En ny drakt!
Sak.
3, 1 - 5
1 Så lot han meg se Josva,
ypperstepresten, som stod foran Herrens engel, og Satan som stod ved
hans høyre side for å anklage ham. 2 Men Herren sa til Satan: Herren
refse deg, Satan! Herren refse deg, Han som har utvalgt Jerusalem!
Er ikke denne mannen her en rykende brann, revet ut av ilden? 3 Men
Josva var kledd i skitne klær der han stod for engelens åsyn. 4 Og
engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne
klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning
bort fra deg og kler deg i høytidsklær. 5 Da sa jeg: Sett en ren lue
på hans hode! Og de satte den rene luen på hodet hans og hadde på
ham andre klær mens Herrens engel stod der.
Har du lest hva Faren sier, når han møter den fortapte sønn? Ja,
det har du vel. Iallfall har du hørt historien, det er vel en av de
mest allment kjente fra Skriften. Han sier: «Skynd dere! Ta frem den
beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og
sko på føttene.» (Luk. 15,22). Altså, kle ham i andre klær - gi ham
nye! Og hør hva han sier til å begynne med: Skynd dere!
Vi har så snart for å tenke oss Gud som en som ikke lett gir noe
fra seg. Vi må fortjene noe. Dessverre er det slik fra fallets dag av!
Så kommer altså Jesus direkte fra Faderens trone - og forkynner oss
dette! For det er jo «Han som er den rette far for alt som kalles barn
i himmelen og på jorden,» det er tale om her. (Ef. 3,15). Skynd dere!
Skynd dere og skjul alt det som taler om hans liv i det fremmede
landet - for se, nå er alt blitt nytt! Alt! Som det også står i
den samme beretningen: «For denne min sønn var død og er blitt
levende, han var tapt og er blitt funnet.»
Du som ikke har noe å rose deg av - når du ser på deg selv, så
kjenner du deg så igjen i denne fortapte sønns egne klær, og de klær
ypperstepresten Josva sto der i for Herrens engels åsyn - du er så i
behov av nye, for du skammer deg over dine egne, de er så skitne av
all slags smuss, men - og det er et stort og viktig MEN! - du har i
denne din fortapte tilstand tatt din tilflukt til Jesus, det Guds Lam
som soner verdens synd! Vet du at det står om deg i Skriften? Guds
lov, Satan og ikke minst ditt eget hjerte kaller deg til å se på deg
selv, og tolke det du ser der. den som er stokk åndelig blind kan bli
fornøyd med det - ja, jeg er iallfall ikke verre enn de fleste andre -
men den som har fått aldri så lite åndelig lys, han blir mer og mer
fortvilet dess mer han ser. Guds Ånd kaller deg ikke til å se og lete
disse plassene - Han kaller deg til Ordet! Og Ordet er i virkeligheten
en person.
Hva ser du der da? Jo, du ser blant annet den sannheten der også -
at du er den fortapte sønn som har bosatt seg i landet langt borte.
Men du ser vel mer enn det, du som har tatt din tilflukt til Jesus!
Hele veien taler Guds ord - når det angår deg - om hva du var, og hva
du nå er! Du er altså - i Guds øyne - ikke lenger hva du var, men alt
er blitt nytt! Som du hørte: «- denne min sønn var død og er blitt
levende, han var tapt og er blitt funnet.» Du har fått nye klær, og
det er noen merkelige klær - de kalles også den nye fødsel! det er de
klær profeten Jesaja vitner om: «Han har kledd meg i frelsens drakt, i
rettferdighetens kappe har han svøpt meg - » (Jes. 61,10).
Svøpt! Da er du helt innpakket da, vet du! Men dette er ikke en
slik svøpelse som fariseerne og de skriftlærde sto for, om hvilken
Jesus måtte si: Kalkede graver! Akkurat som om du skulle male et
råttent tregjerde og få det til å se helt nytt ut. Men går du bort til
gjerdet og bryter på det, så får du se! Fint utenpå, men råttent inni.
Slik er det altså ikke med den som er født av Gud! Han er hellig tvers
igjennom! Ja, jeg taler om deg som har tatt din tilflukt til Jesus nå!
Jeg synes ikke jeg kjenner meg igjen i det, sier du kanskje - du
skulle bare vite hva som bor her inne i mitt bryst! Ja, men da må jeg
jo spørre deg: Hvor er det du fester blikket hen nå da? Skulle du ikke
høre hva Ordet forkynner? Og hør, først fra Gal. 6,15: «For det som
betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny
skapning.» En ny skapning! Ja men, det er da noe mer enn å bare
få noen nye klær utenpå det gamle! Ja, det er det - og det kommer enda
mer klart frem i det mer kjente ordet fra 2 Kor. 5,17: «Derfor, om
noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se,
alt er blitt nytt.»
Det gamle er forbi! Det du stadig ser på kan hende, og gremmer deg!
