Læreren til rettferdighet!
Joel 2, 21 - 27
21 Frykt ikke, du åkerjord! Fryd deg og vær glad! For store ting har
Herren gjort. 22 Frykt ikke, dere markens dyr! For beitene i ødemarken
grønnes. Trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir av sin rikdom.
23 Og dere Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For Han
gir dere læreren til rettferdighet, og så sender Han regn ned til
dere, tidligregn og senregn, som før. 24 Treskeplassene blir fulle av
korn, og pressekarene flyter over av most og olje. 25 Jeg godtgjør
dere de år da vrimleren åt opp alt - og slikkeren og ødeleggeren og
gnageren, min store hær, som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal ete og
bli mette og prise Herrens, deres Guds navn, Han som har handlet så
underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
27 Og dere skal kjenne at jeg bor midt i Israel. Jeg er Herren deres
Gud, og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.
Det var
mange falske profeter i Israel - og det gjennom hele historien. Til
tider vrimlet det av dem. Du har vel lest om profeten Elias' møte med
Ba'alsprofetene på Karmelfjellet - der møtte det opp 450 av dem. Og
altså én Herrens profet!
Også den nytestamentlige menighet skal oversvømmes av falske
profeter, falske vitner! Oversvømmes? Nei, det vil vel bare dreie seg
om en og annen? La oss bare høre hva Ordet sier om det - først et ord
av Jesus selv: «Mange falske profeter skal stå frem, og de skal
forføre mange.» Her brukes ordet mange to ganger - mange skal
forføre, og mange skal bli forført!
Og så fra apostelen Johannes: «Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men
prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i
verden.» (1 Joh. 4,1). Der møtte du ordet igjen: Mange! Skal vi
se den gammeltestamentlige menighet som forbilledlig - ja, så vil
disse være i et klart flertall!
Det er så snart for oss å ta feil, når det gjelder de falske
profeter. Vi vet noe som særpreget dem: «Dets profeter stryker over
med kalk for dem.» (Esek. 22,28). De skjønnmaler situasjonen altså!
Som vi også leser hos profeten Jeremia: «De leger mitt folks skade på
lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.» (Jer.
6,14 og 18).
Men nå skal du høre hva Herren selv forkynner gjennom sin profet
Jesaja: «Herren skaper leppers grøde. Fred, fred for fjern og nær,
sier Han.» (Jes. 57,19).
Ja men, er ikke det samme budskap da? Jo visst! Derfor er det så
snart for oss å ta feil! Mange er direkte redde for å tro evangeliet
slik som det faktisk lyder, for da tror de det må være noe galt! Men
hvis de bare kan få et snev av streng forkynnelse - ja, da tror de det
er rett! Så har de fred med Gud - tror de - i de tider da det synes å
lykkes for dem, men ufred og angst, når det går dårlig - ja, kan hende
rent på tvers, som han skriver i sangen sin, Marius Giverholt. De ser
ikke at dette er den fred som verden gir, og at de er fremmede for
Jesu fred!
Ja vel, hva var det så med disse falske profeter? Det var ikke
dette at de forkynte fred - men det grunnlag de forkynte fred på! Merk
deg grunnlaget! De forkynte at Gud var fornøyd med folket! At
Han var fornøyd med deres gjerninger og ofringer! At når de bare
gjorde dette som var dem påbudt, så var Gud på sin side tilfreds med
det! De forførte altså folket til å tro, at Gud var fornøyd med deres
lovgjerninger! Vi taler ikke nå om Ba'alsprofeter, som jo var
regelrett avgudsdyrkere, men slike som talte i Herrens navn. De
forkynte heller ikke for folket hva disse ofringene i Israel egentlig
talte om. Det var jo fordi de ikke skjønte det selv!
Mange av disse profetene var rene «matprester» - de spådde og
profeterte for penger og gaver. Men for manges del var det ikke ren
ond vilje som lå bak - de trodde selv at de virkelig var prester og
profeter, og at det de forkynte virkelig var Guds ord. Men det var noe
de manglet - det som Herren talte om i teksten vår: «- læreren til
rettferdighet!» Den Hellige Ånd! Sannhetens Ånd, som Jesus vitnet om.
