Herren tilgir!
Jes.
12, 1 - 6
1 På den dag skal du si:
Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte
opp, og du trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og
frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg
til frelse. 3 Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder. 4 Og
dere skal si på den dag: Takk Herren! Påkall Hans navn! Kunngjør Hans
gjerninger blant folkene, forkynn at Hans navn er opphøyet! 5 Syng
Herrens pris, for herlige ting har Han gjort! La hele jorden få vite
det! 6 Rop høyt og juble, dere som bor på Sion! Stor er Israels
Hellige midt iblant dere!
«Stor er
Israels Hellige midt iblant dere!» (v.6b). Tror vi virkelig det? Midt
iblant oss! Nå! Men det er jo det du og jeg er så avhengig av å
få et rett blikk på. Ja, Han er midt iblant oss nå! I sitt Ord,
og ved den Ånd Han nettopp ved sitt Ord, har latt bo i de troendes
hjerter. Han sier jo dette velkjente ordet: «For hvor to eller tre er
samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Mt. 18,20). Betyr
det at Han kommer til da? At Han likesom kommer på besøk til oss? Nei,
Han bor ved troen i våre hjerter! (Ef. 3,17). Og som Paulus forkynner
oss: «Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre
hjerter, som roper: Abba, Far!» (Gal. 4,6).
Den Hellige Ånd er altså Guds Sønns Ånd! Det er Jesu Kristi Ånd!
Det vil altså si - Jesus Kristus selv. Han er også Guds - Faderens
- Ånd. Da er vi altså inne på treenigheten, som Skriften lærer klart
om, men som er umulig for oss å forstå, fordi vi ikke kan forstå Gud,
men som du aldri må forsøke å dele opp, som enkelte gjør det. Det mest
utbredte i vår sammenheng har du nok hørt mer enn en gang - at du kan
ha tatt imot Jesus, men ennå ikke har Ånden. Iallfall ikke i fullt
monn. Dette er løgn! Ånden er ikke en innflytelse, en upersonlig
kraft, Ånden er en person, Ånden er Gud! Og Åndens oppdrag er
fremfor alt dette å peke på, og herliggjøre Jesus for oss. Forklare
Jesus rett og slett. Men også - og det er nærmest borte fra
forkynnelsen i dag - å levendegjøre vår egen og alt i denne verdens
udugelighet i denne sammenheng. Vi er rett og slett fortapte i oss
selv! Og noe veldig viktig her - for det er ofte her vi blir lurt -
også etter at vi er blitt kristne! Vi er fortsatt fortapte i oss selv!
Derfor forkynner Jesus oss - og da må du følge nøye med, for dette er
viktig: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver
gren på meg som ikke bærer frukt, tar Han bort. Og hver den som
bærer frukt, renser Han, for at den skal bære mer frukt. Dere
er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i
meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg
selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke
dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere
er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye
frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir
i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem
sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i
meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal
få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og
dere skal bli mine disipler. Likesom Faderen har elsket meg, så har
jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.» (Joh. 15,1-9).
La du merke til hva Jesus så sterkt poengterer her, igjen og igjen?
Bli i meg! Og at det er Faderen som tar bort, eventuelt,
og at det er Faderen som renser.
Hvor er du midt oppe i det hele? Du er den som mottar! Du er
den som får! Du er den som renses! Du er den som
fylles! Og hva er så betingelsen, om vi skal bruke et slikt ord i
denne sammenheng? Jo, at du blir i Ham! Han sier også her hvordan det
går til: Ved at Hans ord blir i deg! Han sier også hva dette ord er,
og dermed også hva det vil si å bli i Ham: Ordet om Hans kjærlighet!
Den du ser åpenbart i full blomst på Golgata! Derfor avslutter Han med
å si: «Bli i min kjærlighet.»
Når du
begynner å se dette, «på den dag skal du si« - som Jesaja peker
på her -: «Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din
vrede hørte opp, og du trøstet meg. osv.» (v.1).
Hva er det som trøster min sjel - jeg som er og blir en synder i
meg selv, og så ofte får kraftige minnelser om det? Jo, det enkle og
likefremme evangelium: «For så» - altså på denne måte - «har Gud
elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som
tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3,16).
