Falsk og sann Kristusforkynnelse

 "7. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. 8. Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes, 9. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. 10. For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. 11, Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro skal leve. 12, Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det skal leve ved det. 13. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. 14. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om." Gal. 3, 7-14

Det er noe som i særlig grad skal prege den siste tid, og som vi derfor bør være spesielt oppmerksomme på, ikke minst fordi det har med Ham å gjøre som alt står og faller med, med tanke på din sak innfor den levende Gud.

Det er en eneste ting, en ting - og slett ikke mer: Ditt forhold til Jesus. Det er nemlig ditt forhold til Gud. Derfor er det også her djevelens angrep først og fremst kommer.

Først forsøker han a holde deg borte fra kristendom i åpenbar verdslighet, ved å lokke med alt hva denne verden har å tilby, skremselstanker om alt du må forsake, hvor vanskelig det vil bli å leve som en kristen, hva folk vil si osv. Denne gifta stanser mange på det stadiet. Men lykkes ikke det, så forandrer han taktikk og vil hjelpe deg til å bli en «skikkelig» kristen. Men da hviler det hele på deg!. Han frykter ikke ditt «kristelige» strev og din «åndelighet», bare han kan få holde deg i den villfarelse at det nok skal lykkes etter hvert. Han frykter bare for en ting, og det er at du skal få se hvem Jesus er.

Derfor vil den siste tid, hvor djevelen skal være særlig virksom, 2. Tess. 2,9, fremfor alt være preget av falsk Kristusforkynnelse. Falske Messiasser. En slik falsk Kristus er bl.a. en Kristus som krever noe av deg. Krever en viss kvalitet hos deg, før Han kan anta deg, i motsetning til den sanne som gir deg den nødvendige kvalitet i sin egen person.

En annen er en slik stor «konge» som samler soldater til å kjempe for seg, erobre nytt land osv.

Den sanne Kristus derimot er en lege som tar seg av forkomne og fortapte. Men hvem har bruk for en lege? Nei, si oss heller hva vi skal gjøre for Gud! Slik lyder det fra mange hold i dag. Hvem trenger en som kan bære dem på skuldrene hjem? Men slik er Jesus. Han kom for å berge.

Han kom ikke for å kreve noe av oss, men tvert imot for å tjene oss, og det til de grader at Han gav seg selv i døden for oss. Derfor var Han kommet, sier Han selv: Ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene. Mt. 20,28. Det var Hans ærend her på jord, å sone synden og åpne himmelens port med sitt blod. Han krever ikke, Han gir. Bare gir! Der noe blir krevd av deg, der møter du loven, forstår du. Og loven forkynte Jesus, for at du skulle få se din fortapthet og få bruk for Hans frelse.

Ser vi hva frelsens vei er, så ser vi også hva sann Kristusforkynnelse er. «Den rettferdige av tro skal leve». v. 11b. Altså, ved troen på Jesus blir et menneske rettferdig for Gud, og ikke ved å gjøre det Gud krever i loven. Det menneske som gir seg inn på å gjøre det Gud krever for å bli rettferdig ved, det er tvert imot under forbannelse, sier Skriften her. Men om Jesus står det derimot: «Han er troens opphavsmann og fullender». Det er ved å høre om Ham og det Han har gjort i mitt sted at jeg «ser» Guds frelse. I det du løfter en finger for å være noe for

Gud i deg selv, så stadfester du dommen over deg selv. Dømt fordi du ikke trodde på Guds enbårne Sønns navn. Joh. 3,18. For Gud vil ikke ha noe på alteret ved siden av Lammets blod. Det er det som er det alvorlige med vårt selvstrev vet du. Det åpenbarer et vantro hjerte som forkaster blodet. Vi akter det ikke som Gud akter det. Fallets følger sitter i hjertet, og gir seg så utslag i handling. Derfor taler ordet om nødvendigheten av et nytt hjerte.