«For Han gir dere læreren til rettferdighet,» leser vi her. Et
profetisk ord! Hør nå hva Jesus sier til sine disipler: «Når
talsmannen kommer, Han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal Han vitne om meg.» (Joh.
15,26). Da ser du vel hvem Han er, Han som nevnes i teksten vår?
Men Han sa noe bestemt om denne læreren Han skulle sende folket
sitt - Han er læreren til rettferdighet! Det var jo dette som
manglet de falske profeter - de forkynte ikke omvendelse! De forkynte
ikke Guds rettferdighet! Og dette lå det meste av Israel under på Jesu
tid også. Apostelen Paulus forkynner jo om sine frender etter kjødet,
jødene: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at
de må bli frelst. For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet
for Gud, men uten den rette forstand. Da de ikke kjente Guds
rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de
seg ikke inn under Guds rettferdighet.» (Rom. 10,1-3).
Det var jo noe de åpenbart manglet, ikke sant? Nemlig «læreren til
rettferdighet!» Hadde de eid Ham, da ville de også sett det apostelen
vitner om videre i det 4 vers: «For Kristus er lovens endemål, til
rettferdighet for hver den som tror.» (Rom. 10,4).
Det var jo også dette Luther opplevde, og som forårsaket hele
reformasjonen. Han så det som står i Rom. 1,16-17: «For jeg skammer
meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver
den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det
åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den
rettferdige av tro, skal leve.»
Hvem var det som gjestet den arme munken i hans nød her? Jo, det
var «læreren til rettferdighet!» Han som overbeviser deg om Jesu navn,
slik profeten Jeremia åpenbarer det: «I Hans dager skal Juda bli
frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navn som Han skal kalles med:
Herren, vår rettferdighet.» (Jer. 23,6). Det er Jesu navn!
Rop det ut!
Luther ble satt fullkomment fri ved dette synet - og som allerede
nevnt, hele reformasjonen til frelse for tusener på tusener, om ikke
millioner, fulgte av dette ene, at evangeliet fikk lyse - i all
sin herlighet, vil vi tilføye!
Det fins flokker av «kristenfolk» - og da setter jeg begrepet
kristenfolk i hermetegn - som likesom viker tilbake, når evangeliet
blir forkynt «for fritt,» som de gjerne kaller det. De er redde for
det! Hva er det som mangler disse menneskene? Det kan jo ikke være noe
annet enn «læreren til rettferdighet!» Og da er det alvor!
La oss høre noe av hva Jesus vitner om denne læreren!: «Men
talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, Han
skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt
dere.» (Joh. 14,26). Hva har Jesus sagt om din frelse da?: «Det er
fullbrakt!» (Joh. 19,30).
«Når talsmannen kommer, Han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal Han vitne om meg.» (Joh.
15,26). Døperen Johannes - han som hadde Den Hellige Ånd fra mors liv
av (Luk. 1,15) - han vitnet om Jesus, og hør!: «Se der Guds lam, som
bærer verdens synd!» (Joh. 1,29). Og: «Jeg har sett det, og jeg har
vitnet at Han er Guds Sønn!» (Joh. 1,34). Det er altså ingen ringere
enn Guds Sønn som har båret dine synder! Det vitner «læreren til
rettferdighet» Og så Jesu egne ord igjen: «Men jeg sier dere
sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg
ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da
skal jeg sende Ham til dere.» (Joh. 16,7). Det er altså til gagn for
oss, at Han kommer til oss - for da får vi se det som blir oss til
frelse!
Og vi må jo også ha med oss det Jesus sier om Hans oppgave i
forhold til verden - hva Han skal overbevise dem om. Synd,
rettferdighet og dom! Og så sier Han noe om hva synd er: «Om synd,
fordi de ikke tror på meg.» (Joh. 16,9).