Han gav sin Sønn, nettopp fordi jeg er slik som jeg er. Så skal jeg
altså bli frelst på denne måte! Det er Guds vei! Veien er Jesus! (Joh.
14,6). Dette er Ordet du er kalt til å bli i!
Du forstår, at når et menneske har fått tro evangeliet som en
synder, da kommer djevelen på et nytt vis - da hvisker han deg i øret,
eller kan hende roper deg inn i hjertet, ikke minst ved falske
forkynnere, at nå må det jo bli noe ut av deg, om du skal bli frelst -
det vil si, nå frem! Nei, min venn, du er allerede nådd frem! Bare bli
i det, sier Ordet! Det som kan hindre deg i å nå helt frem, det er
ordet om at det må noe mer til. Nei, om du resten av livet bygde med
tre, høy eller strå, så blir du dog frelst, vitner Ordet. (1 Kor.
3,15). Som gjennom ild riktignok, men dog. Frelsen mister du ikke av
den grunn, for frelsen er i Jesus, og ikke i noe byggverk fra din
side, hva Ånden har fått utrettet ved eg o.l. Men jo mer du vokser i
nåde og kjennskap til vår Herre Jesus Kristus, jo mer bygger du med
edelt materiale.
Men du vet, om frelsen blir noe du må ta vare på, noe som likesom
kan glippe når som helst, da blir det tungt å være en kristen. Nei,
gleden i Herren skal være vår styrke! (Neh. 8,10). Hans fullkomne
frelsesverk!
Det var dette Jesaja her taler om å øse vann av - frelsens
kilder. (v.3).
Igjen, la
oss minne hverandre om dette: «Stor er Israels Hellige midt iblant
dere!» (v.6b).
Merk deg denne gleden i profeten. Vi taler gjerne om at vi lever i
en mørk tid åndelig sett, i dag. Iallfall i vårt land. Og det er sant!
Men hva slags tid tror du Jesaja levde i? Det var en av de mørkeste
epoker i Israels historie. De var på full fart imot dommen, på grunn
av det store frafall, syndeliv og avgudsdyrkelse. Du kan si at Guds
vredesdom sto nå like utenfor døren. Jesaja er den det refereres til i
Hebr. 11,37, som ble gjennomsaget. Han hadde sin glede et annet sted -
i Herren og Hans underfulle frelse! Denne Gud som nå står for døren
med sin vredesdom, er den samme Gud som ikke sparer sin enbårne Sønn,
for at synderen må bli frelst og få leve! Men her må en omvendelse
til. Forkaster du veien til redning - ja, så velger du veien til
undergang! Det sier Jesus allerede i Ordsp. 8, der Han fremstår som
visdommen: «Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig
er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag
etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg,
finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg,
skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.» (Ordsp.
8,33-36).
Jesaja hadde
funnet brønnen med det levende vann - Herren hadde ført ham til den,
som David uttrykker det i Salme 23,6: «Han lar meg ligge i grønne
enger, Han leder meg til hvilens vann.» Hvilens vann! Min venn,
har du blitt ledet til hvilens vann?
Jo da, vi
ser vår mørke tid. Men om det er alt vi ser, eller det vi fremfor alt
ser, da vil vi snart bli oppslukt av dette mørket selv. Vi er i behov
av å se Ham, som er lyset som skinner i mørket! Da er det en helt
annen ånd, enn mismotets og motløshetens ånd, som vokser frem - nemlig
krafts og kjærlighets og sindighets ånd. (2 Tim. 1,17).
Herren tilgir! Har du ikke hørt det? Herren tilgir deg! Hør
bare hva profeten bærer frem her: «Du var vred på meg, men din vrede
hørte opp, og du trøstet meg.» (v.1). Og så følger han på med noe, som
er selve hemmeligheten i dette - denne kostelige perle. For vi spør
jo: Hva var det som fikk Hans vrede til å høre opp, slik at Han i
stedet for å dømme synderen, nå tilgir og trøster ham? Jo, hør: «Se,
Gud er min frelse!» (v.2). Gud er min frelse! Kan du fatte det?
Nei, men du kan se på Golgata, og høre Guds ord om hva som skjedde
der. Dette er årsaken til profetens glede, og forhåpentligvis også
årsaken til din!
E.K.
|
