Så den ugudelige må
få leve
Esek. 3, 16- 21
16 Men da sju dager var
gått, kom Herrens ord til meg, og det lød slik: 17 Menneskesønn! Til
vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min
munn, skal du advare dem fra meg. 18 Når jeg sier til den ugudelige: Du
skal visselig dø! – og du ikke advarer ham, ikke taler og advarer den
ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han,
den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg
kreve av din hånd. 19 Men når du har advart den ugudelige, og han ikke
omvender seg fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han
dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. 20 Og når en
rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så
legger jeg en anstøtsstein i hans vei – han skal dø. Når du ikke har
advart ham, skal han dø i sin synd. De rettferdige gjerninger som han
har gjort, skal ikke kommes i hu. Men hans blod vil jeg kreve av din
hånd. 21 Men når du har advart den rettferdige om at han, den
rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han
visselig leve, fordi han lot seg advare. Og du har reddet din sjel.
Vi som lever
i vår tid - det vil si den nye pakts tid - vi ser og måler alt opp mot
nettopp den nye pakt. Hvor står jeg i forhold til den pakt Jesus
innstiftet her på jord. Det kan jo ikke være å forholde seg til den
gamle pakt, når det jo faktisk er innført en ny. Og det av Gud selv!
Ser du dette? Om du ikke ser dette så kommer du jo nettopp under denne
dom, og du er med å peker ut en vei for den ugudelige som ikke fører
frem.
Hvilken vei er det så da som fører frem for den ugudelige? Jo, det
har Skriften forkynt oss klart i Rom. 5,6: «For mens vi ennå var
skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» Det er dette
som fører frem for den ugudelige - at det er en som er død i hans
sted. At det er en som har gjort soning innfor den hellige Gud, for
alle hans synder.
Hva vil det da si å være ugudelig? Og hva går vår advarsel ifra
Herren til dem ut på? Å være ugudelig er å være uten troen på Jesus. Å
leve ugudelig er å leve sitt liv utenfor denne tro - utenfor dette
håp, som er gitt ham av Gud. Da begynner det å danne seg nye bilder,
ikke sant? Da ser du ikke nødvendigvis - og bare - rå syndere som
velter seg i åpenbare synder, men også noen av de mest fine mennesker
du kan tenke deg. Men de begår og lever i den største av alle synder -
i sin egenrettferdighet forkaster de Ham som Gud har sendt til verden,
og gjør dermed Gud til en løgner.
Men denne menneskevennligheten, menneskelige kjærligheten og
godheten, denne humanismen, som vi skal være glad for at det ennå er
noe igjen av - kan ikke demme opp for de krefter som arbeider på å
ødelegge mennesket - Guds skaperverk i det hele. Så til tross for at
dette er mer eller mindre til stede, så velter likevel elendigheten
inn over oss - som vi burde se klart i dag. Blir Gudstroen borte åpnes
alle sluser for det onde - eller den onde. En slik kultur vil rammes
av straffedommer. Om ikke Gud selv griper inn med straff, så blir det
som Olav Valen-Sendstad sier i en bibeltime holdt under siste krig -
noe slikt som at der hvor synden ikke lenger påtales og straffes der
vil synden selv snart straffe oss. Og det er vel det vi ser i dag.
La nå det
være helt klart for oss, at Gud vil ikke et ugudelig liv, og heller
ikke en ugudelig ferd. Om vi lever i åpenbar strid med Guds ord, hva
sier det om oss? Er ikke det et vitnesbyrd om vår åndelige tilstand?
At Gud ikke vil et slikt liv, det bærer jo Lots dager, og Noahs dager
et klart vitnesbyrd om. Han måtte utslette det. Det står noe om Noahs
dager som jeg stadig kommer i hu, når jeg hører eller ser nyheter i
TV, radio og aviser - hør!: «Men
jorden var fordervet i Guds øyne, den ble full av vold.» (1 Mos.
6,11). Ligner det på vår tid?
Men så kommer vi altså til medisinen imot dette - og det er her det
ofte går så galt. Hva skal berge deg? Er det dette å bli et stadig
bedre og gudfryktig menneske? Kan det berge deg?
Paulus skriver i Fil 2,15-16: «- så dere kan være uklanderlige og
rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere
skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder frem livets ord.»
Hør nå om disse menneskene - hvordan det er fatt med dem: De er
uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn. Det finnes altså ikke en
flekk å klandre dem for, men de skinner tvert imot blant hedningene
som lys i verden. Vi må jo spørre: Ved hva? «- idet dere holder frem
livets ord.»
Her - og her alene - har de selv funnet redningen, og denne
redningen forkynner de for andre.
Det er redningen vi forkynner folk! Det er frelsen -
Guds frelse - som vi selv har møtt og sett og fått ta vår
tilflukt til! Hør bare: «Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss
med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud
som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem
deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da
sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i
Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har
Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for
Gud.» (2 Kor. 5,18-21).
For et velsignet budskap! Legg nå øret tett inntil, for hvis du
hører dette - ja, så hører du det til en evig salighet: «Det var Gud
som i Kristus forlikte verden med seg selv!» Hør det enda en gang!:
«Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv!» Det
var Gud - ikke du! Det var Gud som fullbrakte din
frelse! Og som vi hørte: «I Kristus!» Det er Gud som lider på
korsets tre for dine synder. Og som jeg så ofte må spørre: Skulle ikke
det være nok!
Men hvem trenger vel dette? Er det han som kan svømme til land ved
hjelp av egne krefter, eller er det han som ingen - ingen - krefter
har, i denne sammenheng?
Hvorfor vil Herren advare den ugudelige - har det noe bestemt mål?
Ja, bare hør: «Du skal tale og advare den
ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live!» Det
er hva Gud vil! Som vi også leser i Esek. 18,23: «Skulle jeg ha behag
i den ugudeliges død? sier Herren Herren. - Mon ikke heller i at han
vender om fra sin vei og lever?» Og til så Jesu ord om det i
Joh. 6,40: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og
tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise Ham på den siste
dag.»
Du som er her nå - det er en som vil at du skal leve! Og Han som
vil at du skal leve, Han er den som har det levende vann som veller
frem til evig liv! (Joh. 4,14).
At egen
rettferdighet ikke kan frelse noe menneske, det ser vi også av denne
teksten: «Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet
og gjør urett, så legger jeg en anstøtsstein i hans vei – han skal dø.
Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd. De rettferdige
gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu.» (v.20).
Det er jo som å høre apostelen Jakobs ord: «For den som holder hele
loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.» (Jak.
2,10). En eneste urett og alt er tapt! Jeg spør deg: Tror du det er
mulig for deg å nå frem på denne veien? Men på den annen side - Gud
vil at vi skal leve hellig i denne verden. Ikke noe mindre. Gjøre det
som er rett. Men i det øyeblikk du begynner å tenke og forkynne frelse
i dette ditt liv, har du i virkeligheten slått inn på den ugudeliges
vei - og tragisk nok, i den tro at du gjør fremgang i ditt kristenliv!
Men sannheten er jo da den, at du har forkastet det kristenliv Gud i
sin nåde har gitt deg i sin Sønn!
E.K.
|
