Å bli seende

1. Og da Han gikk videre, så Han
en mann som var født blind. 2. Hans disipler spurte ham: Rabbi, hvem
har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind? 3.
Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er
skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 4. Jeg må gjøre
Hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer
da ingen kan arbeide. 5. Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.
6. Da Han hadde sagt dette, spyttet Han på jorden, laget en deig av
spyttet og smurte deigen på øynene hans. 7. Og Han sa til ham: Gå
og vask deg i dammen Siloa! - det betyr: utsendt. Han gikk da bort
og vasket seg, og kom tilbake seende. 8. Naboene og de som før hadde
sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?
9. Noen sa: Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han
selv sa: Det er meg. 10. De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet?
11. Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte
på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så
gikk bort og vasket meg, kunne jeg se. 12. De sa til ham: Hvor er
Han? Han sier: Jeg vet ikke. Joh. 9, 1 - 12
Å være født blind er en svær
sak. Tenk å aldri ha sett! Bare hørt andre fortelle om hva de ser.
Det er jo særlig én ting som følger med dette; du må stole på andre
menneskers vitnesbyrd, for du har ikke noe selv. Du kan jo ikke vitne
om noe du ikke selv har sett! Du kan bare si at pålitelige mennesker
har fortalt deg det. Men det er og blir deres vitnesbyrd, og ikke
ditt!
Det blir ikke ditt vitnesbyrd før den dagen dine egne øyne blir åpnet,
og du selv får se!
Hva om du opplevde dette: Du fortalte en blindfødt om blomstene, om
lyset, om fargene osv., med det resultat at han begynner å le av deg,
og håne deg og hevde at du kan da ikke være vel bevart som tror på
noe slikt. Hvorfor ser ikke jeg det da, sier han. Og så sier han dette:
Jeg tror bare på det jeg ser! Ville du ikke sett på ham som en dåre?
Iallfall en stakkar. Men det er jo dette en levende troende opplever
fra den blinde verdens side hele tiden!
"Jeg tror bare på det jeg ser!" Det er likesom et yndlingsuttrykk
blant de vantro. Men en levende troende kjenner jo sannheten om dette,
og kunne si: Men du er jo blindfødt!
Men verden har jo ikke det
synet på seg selv, vet du. Å nei, de har store tanker om hva de kan
se og forstå og regne ut.
Vi kan lese i Skriften endatil om en hel menighet som aldri hadde
fått åpnet sine øyne så de kunne se: Laodikea. Legg merke til hva
Herren sier til dem: Du vet ikke! M.a.o.: Du har ikke sett!
Og hva er det de ikke har sett? "- at du er ussel og ynkelig
og fattig og blind og naken." (Åp.
3,17).
Denne menigheten hadde det slik sett akkurat som verden;
den visste ikke at den var blind, fordi den aldri hadde - slik som
denne blindfødte - vasket sine øyne i Siloa, på Herrens ord!
Siloa betyr: utsendt, føyer evangelisten til. Altså et bilde
på den utsendte Guds Sønn; Han som blir til åpenbaring og åndelig
syn for alle som kommer til Ham, på Hans ord!
Dette er en alminnelig opplevelse for meg som forkynner; blindhet
midt i menigheten! Jeg møter på disse selvopphøyde laodikeere, som
ikke tar imot forkynnelsen, Ordet, fordi de ikke ser at de har behov
av det. De er jo i eget omdømme allerede seende, men uten å være det.
Noe som avsløres nettopp av dette: "Du vet ikke!" Altså,
du har aldri sett, og lever heller ikke i erkjennelsen av at du er
ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.
Og så møter jeg de svake fra Filadelfia og de fattige fra Smyrna,
som ikke tør å åpne seg for det jeg forkynner dem; det jeg har sett,
slik at det kan åpenbares for deres hjerte at det er Herrens
ord som kommer til dem, og ikke mitt!
De kan ikke tro at Herren står der med åpne armer for dem. Det er
likesom de som må åpne dem. Herren står der utilnærmelig med korslagte
armer, og så er det da de som må bevege Ham til å åpne dem, ved ett
eller annet.
Herren står da vel ikke med åpne armer for en slik åndelig svekling
som meg! Jeg ser likesom så uklart, jeg får det ikke til å fungere,
når jeg går inn for å bli mer åndelig, så ser jeg bare mer av min
verdslighet og feighet og svakhet - først må jeg jo...!
Herren står da vel ikke med åpne armer for en så fattig som meg! Jeg
har jo i virkeligheten ingenting! Det er så mange åndelige, men jeg...!
Først må jeg jo...!
Ja, ikke sant! Det er alltid
dette som må bli i orden hos meg først!
Men Herren kom jo ikke for dem som har det i orden. Han kom som frelser!
Han kom for å være den svakes styrke, og den fattiges rikdom! Har
du bruk for denne styrke og rikdom? Hvem skulle vel ha mer behov av
det, enn nettopp den som er svak og fattig!
Ja men, det burde vel være bedre med meg nå, etter så
mange år! Ja vel! Men det er jo ikke det! Tenkte du at det skulle
stå så vel til med deg etter hvert, at du hadde mindre bruk for Jesus.
Skulle du bli en så sterk kristen, at du hadde mindre bruk for Herrens
styrke? Skulle du bli en så rik kristen, at du hadde mindre bruk for
Herrens rikdom? Stans opp for det nå! Du som ikke tør å tro den frie
nåde som forkynnes deg i Jesus Kristus - stans nå alvorlig opp for
dette: Hva er alternativet?
Har du tenkt på det? Synes du det er særlig fromt å gå der og tvile
på Ham som kaller deg hjem til seg?
Skal du åpne Guds armer for deg? Da kommer du for sent! "For
så har Gud elsket verden (deg) at Han gav sin Sønn,
den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes,
men ha evig liv." (Joh.
3,16).
Du som så gjerne vil ta allting så alvorlig og ikke ta lett på det;
har du tatt dette alvorlig!
Du som måtte sitte her nå, og tenke: Er jeg en som kan regne meg som
en kristen? - Har jeg egentlig del i det? Har du hørt hva Jesus sa
til kvinnen ute ved Sykars brønn: "Kjente du Guds gave, og visste
du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt
Ham, og Han ville gi deg levende vann!" (Joh.
4,10).
Hvorfor ikke be Ham? Han er jo den samme i dag! - Det har du Hans
eget ord på. Eller hvorfor skulle Han være annerledes overfor deg
enn Han var overfor henne? Ingen blir jo frelst uten av nåde!
De spurte denne mannen som
nå var blitt seende, om hvordan det hadde gått til, og han svarer.
Den mannen som heter Jesus... Han gjorde det! Det er et sant
kristent vitnesbyrd! Å, en hører så mangt, og det tales og vitnes
om så mangt, men hvor er vitnesbyrdet om Jesus? Det var Han som gjorde
det! - eller: Uten Ham er jeg intet! "Jeg må ha min Jesus med
meg, vandre ene kan jeg ei!" Har du vitnesbyrdet?
Det var bare Filadelfia- og
Smyrnamenigheten som fikk trøst og gode ord fra Herren. De som var
svake og fattige! Når skal det begynne å gå opp for oss?
Tenk å få gå inn i det nye året som nå ligger foran, i den fulle visshet
om dette salige budskap som Herren selv forkynner deg: Jeg ser deg
i Jesus, og da er du rein!
Godt nytt år til alle som tror vår frelsers troverdige ord, at Han
kom til verden for å frelse syndere! (1
Tim. 1,15).
E.K.
|