En ting er alle disse forførte mennesker, som tror de har Den
Hellige Ånd, selv om de trosser Hans tale om synd, og lever fritt i
det Guds ord forbyr - noe enda mer tragisk er da alle de mennesker i
den troende forsamling, opp gjennom hele historien, som har tatt det
hele alvorlig, har innrettet seg etter det de har sett i Guds ord -
ja, til og med dødd som martyrer, men ikke har lært hva rettferdighet
for Gud er!
Hvordan kan du leve med Gud, men ikke tror det Sannhetens Ånd -
nådens Ånd - forkynner deg om Ham! Hvordan kan du ha del i
rettferdighet for Gud, om du ikke tror det «læreren til
rettferdighet,» forkynner deg!
«Fryd deg og vær glad! For store ting har Herren gjort. - Og dere
Sions barn, fryd og gled dere i Herren deres Gud! For Han gir dere
læreren til rettferdighet, og så sender Han regn ned til dere,
tidligregn og senregn, som før.»
Hør det nå en gang til: «Han gir dere læreren til rettferdighet, og
så sender Han...!» Det vil altså si, når de har lært Guds
rettferdighet å kjenne, og har fått del i den! Da strømmer
velsignelsen ut over dem! For det er jo i Ham, Jesus Kristus,
velsignelsen er! Det er i Ham vi er velsignet!
Hva er det egentlig vi leser om da? Jo, vi leser om sann
omvendelse! Det er noe Herren virker i et menneskes liv, idet Han
overbeviser det om sin rettferdighet - den som er åpenbart oss, i
evangeliet! (Rom. 1,16-17).
«Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.» Det nevnes her to
ganger like på hinannen! Aldri i evighet! Hør det! Aldri, og i
evighet! Det skal ikke kunne skje! For du har ved Den Hellige
Ånds virke og opplysning, tatt din tilflukt til Ham, som er
sannheten!
Hvem er Han som sørger for at folket ikke blir til skamme? Hvem er
Han det vitnes slik om i Det Gamle Testamente? Vi skal lese noen ord
fra Det Nye Testamente til slutt - og så får du se om det er noen
grunn til denne glede og fryd Ordet taler om: Joh. 3,15 og 16 «- hver
den som tror på Ham, skal ha evig liv.»
Joh. 3,18: «Den som tror på Ham, blir ikke dømt.»
Ap.gj. 10,43: «- hver den som tror på Ham, får syndenes
forlatelse ved Hans navn.»
Rom. 4,24: «- vi som tror på Ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra
de døde - skal få rettferdigheten tilregnet!»
Rom. 9,33: «Se, jeg legger i Sion en snublestein og en
anstøtsklippe. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.»
Rom. 10,11: «For Skriften sier: Hver den som tror på Ham, skal
ikke bli til skamme.»
1 Pet. 2,6: «Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og
dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.»
Men alt dette visste du vel? Ja men, så gled og fryd deg i dette!
Det er ikke farlig! Men det er farlig å la det være!
«Og om hvem var det Han sverget at de ikke skulle komme inn til
Hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro? Så ser vi
da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.»
Kunne ikke komme inn! «La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen
av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å
komme inn til Hans hvile, gjelder ennå.» Hørte du det? Gjelder ennå!
«For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men
Ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved
troen var smeltet sammen med dem som hørte det. For det er vi som
kommer inn til hvilen, vi som tror.» Vi som tror! «Han sa jo: Så
sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og
dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll
ble lagt.» (Hebr.3,18-19; 4,1-3). Hva gjerninger er det som blir krevd
av deg da?
Å du, for et budskap! «Gjerningene var fullført fra verdens
grunnvoll ble lagt.»
Ja men, jeg vil jo ikke være vantro, sier du. Men da er du det vel
ikke heller da? Men jeg er så usikker på min tro! Ja men, det er ikke
det Guds ord kaller vantro! Hør her: «- dem som ikke hadde villet
tro.» Som ikke ville!
Jeg er også usikker, om jeg ser på min tro - men du er vel ikke
usikker, om du ser på Ham du tror på!
La oss be om dette: «Herre, gi oss læreren til rettferdighet!»
E.K.
|
