De levendes Gud!

   18. Noen saddukeere kom så til Ham - de som sier at det ikke er noen oppstandelse. De spurte Ham og sa: 19. Mester! Moses har foreskrevet oss at dersom en mann dør og etterlater seg hustru, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og holde oppe slekten for sin bror. 20. Nå var det sju brødre. Den første tok seg en hustru, men døde uten å etterlate seg barn. 21. Den andre tok henne da, men døde uten å etterlate seg barn, den tredje likeså. 22. Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av alle døde også kvinnen. 23. Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem skal da ha henne til hustru? Alle de sju har jo hatt henne til hustru? 24. Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft? 25. For når de står opp fra de døde, verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som englene i himmelen. 26. Men når det gjelder de døde, at de oppstår, har dere ikke lest i Moseboken, i fortellingen om tornebusken, at Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! 27. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. Dere farer ganske vill. Mrk. 12, 18 - 27

   Når Han sier her: Dere farer ganske vill - så vil ikke det si, som en lett kunne tenke etter den norske teksten: Til en viss grad, men det er et sterkt uttrykk, det vil si noe slikt som: Helt og holdent!
   Saddukeerne var den tids liberale teologer kan vi si. Vi kjenner jo så til de grader dette i dag også, hvordan de setter sin fornuft opp imot Guds ord. Og så kommer de med slike fremstillinger som dette vi ser her.
Jesus gir en kort og konsis begrunnelse for hvorfor de har det på denne måten: "Dere kjenner ikke Skriftene og heller ikke Guds kraft?" (v.24).
   I deres tilfelle er det jo heller ikke vanskelig å forstå dette, for de gransket jo ikke engang Skriftene fordi de trodde å ha evig liv der - for de trodde i utgangspunktet ikke på noe evig liv, noen oppstandelse fra de døde. De gransket Skriftene i denne hensikt - å kunne sette opp motargumenter. Å kunne avvise det i Guds ord som ikke stemte med deres fornuft og naturlige følelse. Men dermed så hadde de jo opphøyd sin egen fornuft til gud. Det tragiske er jo dette i denne sammenheng - og nå taler jeg i nåtid - at de stiller seg frem i kirker og bedehus som rette teologer og forkynnere! Hvilket de jo selvfølgelig ikke er, men har tvert imot gått helt og fullt i fiendens tjeneste. Mer enn folk flest!
   Du kan ikke stå i noen tjeneste for Herren, du kan ikke vitne sant om Ham og Hans rike - nei, du kan ikke engang vitne sant om deg selv, dersom du ikke kjenner Skriftene og Guds kraft!

   Jeg sa: I deres tilfelle er det jo heller ikke vanskelig å forstå dette! Og det er det jo ikke. De kommer jo til Guds ord med en allerede ferdig pakke - så gjenstår det bare å få tilpasset Guds ord til det deres egen fornuft og forstand allerede har besluttet er rett.
   De liberale teologer! De er nærmere enn du tror! Det sitter blant annet en i ditt eget hjerte, som bare venter på muligheten til å vende Guds ord i sin egen retning. Merk deg Guds eget ord vitnesbyrd om Hans folk: "Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord." (5 Mos. 33,3). De er i Hans hånd. De går ikke lenger med livet i sin egen hånd - de har erkjent den for svak - de er overgitt til Gud! Der ligger også deres fornuft og forstand som vi ser: "- de ligger for din fot, de tar imot dine ord."
   Her finner du så visst ikke mye egenprodusert teologi! Dette verset i 5 Mosebok begynner slik: "Ja, Han elsker sitt folk!"

   Men hva nå med den motsatte siden? De fantes jo også på Jesu tid - ja, ut ifra Skriften synes de å ha vært flere. Det er iallfall dem vi oftest finner i konflikt med Jesus, Hans gjerninger og Hans ord: Fariseerne og de skriftlærde - de konservative! de som tok vare på hver minste tøddel i Skriften.
   De er jo i handling, og selvfølgelig i eget omdømme, den rake motsetning til disse første. Ja, det er sant, men nettopp her ligger også det tragiske, åpenbart for enhver som har øyne å se med: Det som skilte dem var deres handling og deres holdning.
   De var seg altså bevisst at de gjorde rett i motsetning til f.eks. saddukeerne, i forhold til Guds ord. Altså, om de målte seg på saddukeerne så kom de svært godt ut. Og desto lenger de kom på denne veien - deres egen handling og holdning - desto flere la de bak seg - desto flere fikk de å måle seg på til egen ros og fordel.
   Derfor leser vi så karakteristisk om dem i det Jesus skal fortelle om fariseeren og tolleren i templet, da står det: "Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre." (Luk. 18,9).
   Ser du, dette er frukten av denne veien, som i så manges øyne fortoner seg som selve hellighetsveien! Du vokser selv! Og frukten er nettopp forakt for andre! Men si meg - har du da noe annet å rose deg av som kristen, enn Kristus korsfestet? Korsfestet nettopp for deg! Men hvorfor var det nødvendig? At Guds Sønn måtte korsfestes fordi Han tok på seg din sak? Tenk at Jesus, Guds Sønn måtte dø, for at du skulle beholde livet! Hva har du å rose deg av - om du er aldri så konservativ!
   Hvorfor ble resultatet av deres bestrebelser at de mer og mindre hemmelig roste seg selv, og foraktet de andre! Jo, nettopp dette, at de ikke kjente Skriftene og heller ikke Guds kraft! Det kan forresten ikke skilles ad! Guds kraft er nemlig nettopp i Ordet - og da ikke et hvilket som helst ord, men ordet om Jesus, Guds Sønn, som steg hit ned for at vi skulle leve ved Ham - det vil si, ordet om korset! Evangeliet er en Guds kraft til frelse! (Rom 1,16). Og er evangeliet blitt deg åpenbart, da kjenner du Skriftene, og da kjenner du Guds kraft, og da farer du ikke vill, med mindre du vender deg bort fra det Han har gitt deg! Og her er det mange som vill lokke deg bort i dag også. Noen ved en nådegaveforkynnelse som er fullstendig skilt ifra den gave som allerede er gitt deg i Jesus Kristus - og du ender i den verste av all trelldom, nemlig opplevelsestrelldom. En trelldom hvor du ikke har noe fastere å holde deg til, enn hva som til enhver tid skjer i deg. Om noe ikke lenger skjer - ja, da må jo Herren ha forlatt deg! Og så blir det et stadig jag etter opplevelse - det vil si, stadfestelse!
   Den som har fått oppleve kraften i evangeliet - har fått smake at Gud er god - han vet at Herren ingenlunde vil slippe ham eller forlate Ham: For det har Han sagt!
   Eller så lokkes du til dette, å ta det mer alvorlig med ditt kristenliv. Og her er vi jo svake - vi kjenner oss jo aldri bra nok - og dermed så har de en inngang her. Og så blir det mer alvor og mer gudfryktighet, og så følger da disse forskjellige helliggjørelsesveiene på, hvor du da skal lære å leve et sant kristenliv. Noen av disse er ikke så veldig strenge, andre tar det mer alvorlig - men saken er bare den, og det er det virkelig alvorlige, at det er dette som blir ditt kristenliv! Paulus han levde her, dengang da han ennå var Saulus fra Tarsus - i dette ligger at han ennå ikke kjente Skriftene og heller ikke Guds kraft: "Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært etter de strenge krav i den lov som vi har fra fedrene. Og jeg var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag." (Ap.gj. 22,3).