Men nå skal du høre, du som strever og bærer tunge byrder. Dette blod har en slik verdi for Gud, at det har renset hele den falne verden. Fallet er ved det gjenopprettet! Den svarteste synder som har betrådt denne jord, er ren i Ham. Også du! Du er ren i Ham! Det er det Gud forkynner deg i sitt ord, når Han peker ved Johannes sin finger og sier: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» Ren i Ham, slik som du er! Du må ikke bli noe annet først. Ikke mere from. Ikke mere syndig. Nei, evangeliet handler om hva Gud har gjort i Kristus. Han har renset verden i Ham. Det er en gave som blir rakt deg, og Han som rekker deg den, står selv inne for budskapet. Men det er klart, forkaster du gaven, og det gjør den som er uten omvendelsesbehov, så har du heller ingen nytte av den. Da må du selv svare Gud den Hellige for hver minste ting i ditt liv. Ja, hele ditt liv skal veies på fullkommenhetens vektskål, innfor Ham som er en fortærende ild imot all synd. Det er her de står de som har noe ved siden av Jesus å komme inn for Gud med.

Den rettferdige, ved tro skal han leve. Troen kan ikke blandes med noe annet. Det er ikke litt hva jeg gjør og resten hva Jesus har gjort. Nei, loven har ikke noe med troen å gjøre. v. 12. Ikke noe!

Kanskje du er blant dem som sier: Jeg skulle gjerne tro, men jeg får det ikke til. For det første så skal du takke Gud, for at du ikke befinner deg i den situasjonen, at du tror du får det til. Troen er nemlig, som vi leste, ingen lovgjerning. Den er ikke noe som vi får til, men den er en Guds gave gitt oss ved forkynnelsen av Jesus Kristus. Det er det planet Gud har lagt det på, sa ingen skal rose seg for Ham.

Det var en som sa det slik: «Vent ikke mer av deg selv, enn du venter av selveste djevelen». Og det er sant. Nei, hør om Jesus! Han som gjelder for Gud i mitt sted.

Paulus sier i forbindelse med å bli og være noe i seg selv, for Gud: «Skal jeg bygge opp igjen det som er brutt ned?» Det er ingenting verd! Innfor Gud er det bare Jesus og hva Han er som teller. Han er mitt liv!. «Gud har gitt oss evig liv og dette liv er i Hans Sønn». Derfor, «den som har Sønnen, han har livet. Den som ikke har Guds sønn har ikke livet.»

Å stå rettferdig innfor Gud, hva vil det si? Nå kan du prøve deg! Å du, hvor mye slurves det ikke her i dette viktigste av alt. Det går vel bra, tenker du kanskje. Av og til er det noe som pirker bort i deg og uro er. Hvordan er din sak med Gud? Mange ville fortelle deg at det er djevelen som gjør dette, men du, det kan like gjerne være den Hellige Ånd! Kjenner du Jesus? Har du Guds Sønn?

Å stå rettferdig for Gud, det vil jo si det samme som at jeg har gjort og er slik som Gud vil at jeg skal være og gjøre. Jeg skylder ikke Gud noen ting. Jeg er uskyldig i all min ferd. Ja, slik må et menneske være for å bli stående for den Hellige. Kom ikke trekkende med noe halvt der. På denne bakgrunn kan du, min venn, prøve deg alt her og nå på om du vil bli stående på dommens dag.

Så hører vi Jesu vitnesbyrd: «Jeg gjør alltid det som er Faderen til behag». Alltid! Her ligger altså svaret, i stedfortrederens ord. En fullkommen lydighet er gitt meg i Ham. Rom. 5, 19. En fullkommen lydighet, krever en fullkommen natur. Det har jeg ikke!

