Se, Han kommer!
Mal.
3, 1 - 3
1 Se, jeg sender min
budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal Han komme til sitt
tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter.
Se, Han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud. 2 Men hvem kan utholde
den dagen Han kommer? Hvem kan bli stående når Han åpenbarer seg? For
Han er som smelter-ild og som vasker-lut. 3 Han skal sitte og smelte
og rense sølvet. Han skal rense Levis barn, lutre dem som sølv og
gull. Og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet.
Gud - i sin hellighet må Han straffe synden, rense den ut. Han
må! Her er altså noe som står klippefast, det kan ikke rokkes. Om
noen tror de kan gå inn i forhandlinger med Gud her, så har de
virkelig forregnet seg. Nei, du blir stilt for domstolen - det øye som
ser og vet alt - og dømt! Guds ord sier fremdeles i dag - tross all
verdens bedreviten - «det er menneskenes lodd én gang å dø, og
deretter dom.» (Hebr. 9,27). Derfor er det ikke uviktig det vi holder
på med. Det er viktig for deg som er på veien, å bli stilt inn for
Herrens Ord og Ånd, så du alltid kan føres bort fra dine egne tanker
om tingene, og inn i Guds råd. Korrigert med andre ord. Og det er
viktig for den som ennå ikke er på veien, å bli ført inn på den. Det
kan bare skje ved Ordet og Ånden! For det kommer en dom!
Det vi leser om her i teksten er nettopp dommens dag! Og det
blir stilt et spørsmål i teksten her, som du helst bør kunne svare på
- og det rett. Herren åpenbarer seg nå - nå er dagen kommet da Han
sier: Hit og ikke lenger! Og så lyder spørsmålet: «Men hvem kan
utholde den dagen Han kommer?» (v.2). Ja, hvem?
I sin hellighet må Han straffe synden! I den grad vi kan si
at Gud har noe problem, så var dette ett av dem! Hvordan skulle Han
kunne skille synderen fra synden - så Han dermed slapp å forkaste
synderen med synden? For noe som helst kompromiss overfor synden var
helt utenkelig! Da måtte Gud forandre seg - forandre sitt vesen. Det
skal de frelste takke Gud for i all evighet, at Han har forblitt den
samme, også overfor synden!
Er det om å gjøre for Gud å spare mennesket for denne vreden over
synden? En dag tar Jesus tre av sine disipler opp på Tabors topp. Der
blir Han herliggjort for øynene deres, som du sikkert har lest om. Da
Peter der vil tilby Herren sin tjeneste, skjer det noe alvorlig. Du
har kanskje ikke tenkt på det som alvorlig, men det er nettopp
alvorlig det som skjer da. Faderen roper til dem direkte fra himmelen:
«Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem.
Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den
elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» (Mt. 17,5).
Det er som om Faderen må få stoppet dette med det samme: Still deg
ikke nå i veien for mitt verk! For det er ved Ham, min elskede, jeg
skal utføre frelsesverket! Jeg skal utføre det!
Det Peter her gjorde - uten å være klar over det selv - var å legge
seg bort i Guds råd! Vi vet jo at Jesus ved et annet tilfelle, måtte
si til den selvsamme Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for
meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det
som hører menneskene til.» (Mt. 16,23).
Jeg sa det var alvorlig det som skjedde der på Tabor - men var det
nå så galt at Peter bommet noe her? Du skal få høre profetien om denne
Hans elskede Sønn, ved Moses: «En profet av din midte, av dine brødre,
likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På Ham skal dere
høre - Da sa Herren til meg: - En profet vil jeg oppreise for dem
av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og
Han skal tale til dem alt det jeg byder Ham. Og hver den som ikke
hører på mine ord, som Han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve
til regnskap.» (5 Mos 18,15 og 17-19).
«Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt
det jeg byder Ham.» Det var profetien. Og hør nå Jesu ord: «Han som
har sendt meg, er sanndru, og det jeg har hørt av Ham, det
taler jeg til verden.» (Joh. 8,26). Og: «Det som jeg da taler, det
taler jeg slik som Faderen har sagt meg.» (Joh. 12,50).
Du ser det var Ham Moses talte om! Nå var Han kommet! Og hvordan
skulle det gå med den som ikke ville høre på Ham? «Og hver den som
ikke hører på mine ord, som Han skal tale i mitt navn, ham vil jeg
kreve til regnskap.»
Hvem kan gjøre regnskap for Gud? Og det etter å ha forkastet Hans
ord! Var det alvor det der oppe på Tabor da? Det var jo nettopp dette
Faderen ville unngå! Nemlig å måtte kreve mennesket til regnskap for
synd! Peter i all sin velmenthet, ville forstyrre og velte Guds
frelsesverk. Og det er det som skjer, der hvor denne ånd, som kun har
sans for det som hører menneskene til, får inngang! Du taper Guds
frelsesverk av syne! Derfor var det så om å gjøre for Faderen å få
ropt dette til dem fra himmelen!
Jesus sier jo også like ut: «Jeg er veien og sannheten og livet.
Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14,6). Ingen! Han
er eneste mulighet for frelse! Og da har du vel også fått svar
på spørsmålet: «Hvem kan utholde den dagen Han kommer?» Ja, hvem? Hvem
andre enn den som har fått ta sin tilflukt til Ham, som Faderen ikke
sparte? For Han er som smelter-ild og som vasker-lut, Han som kommer!
Har du noen gang stått fremfor smelter-ild? Men nå taler faktisk
Skriften om noen som kan tåle denne smelter-ild, og er helt uten behov
for denne vasker-lut, den dagen, og i all evighet. Hør hvordan de
beskrives et sted: «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med
Kristus i Gud.» (Kol. 3,3).
Tror du at det var du som døde der ute på Golgata? Ja, der
døde du med Ham, vitner Ordet. (Rom. 6,8). Der døde du bort fra
synden! Ja men, jeg ser jo så mye synd her inne i mitt eget bryst! Den
er da i høyeste grad levende! Ja, den er levende, men ikke du! Du,
slik som du er av naturen er død - død og begravet! Men også
oppstanden til et nytt liv, i Jesus Kristus! Det er det du skal få
regne med nå! Det som holder, når Han åpenbarer seg!
Du må vel så ofte rope til Gud - fordi dette i deg tar overhånd.
Dette skulle jeg ikke ha sagt! Dette skulle jeg ikke ha gjort! Jeg
skulle ikke ha slike tanker om det mennesket! Dette skulle jeg ikke ha
utelatt! osv. Det ustyrlige kjødet! Gud jeg makter ikke å passe meg i
tide, før jeg vet av det er jeg midt oppe i det - så er det sagt, så
er det gjort, og det med åpne øyne! Hvem skal fri meg fra dette dødens
legeme! (Rom. 7,24).
Hvor skal jeg hen med denne nød, spør Per Nordsletten i sangen sin,
jo, ile til min frelsers skjød! Men legg merke til - det var for ham
en nød! Det er farlig for oss, når det ikke lenger er noen nød,
at vi er så vendt mot verden, mot synden.
Må Gud i sin nåde, ved sin lov, ved sitt bud, som Han aldri i
evighet vil sette til sides, igjen og igjen få drive oss til Kristus -
til den åpnede dør. Så vi kan være skjult i Ham på den dagen vi leser
om her - for den dagen er en virkelig dag i fremtiden. Om en time
eller hundre år - vi vet det ikke, men vi vet at den kommer for oss
alle! Og «brått skal Han komme til sitt tempel.» Og: «Hvem kan
utholde den dagen Han kommer? Hvem kan bli stående når Han åpenbarer
seg?»
La det spørsmålet få følge deg videre, så du ikke skal miste av
syne, hva dette dreier seg om.
E.K.
|