   Men går det an å si om disse, at de ikke kjente Skriftene? De hadde studert dem fra de var barn, og de kunne dem utenat. Hvem her kan si det samme? Dessuten tok de det alvorlig - de hadde et opphøyd syn på dem, sam nevnt mistet de ikke en tøddel av dem.
   Hva sier Jesus?: "Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg." (Joh 5,39).
   Ser du - de kjente ikke Guds kraft! Dette vi nettopp leste: "– og disse er det som vitner om meg." Det er Guds kraft! Jesus er Guds kraft! Kjenner du ikke til dette, så kjenner du ennå ikke Skriftene!
   En annen vel bevandret i Skriftene leser vi om i Joh. 3 - Nikodemus, en fariseer og en av jødenes rådsherre - men hva er Jesu dom? Den kommer i form av et spørsmål til ham selv: "Du er Israels lærer, og vet ikke dette?" (Joh. 3,10). Vet ikke hvordan et menneske blir født på ny! Det er jo nettopp ved Guds kraft! Det vil si, evangeliet! Som også kalles sannhets ord. (Jak. 1,18: Ef. 1,13; 1 Pet. 1,23 og 25).

   Og så bruker Jesus et argument her som de burde ha tenkt nøye over selv - nemlig at Gud kaller seg deres Gud, som levde flere tusen år tidligere i historien. Er Han da de dødes Gud! De som er døde kan vi sørge over og savne, men vi har jo ikke lenger noe samfunn med dem! Men det har altså Gud med disse!
   Tenk om vi virkelig kunne tro og fatte det fullt ut, det Jesus gir oss innsikt i her: De er ikke døde de som har tatt sin tilflukt til Ham! De lever! De er til nå! Abraham som du leser om i Skriften - han lever og er til nå! Begynner det å bli underlig for tanken? Ja, men dette er hva Jesus vil ha innprentet deg: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø." Og så kommer denne tilføyelsen: "Tror du dette?" (Joh. 11,25-26). Ja, gjør du det? Jeg må si: Nei Herre, ikke som jeg burde! Men det er altså Jesu ord, og dermed nok for oss! Det gjelder deg med din lille og svake tro også! Det er nemlig det at dette er sant - at det er virkelighet - som berger deg!
   Om du har en tro som likesom snubler bortetter veien, så har vi ikke lov å kalle det en god ting - om du da ikke ser det i forhold til verden som er uten troen, og dermed i et evig mørke - men frelst blir du, og du har del i det alt sammen like fullt som den som har en sterk tro! Og når dette begynner å gå opp for deg: Det beror ikke på kvaliteten av min tro eller noe som helst annet ved meg, for den saks skyld, men på Ham jeg tror på alene - ja, da stiger det mer og mer frem en glad og frimodig tro! Du tror jo på Ham som er fullkommen for deg! Fullkommen i sitt oppgjør med synden - fullkommen i sin oppfyllelse av loven - Han som roper ut fra korsets tre, de skjønne ord: Det er fullbrakt! Smak på det ordet: Fullbrakt!
   Dette sier Han som er de levendes Gud, Han som lever evig og har nøklene til døden og dødsriket, Han som vitner for sine og sier: "- for jeg lever, og dere skal leve." (Joh. 14,19). Han er det store deler av vårt folk forkaster i dag! Han er det åndelig blinde politikere vil ha bort fra barn og unge - ja, hele folket! Han er det hver den som vender seg bort fra lyset fra Golgata forkaster! Han som er Livet! De levendes Gud, som gir de døde liv - også i dag! Etter sitt løfte er Han hos deg nå, idet du hører Hans ord til deg!

   Hold fast ved Ordet, for det forandres ikke!

E.K.