Å du, all denne falske forkynnelse i dag som på forskjellig vis går utenom den sanne Jesus Kristus. Enten ved en streng lovisk forkynnelse om alt du må bli og gjøre, eller en falsk evangeliseringsforkynnelse som taler om at Gud godtar deg som du er o.l. Nei, nei, det er nettopp det Han ikke gjør, men for Jesu skyld. Han er det nye forheng inn til det aller helligste, som ikke, likesom det første, stenger, men åpner. Men merk deg dette, utenom Ham går det ingen vei til Faderen! Et håp om frelse som er knyttet til noe annet eller noe i tillegg til det eneste navn som er gitt under himmelen ved hvilket vi skal bli frelst, går til grunne.

Ingen ser til bunns i syndefordervet. Det er mere en erkjennelsessak enn en følelsessak. Det er noe jeg er blitt overbevist om, og det står klinkende klart for mitt hjerte. Det er ikke frelse i noe annet enn i Jesu person og gjerning!

Hva er det så jeg står for Gud med, jeg synderen? Jo, hør hva som står i Rom. 5, 19: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet (Adam), så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet (Jesus). Er det ikke jeg som skal være lydig da? Jo, jeg skulle jo det, men må erkjenne at jeg er kommet så uendelig til kort. Jeg har en natur som verken kan eller vil være lydig. Rom. 8, 7. Men nå får jeg høre om en som har vært fullkommen lydig i mitt sted, og det er denne lydighet som blir meg til frelse. Den lydighet som blir meg og deg til frelse, det er ikke den lydighet Guds lov krever av oss, men det er lydigheten mot evangeliet. Det er tro ens lydighet som virkes nettopp ved evangeliet. Paulus skriver i Rom. 1, 5, at de fikk nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolk. Det er altså noe som virkes ved ordets forkynnelse. Noe du får, du som ikke lenger står Guds ord imot.

Ofte kan en høre den anklagen: Dere evangeliske forkynnere, dere gjentar dere selv så ofte. Dere skriver og taler jo om det samme hele tiden. Da vil jeg bare få spørre: Hva lever du av som kristen? Nei, da er nok sangerens bønn mer i samsvar med sann åndelighet: «Syng til hvert ord om min Frelser gjenlyder dypt i mitt sinn».

Om du ser rundt omkring på bedehus og kirker i dag, så synes det som de så ofte må holdes i live på kunstig vis med alle mulige slags «tiltak», underholdning osv. MEN INGENTING KAN ERSTATTE LIV I GUD! Så strever de med å holde liv i seg selv, ved alt mulig de kan tenke ut og gjøre kristendommen attraktiv for folk med o.l. Men en sann troende vitner: Jeg har fått det, livet; og det som gjør kristendommen attraktiv for meg, det er Jesus, det er Han jeg ikke kan miste! Det er Han som er mitt liv! Som Han også sier: «For jeg lever, og dere skal leve». Ikke ved en masse stimuli, men som apostelen Johannes skriver i 1. Joh. 4, 9: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss - åpenbart, du ser det vel du også? - at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.» Det er ikke noe som skal bli åpenbart, det er åpenbart! Det er Jesus! Allikevel så er det så mange det forblir skjult for. Kanskje du søker frelsesvisshet, og leter etter noe hos deg selv? Nei, se i ordet! Gud elsket oss først!

«Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om». v. 14. Så vi ved troen kunne få Ånden, og ikke ved en særskilt lydighetshandling som enkelte hevder. Nei, loven har ikke noe med troen å gjøre, v. 12. Det er ikke en slik «lydighet» Herren vil ha, men tro på evangeliet. Frelst ved troen på hva Gud gav oss i Jesus Kristus ifra evige tidelt. Før verdens grunnvoll var lagt. Det er den overskrift som kommer til å lyse over hver den som en dag vil befinne seg som borger av himmelens land!

Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne. Salme 118, 23. Og så Paulus sin hilsen i Gal. 6, 16 til slutt: «Og så mange som går fram etter denne rettesnor - fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!»

E.K.