Det som stadig truer med å gjøre deg motløs - ja, ta livet i Gud fra
deg. Det er forbi! Det er altså ikke mer! Det er som å gråte
over betalte regninger! Men problemet for oss, det er at det er oss så
nær, ikke sant? Det vil skygge for den sannhet, at alt er blitt nytt -
i ditt liv!
Når vi taler om disse ting, så taler vi jo ikke ut fra oss selv, og
hva vi ser - vi taler ut fra hva Herren forkynner oss i sitt ord, og
om hva Han ser, når Han ser på deg! En ny skapning!
Du kan høre mange vitne om ting som er blitt nye: Før var det slik,
nå er det slik! Før var jeg opptatt med det, nå er jeg opptatt med
dette! Jeg har begynt med det ene, og sluttet med det annet, for å si
det kort! Slik lyder disse vitnesbyrdene! Ja, fint det, men her sto
det altså noe langt mer - det var ikke bare en forandring, men en
ny skapning! Det gamle er forbi! Det er altså ikke mer! Ikke i det
hele tatt! Ikke en smule tilbake! Og alt - absolutt alt - er blitt
nytt! Ja, du er en ny skapning, du er ikke lenger hva du var! I det
samme denne kappen ble hengt om - svøpt om - den fortapte sønn,
var han ikke lenger en fortapt sønn, den tok bort alt som hørte hans
gamle liv til - han var blitt levende, sier faren. Idet
ypperstepresten Josva ble kledd i de nye klær, måtte Satan gå med sin
anklage. Hvorfor det? Jo, selvsagt, fordi det ikke lenger var noe å
anklage Josva for! Gud hadde skjult det - Josva var født på ny!
Det ligger også i denne teksten, forstår du - hva som forårsaket
det hele. Du skal legge merke til hvor ofte ordet Se forekommer i
Skriften. Denne oppfordringen til deg: «Se, jeg gjør alle ting
nye,» f.eks. Og her i teksten: «Og til ham selv sa han: Se, jeg
tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» Hva tror
du Josva så da? Det vet vel du som er en kristen, og har sett det
samme! Han så Jesus! Han så Golgata! Han så blodet!
Det er ingen annen måte å bli kledd i disse klær på! Du kan nok kle
deg i religiøse og åndelige gevanter, men det er jo ikke de klær det
er tale om! Du har hørt beretningen om de ti jomfruer som gikk for å
møte brudgommen. Fem av dem hadde sin egen drakt - og så vet vi
hvordan det gikk. Like så med ham som var kommet inn i bryllupssalen i
sin egne klær - bundet og kastet ut i mørket! Det er i Jesus
det er gitt deg, og det som en fri og uforskyldt gave!
«Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle
er forbi, se, alt er blitt nytt.»
Vi skjønner vel, når vi leser dette, at dette er noe vi må ha i en
annen person! Vi kan jo ikke se på oss selv, og så komme med dette
vitnesbyrd, at det gamle er forbi, og alt er blitt nytt! Nei, men får
du blikket festet på hva som er gitt deg i Jesus, da kan du! Og det er
jo det som faktisk står her også: «Derfor, om noen er i Kristus,
da er han - osv.» «Dere er jo døde, og deres liv er skjult
med Kristus i Gud.» (Kol. 3,3).
Vi liker å store tanker om oss selv - hvor kloke og smarte vi
egentlig er f.eks. Når vi kommer til det åndelige så er vi som
spedbarn altså. Hva er det du stadig går og flikker på, og likesom
skal få opp å gå? Hva sier Guds ord om det? «Dere er jo døde!»
Hva forventer du deg av en død? Ingenting - du gravlegger ham! Ja men,
hvorfor ikke det samme åndelig da! Det som Gud har gravlagt, hvorfor
forsøker du stadig å grave det opp igjen?
Som en gammel forkynner, forkynte om Veien - vi skal ta det fra her
vi er nå: Du sier gjerne: Det går en vei herfra Tønsberg til Horten.
Er det helt sant? Nei, den veien går ikke, den ligger
der! Den beveger seg ikke en millimeter! Du kan gå på den veien til
Horten, men legg en død person ut på den veien - vil han noen gang nå
endestasjon? Nei, om det går år og dag, vil han ligge på nøyaktig
samme sted! Men om det virkelig var slik da, at veien gikk! Da ville
jo også den som er død, nå frem! Det ville bare være ett om å gjøre,
at han kom inn på veien! Kom han bare inn på veien, så ville den sørge
for at han nådde frem!
Hør hva Jesus sier om hyrden og den bortkomne sauen: «Og når han
har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.» (Luk.
15,5).
Legger den på sine skuldrer og så bærer Han den hjem! Helt
hjem! Du skal slippe å måtte gå denne veien selv, min venn - den har
Jesus allerede gått for deg! Det lyder til deg i kveld også: Se!
Ser du ikke hva Jesus har gjort da? Ser du ikke hvem Han er?
«Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen
som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom. 10,17).
E.K.
|
