Min del for evig!
Slm.
73, 21 - 28
21 Når mitt hjerte var
bittert, og det stakk meg i mine nyrer, 22 da var jeg ufornuftig og
forstod intet. Som et dyr var jeg imot deg. 23 Men jeg blir alltid hos
deg, du har grepet min høyre hånd. 24 Du leder meg ved ditt råd, og
deretter tar du meg opp i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i
himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. 26 Om
enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og
min del for evig. 27 For se, de som holder seg borte fra deg, går til
grunne. Du utrydder hver den som er utro mot deg*. 28 Men for meg er
det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren
Herren for å fortelle alle dine gjerninger.
* i utroskap bryter pakten med deg.
Når mitt
hjerte var bittert! Det er så mye som kan gjøre et menneskes hjerte
bittert. Savn som ikke blir innfridd. Livet ble ikke slik som en hadde
ønsket. En har blitt utsatt for noen urett o.l.
For Asaf - som har skrevet ned denne salmen - var det dette, at han
så det gikk de hovmodige ugudelige vel, mens han møtte så mange
gjenvordigheter i livet - ting han gjenkjente som Herrens tukt. «Ja,
forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld.
Likevel ble jeg plaget hele dagen, hver morgen kom til meg med tukt.»
(v.13-14). Så ble hjertet bittert!
Vi kan også bli ført inn i lignende tanker, når vi ser at mennesker
som åpenbart begår urett synes å ha lykke på sin vei, mens du som
gjerne vil gjøre det som er rett for Gud, lider urett, og møter så
mangt du ikke kan forstå er av Gud - eller hvorfor du må oppleve
dette!
«Jeg tenkte etter for å forstå dette,» skriver han. (v.16). Ja, er
det ikke nøyaktig slik vi er stort sett - vi forsøker å forstå det? Og
det ut fra oss selv!
Men så skjedde det noe med Asaf. Det var en plage i hans øyne
dette, skriver han - inntil han gikk inn i Guds helligdommer. Da fikk
han se noe!
Hos profeten Jeremia taler Herren til oss - og det kommer i
spørsmåls form - så får du se om du kan svare på det: «Se, Herrens ord
har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?» (Jer. 8,9). Ja,
hvor fra?
Det er en vesentlig del av djevelens strategi dette - og her synes
han å lykkes så altfor godt i våre dager - å ta Guds ord bort - ikke
bare fra folket i det store og hele, men fra Guds folk! Man finner på
mer interessante og givende ting i Guds menighet, enn å bare sitte ned
og høre Ordet forkynt! Men da kommer altså Herrens spørsmål også til
oss: Hvor skal dere da ha visdom fra? Nå når dere er blitt berøvet, og
ført bort fra Herrens ord!
Det er jo hit djevelen vil ha mennesket - til å tenke selv uten
veiledning av Guds ord. Og da farer mennesket vill! Det var jo selve
fallets innhold dette - at mennesket selv skulle kunne vurdere, løst
fra Guds ord. Vi ser hvordan det gikk med Asaf - han kunne ikke forstå
det han så, før han søkte svaret i Guds helligdommer, i Ordet! Men da
så han det. Hvordan går det til slutt? Ikke bare med disse hovmodige
ugudelige, men også med den som holder seg nær til Herren!
Når han nå ser tilbake på det - det er jo der vi er i teksten vår -
sier han: «- da var jeg ufornuftig og forstod intet. Som et dyr var
jeg imot deg.» (v.22). Dette skiller jo mennesket fra dyret, mennesket
kan ha samfunn med Gud! Men Asaf var som et dyr i denne sammenheng! De
store og kloke i verden - så mange av dem - de roses nok her i verden
av andre mennesker, og får gjerne hengt den ene ordenen etter den
andre på brystet, men for Gud er de som dyret! Ikke fordi de har en så
forferdelig livsførsel - nei, men fordi de har forkastet Gud og Hans
visdom, og holder seg kun til sin fornuft. Ja, da kan de nok sende
raketter ut i verdensrommet og få lagd til mange forunderlige ting,
men de kan ikke lære Gud å kjenne - det de og ethvert annet menneske
har behov for fremfor noe annet - på den veien!
Nå så Asaf hvordan det gikk dem til slutt! Det gledet ham ikke, det
kunne han bare konstatere som en kjensgjerning, men det var noe som
gledet ham over all måte: Hvordan det gikk den gudelige til sist! Den
gudelige, det vil si den som holdt seg nær til Herren!
