En bedre pakt

«Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene, en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske. - Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom Han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter». Hebr. 8, 1-2, 6.

Hører du det, du som har vendt deg til Jesus med dine synder? Du som har ønsket, bedt og prøvd så lenge, men i stedet for bedring synes tvert imot alt å ha blitt så mye verre. Du ser, men du makter ikke å gjøre etter, og leve i tråd med det du ser. Derfor er du også så nær ved å gi opp det hele så ofte.

Hører du ikke Guds ord? Vi har en slik yppersteprest! Dette er ikke menneskers vitnesbyrd, men dette er Guds vitnesbyrd om Sønnen, forstår du. Derfor kan du også så trygt ta det til hjertet.

«Lenge jeg tenkte Gud ikke skjenkte Nåde til den som fattedes alt», synges det i en kjent sang. Kan hende er du nettopp samme stilling? Da skal du fatte et annet sinn og tro Hans ord! La Ham ikke lenger stå der som en upålitelig med sin forsikring om nåde for Jesu skyld.

Ja, kan vi ikke tale om forsikring fra Guds side? Forkynner vi ikke Jesu Kristi blod? Og det er nettopp dette det er tale om; nå skal du la deg selv med alle synder og skrøpeligheter være, og i stedet høre hva ordet forkynner. Og ordet, det er Jesus, legg deg det på minne!

Hebr 1,3, forkynner i forbindelse med at Jesus inntok denne plassen ved majestetens høyre hånd i det høye, at Han gjorde det, etter å ha fullført renselsen for våre synder!. Hører du? Videre står det om ham: «- en som gjør prestetjeneste-». Hva var så yppersteprestens oppgave i Israel? Jo, det var å bære frem offer i helligdommen til en soning for folkets synder. Men disse, vitner ordet, var forhindret fra å fortsette, idet de avgikk ved døden. Dette brukes som et eksempel på denne prestetjenestes  utilstrekkelighet:
De prester som var innsatt etter loven. Vi derimot har fått en yppersteprest som blir ved til evig tid. Hebr. 7,23-24. Han som gjør prestetjeneste for oss, Han lever!

Hør igjen sangforfatterens ord:
«- den som fattedes alt». Ja, alt! Slike er Han prest for! Så lenge du synes å få det til, så lenge du ser noe å bygge på i deg selv, får Han ikke være det for deg, som Han er gitt til å være; en yppersteprest for det helt fortapte. For den som mangler alt!

Slik møtte Han en samaritansk skjøge ved Sykars brønn, en Levi på tollboden, en Maria Magdalena med syv onde ånder, en «Legion» mellom gravene, en toller bakerst i templet, den nedslåtte og røvede på veien fra Jerusalem, (Guds stad), ned til Jeriko, (den av Gud forbannede byen), osv. Hvordan kan du tenke at denne Frelser ikke vil ha noe med deg å gjøre? Vel, Han kom nå for syndere iallfall, Skriftens ord kan jo ikke gjøres ugyldig.

Kunne du nå bare begynne å speile deg i ordet i bevissthet om at Jesus er gitt for syndere alle, og som Han er, er jeg! Da skal du få se et herlig bilde. Det bilde som kun sees med troens øye!

Han bar også, likesom ypperstepresten i Israel, frem offer da Han steg inn i den helligdom som ikke er gjort ved menneskehender, en gang for alle da Han ofret seg selv. Hebr. 7, 27. Ser du?

«Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og bruser i meg? Vent på Gud! For ennå skal jeg prise Ham for frelse fra Hans åsyn», vitner salmisten (Salme 42,6). Hør hvor frimodig, til tross for sin nedbøydhet og brusen! Og da vil jeg spørre deg:
Har Gud gitt salmisten noe håp fremfor deg? Er Jesus gitt for ham, men ikke for deg?

Hør hva han gjør i sin nedslåtthet:
«Min Gud! Min sjel er nedbøyd i meg. Derfor kommer jeg deg i hu - » v7. I hu - Ham som skapte alt for menneskets skyld. Han som gav sin enbårne Sønn for synderen. Han som ser til den nedbøyde og elendige. Han som reiser seg for den fattige som roper til Ham osv. «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg». Jes.49,15

Til Ham satte salmisten sitt håp, Han som har ført inn et bedre håp, ved hvilket vi kan nærme oss Gud, (Hebr. 7,19) og han var viss på dette; «For ennå skal jeg prise Ham for frelse fra hans åsyn». Om vi er troløse, så forblir Han trofast. Derfor kan du komme, som ingen gjerninger har å rose deg av, men tvert imot tynges av alle de gjerninger som ikke skulle vært gjort.

I Hebreerbrevet er lovpakten (gjerningene) hele veien satt opp imot nådepakten (blodet). Om den første lyder ordet; «Loven førte jo ikke  noe  til  fullkommenhet». Hebr.7, 19 a. Om den andre leste vi i vår tekst:
«Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom Han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter» v. 6. Tre ganger bedre! Hør det!

Bedre, men bedre enn hva? Bedre enn lovpakten, den som kom med bud og forskrifter. Ef.2, 15. Bedre prestetjeneste, bedre pakt og bedre løfter! Vil du da ikke holde deg til det som er bedre? Det er jo Guds ords vitnesbyrd om saken dette!

E.K.