatt dine synder på seg. En som frivillig tok ansvaret for alt som heter synd og skyld på jord, slik at alt som heter menneske, nå kan bli frelst - ja, i grunnen er frelst! Om en da ikke kommer under den samme dom som Israel i sin tid, om hvem det heter: Men de ville ikke!
   Siden er det så mange millioner som har gått den samme veien etter dem, dessverre. Og så mange som gjør det i dag. Men hør hva Guds ord sier om det: «De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Hebr. 4,3).
   Tenk det! Alt var ferdig - og det «fra verdens grunnvoll ble lagt!» Alt er ferdig fra Guds side! Det gjelder deg som er her nå! De gjerninger som måtte til for at du skulle nå himmel og salighet, de har Gud gjort for deg! Derfor kan du bare bli frelst ved tro! Ikke ved gjerninger. Gjerningene er jo allerede gjort! Der kommer du og jeg for sent!
   Men da er jeg jo frelst da! Ja, i Jesus er du frelst! Din frelse ble jo fullført før du trodde det! Det er jo nettopp det vi tror - det er kristentro - at Gud har fullført frelse for oss.
   I Rom 8,3 har vi det fint og klart uttrykt: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.» Det gjorde Gud! Å, hvor tregt det går inn hos oss - at det som frelser oss, gjør oss til Guds barn, gjør oss til kristne, det er hva Gud har gjort for oss! Vi har ikke løftet en finger i den saken. Nei, om du gjør det, så kullkaster du hele frelsen for deg, for den har ikke sin grunn i dine gjerninger, men i Guds nåde - i Hans gjerninger.

   Dette er Jesus nå på vei for å fullføre - etter Guds uttrykte vilje - i teksten vår! De hyller Ham, ser vi - men de fleste av dem hadde ikke den minste anelse om hva Han var på vei til. Nemlig å fullføre all rettferdighet, som Han sier til døperen Johannes, da Han kom for å bli døpt av ham i elven Jordan. (Mt. 3,15).
   Men om Han nå har fullført all - all - rettferdighet, hva står da tilbake for deg å fullføre? Ser du? Tenk om disse menneskene hadde sett dette denne dagen! Da hadde de ikke stått noen dager etter i den flokken som ropte: Korsfest! Korsfest! Men nettopp det gjorde jo en stor del av dem.
   Bevar oss fra vrang lære! Det har vært bønnen i den kristne menighet opp igjennom i historien. Det er ting som i dag peker klart henimot, at man ikke er like bekymret for dette i kirken i vår tid, dessverre. Men hvorfor sto de der og ropte korsfest mot Gud selv? Jo, nettopp fordi de var gjenstand for og hyllet i vrang lære! De kunne ikke forstå at Han var den rette, for Han stemte ikke med deres lære! Og de som både ante og forsto, ville ikke ha noe med Ham å gjøre, fordi Han kom i veien for de privilegier deres lære gav dem! Det kan være en god og respektert stilling i samfunnet, en godt betalt stilling - jeg lever jo av dette! Eller bestemte, og kjære synder som den vrange lære tillater meg å leve i. Bort med Jesus, enten Han er Guds Sønn eller ikke!
   Å, dette så «de gamle.» Derfor ba de: Frels oss - bevar oss - fra vrang lære! For det er en åndelig tilstand! Men den er ikke av Guds Ånd!

   Disse menneskene vi leser om i teksten vår - vi vil umiddelbart si, at de feiret Jesus. Alt det ytre, alt de foretok seg, og som sprang ut av deres hjerter der og da, tyder jo på det. Men i virkeligheten feiret de ikke Jesus i det hele tatt - de feiret sitt eget vrange bilde av Ham! Når Han viste seg å ikke være slik som de hadde tenkt seg, står de som vi ser av Skriften, noen dager senere og roper: Korsfest! Korsfest! Og også det ut av deres hjerter! Dette vårt hjerte, det søker jo alltid sitt eget - ikke Gud! Ikke Gud og Hans vilje!

   Men det var vel grunn til å spørre: Han som kommer i Herrens navn - hvorfor rir Han på trelldyrets fole? Hvorfor talte profeten om en konge som skulle ri på trelldyrets fole? (Sak. 9,9). Hvordan kunne de da ha den ideen, at Han skulle være en slik Messias, som skulle legge hedningerikene under seg på en høyst verdslig måte? Hyllet i vrang lære - noe som førte til at de slo Ham i hjel! Det samme skjer jo i dag - Jesus blir støtt ut av så mange som hevder å representere Ham. De tar gjerne Jesu navn i munnen, men forkaster på samme tid Hans ord.

   Jesus åpenbarer to sider ved sin person i teksten her. Først leser vi: «Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem.» (v.2-3).
   Hva er det som åpenbares i dette? Jo, den Allmektige Guds Sønn!
   Og så leser vi videre: «Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel - på trelldyrets fole.» (v.5).
   Hva er det som åpenbares i dette? Jo, den som var kommet som en tjener for oss - for å frelse oss ved sin tjeneste, er altså den høyeste Gud, som stiger ned under alt som heter menneske på jord, for å kunne berge alle!
   Jeg skal lese noe underlig for deg nå - noe utrolig, noe om din fremtid, noe du skal oppleve en dag, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus Kristus og Ham korsfestet. Det er Jesus selv som sier dette: «Salige er de tjenere som Herren finner våkne når Han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem.» (Luk. 12,37).
   Kan du forestille deg en slik situasjon? Neppe! Men det sto noe her: «De tjenere som Herren finner våkne når Han kommer!» Er du våken? Dette er ikke tiden for å slumre og sove - men å, så snart det går i vårt velstands-Norge!

   Feire, hva er det for noe? Vi sier gjerne at vi feirer 17 mai. Ja, du stiller gjerne opp. Det er jo en tradisjon. Du kan gjerne røres til tårer over barnetoget, rives med av feststemningen, og når dagen er til ende kan du vitne om at det har vært en god og begivenhetsrik dag - men har du feiret 17 mai? Det denne representerer altså? Nei, ikke nødvendigvis!
   Hva vil det da si å feire Jesus? Å feire påske? Å feire jul? osv. Jo, det er jo at hjertet beveges ved hva Han er, ved hva disse høytidene representerer. Dersom jeg i det denne teksten forteller, ser Ham som er kommet fra himmel til jord, med det ene mål for øye å åpne himmel og salighet for meg, ved å gi seg selv i mitt sted - for å utøse sitt blod til syndenes forlatelse for meg, da begynner mitt hjerte å feire Ham!
   Kanskje sitter du da, og tenker at feire det har å gjøre med glede, salige følelser og henrykkelse - mens du nærmest må ta til tårene fordi du finner hjertet så kaldt og likegyldig. Men likevel kan du være i en stilling, hvor du feirer Jesus mer enn mange av disse som løfter hendene og synger lovsanger - for mitt i alt er ditt vitnesbyrd: «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste!» Du ser det som denne flokken ikke så - hvem Han er, og hvorfor Han kom til Jerusalem denne dagen, nemlig for å gjøre soning for ditt kalde, likegyldige og egosentriske hjerte!
   I Luk 10,23, sier Jesus til sine disipler: «Salige er de øyne som ser det dere ser!» Men hør også hva Han sier om den ytre feststemning og virak, fra mennesker som ikke har disse salige øyne: «Jeg hater og forakter de høytider dere feirer, og festene dere holder byr meg imot.» (Am. 5,21).
   Det er grunn til å be, også i dag: Bevar oss fra vrang lære! Det står om livet - det evige!

E.K.