Noe nytt!

Jes. 43, 18 - 21

   18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! 19 Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire frem. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. 20 Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære meg fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. 21 Det folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.

   Noe nytt! Noe aldeles nytt! Og altså ikke bare en forandring til det bedre av det gamle. Som noen hevder: Før kunne vi ikke holde og oppfylle loven, men nå - nå kan vi det, ved den kraft som evangeliet gir. Nei, sier Guds ord! Du har hørt hva Jesus sa?: «Ingen river en lapp av et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Ellers river han også det nye i stykker, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.» (Luk. 5,36).
   Han setter altså dette opp imot hinannen! Det er to så forskjellige ting, at det ikke er noen mulighet for at de kan smelte sammen. Som apostelen Paulus sier i Gal. 3,12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.» Har ikke noe med troen å gjøre! Ikke det aller minste altså! Det er med andre ord to vidt forskjellige størrelser, med vidt forskjellige oppgaver. Derfor heter også den ene: Den gamle pakt. Og den andre: Den nye pakt!
   Den første pakt var en betinget pakt. Å få utbetalt lønnen for den var betinget av at folket i sin helhet, og det enkelte individ gjorde det som ble krevd av dem. Og vi må også spørre: Hvor mange lever ikke også sitt «kristenliv» på denne måten? Men det er jo ikke noe kristenliv - det er et trelleliv under loven! Det er et liv under den gamle pakt! Et liv hvor det hele avhenger av om du oppfyller din del av avtalen.
   Men er det ikke så, at Jesus innstiftet en ny pakt? En pakt som ikke avhang av, om du oppfylte, men om Han gjorde det. Den nye pakt - som Han gir deg del i - er jo ikke et krav til deg, men et løfte! Og da ikke et løfte om noe som en gang skal oppfylles, men en forsikring om at det alt er oppfylt! Hans legeme er gitt for oss, og Hans blod er utøst til syndenes forlatelse. Det er!

   Ja men, dersom det er gitt deg, da har du jo allerede del i det, ikke sant? Det venter bare på sin endelige oppfyllelse på deg.
   Hans legeme - hva er gitt deg i det? Det kunne det holdes mange bibeltimer over. Men bare noe her - det står i Hebr. 10,19-20: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har Han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er Hans kjød.»
   Å du, for et budskap - om vi nå bare kunne begynne å virkelig høre det! Veien gjennom forhenget inn i selve himmelens helligdom, den har Han - Hør! - Han banet for oss! Det er ikke du som ved noe eget strev skal eller overhode kunne gjøre det. Det er hele Israels historie et klart vitnesbyrd om! Denne veien Han banet for deg og meg gjennom forhenget, kalles en ny og levende vei! Ny - det vil si at den ikke har vært før! Men hva vil det si at den er levende? Jo, det sto jo også her: «- det er Hans kjød.» Som Han sier deg ved nattverdbordet: «Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere.» (Luk. 22,19). Og så legger Han denne nye og levende vei på tunga di! Det er Han som gjør det, uforskyldt av nåde. Jeg er Veien! (Joh. 14,6). Det er Hans ord til deg!
    Det er ikke du som ved Guds hjelp og støtte skal lage deg noen vei til himmel og salighet, men du har fått veien helt frem! Han har gitt deg veien!
   Og så gav Han sitt blod for deg. Det nevnte jo også apostelen i Hebr. 10: «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.» (v.19). I Jesu blod! I det er frimodighet til å gå inn i helligdommen, for det har nemlig åpnet helligdommen for deg! Det er nøkkelen! Og den er det Han som har vridd om i låsen! Ikke noe annet middel kunne gjøre det!
   Begynner det da å gå noe opp for deg, at dette ikke har noe å gjøre med det gamle - det som var? I Ef. 2,13-16, leser vi: «Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. for Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da Han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde Han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte Han fiendskapet.»
   «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire frem,» leste vi i teksten vår. (v.19). Det er jo dette vi har for oss i Ef. 2! Vi som før var langt borte, vi er kommet nær til. Men ved hva? Jo, i Kristus Jesus, ved Kristi blod! Altså ikke ved vårt eget, men ved Hans! For Han er vår fred! Det var Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet. Og hvordan gikk så det til? Jo - da Han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Han hadde en bestemt hensikt med dette - ett mål for øye: «- for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte Han fiendskapet.» Der - på korset - drepte Han fiendskapet!
   Jeg står nå her og leser opp din evige og fullkomne frelse for deg - og jeg leser jo kun om hva Han har gjort!

   Hva skal så loven tjene til? Den skal tjene til dette ene - å overbevise deg så grundig om synd og åndelig uforstand, at du ikke skal se noen annen utvei for din sjel enn denne som gjorde alt for deg! Han som elsker deg og heter Jesus Kristus! Den skal drive deg til Jesus - inn i evangeliets frihet, til en oppfylt lov!

   Hør også hvordan Han taler gjennom profeten i teksten vår: «Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» (v.19b). «Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære meg fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken.» (v.20a). Hører du? Jeg vil gjøre! Fordi jeg gir osv. Derfor heter det også om det folk Han danner: De skal forkynne min pris. (v.21).
   De står ikke der og roper om hva de har gjort, hvor stor tro de har, hvilke nådegaver de innehar osv., nei, de forkynner Hans pris! Hva Han har gjort! Hva Han er osv. Et emne de aldri blir ferdige med!

   Ser du dette? Veien til himmel og salighet, det er noe Han har gitt deg - uforskyldt, betingelsesløst! Det fortrolige samfunn med Gud er noe Han har grunnet - det er nemlig Hans blod som er gitt for deg! Noen annen vei blir det aldri!

E.K.