Han så først av alt dette - hvorfor han holdt seg nær til
Herren, til tross for at livet ikke alltid var så lyst - han så dette:
«Du har grepet min høyre hånd!» Du har tatt tak i meg - derfor
blir jeg alltid hos deg!
Livet er vel ikke alltid så lyst for deg heller? Hvorfor blir du da
likevel hos Herren? Skyldes det din egen standhaftighet? Det kan ikke
jeg rose meg av iallfall. Men Han har grepet min høyre hånd! Hvordan
har Han nå gjort det? Jo, ved å åpenbare meg det samme som Han
åpenbarte Jesu disipler, slik at også mitt vitnesbyrd er: «Herre, hvem
skal jeg gå til? Du har det evige livs ord, og jeg tror og vet at du
er Guds Hellige!» (Joh. 6,68-69).
Men nå er det jo ikke slik, at du kun holder deg til Jesus fordi
det ikke er noen annen frelse. Slik at om det hadde finnes noen annen
mulighet, så hadde du like gjerne, eller kanskje heller, valgt det.
Nei, det blir slik, at du kunne ikke tenke deg livet uten Ham! For så
har Gud elsket...! Det er dette Han binder deg med! Kjærlighets
bånd, heter det i en sang! Ikke bare en slik tørr katekismelærdom -
selv om den er uttrykk for sannheten - men en virkelighet! Et liv!
Katekismelærdommen er blitt deg alt annet enn tørr, den er blitt deg
til liv! Den har ført deg inn i samfunn med den levende Gud! For det
er Ordet Herren bruker til dette verket - å føre en synder inn
i sin frelse!
Derfor så går ikke Asaf videre i livet med en kald kunnskap om
virkeligheten, men med en lovsang til Gud! Han får se hvilken nåde han
får stå i, til enhver tid, og i enhver situasjon in livet - «Du leder
meg ved ditt råd,» som han kaller det, «og deretter tar du meg opp i
herlighet.» (v.24).
Først får jeg vandre i denne nåde her på jord, for Jesu skyld, og i
tillegg er jeg på vei til det mål, hvor denne nåde skal smakes fullt
ut! Også det for Jesu skyld! Det er dette som setter synderen i
frihet, ikke sant? For Jesu skyld! Ikke på grunn av det du
finner hos deg selv - nei, alltid for Jesu skyld!
«Du leder meg ved ditt råd!» Hva for et råd? Det sies ofte: Man må
forkynne hele Guds råd til frelse! Ja, hva er så hele Guds råd til
frelse? Er det ikke nettopp Jesus? Gå du inn i Guds
helligdommer som Asaf gjorde, så skal du nok se det.
«Jeg er veien, sannheten og livet!» (Joh. 14,6). «Når du gjør Hans
sjel til et skyldoffer, skulle Han se etterkommere og leve lenge, og
Herrens vilje skulle ha fremgang ved Hans hånd.» (Jes. 53,10). «Fordi
Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner
Ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og
deres misgjerninger skal Han bære.» (Jes. 53,11). «Han avvæpnet
maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da Han viste
seg som seierherre over dem på korset.» (Kol. 2,15). «For det er Hans
verk at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss er blitt
visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» (1
Kor. 1,30).
Dette bare for å nevne noe! Det var jo dette Asaf nå vandret i! Det
er ikke en sjel på jord, som har vandret inn i himmel og salighet uten
ved dette! Som Jesus også sier om Abraham, de troendes far:
«Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og
gledet seg.» (Joh. 8,56).
Det er alltid ved dette Herren griper vår høyre hånd! Det er ikke
dette, at vi blir så grepet, slik som en kan bli av musikk, eller
kunst, eller natur f.eks., men Han har grepet fatt i deg. Han lar deg
igjen og igjen få se inn i, og tro evangeliet. Min venn, det var
allting for deg! Derfor kom Jesus! Derfor levde Jesus sitt liv her på
jord! Derfor døde Jesus den død Han døde! Alt du tenger å få se ligger
i dette derfor! For din skyld! Fordi du er slik som du er!
Fordi du er en synder! Fordi du ikke kan ta vare på deg selv, åndelig!
Fordi du ikke kunne oppfylle Guds krav!
Jesus, hele Guds råde til frelse! Hør det! Og hør det igjen og
igjen! For går dette forbi deg, da er du tapt! For, som det står: «Du
utrydder hver den som er utro mot deg!» Det vil si: «- i utroskap
bryter pakten med deg.» (v.27). For det er ingen frelse, uten i denne
pakten! Den nye pakt i Hans blod!
E.K.
|
