For jeg, Herren deres Gud, er hellig!

Tal til hele menigheten av Israels barn og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.  3. Mos. 19,2.

Samtidig som denne verden er under en fullkommen og fullt ut tilstrekkelig nåde, nemlig Guds nåde for Jesu skyld, så er den også under en vrede det ikke er mulig for oss mennesker å fatte, nemlig Guds vrede, for syndens skyld.

Det er dette mennesket forkynnes i Guds ord. Det er dette budskap det har fått å besinne seg på; elsket for Jesu skyld, men under vreden for syndens skyld. Dette gjelder DEG!

Hva velger du så, Jesus eller synden, nåden eller vreden? Du kan ikke få begge deler! La nå det få trenge inn på deg, at dette valg kommer du ikke utenom!

Stans opp og "vei" disse ordene mot hinannen og grunn på deres innhold; nåde, vrede. Begge taler til deg om din fremtid. Det finnes ifølge Guds ord ingen tredje utgang av dette liv. Spesielt må du legge deg på hjertet at utgangen "egen fortjeneste for Gud", bare finnes i det falne menneskets åndelig formørkede forstand.

Derfor er det ingen gagn i dette som ligger oss så nær, idet alvoret med Guds hellighet begynner å rykke inn på oss, nemlig å ta på oss byrder. Forøke innsatsen, gjøre/ofre seg mer for Guds rike, ta det mer alvorlig med oppgavene og med avleggelse av synd, begynne å ikle seg den hellighet en ser at en mangler o.l.

Men hvordan ikler man seg hellighet? Prøv nå å svare på det! Det er en absolutt umulighet, for vi kan ikke ikle oss noe annet enn det vi faktisk er i besittelse av, og det er ikke hellighet, men tvert imot, syndighet. Likefullt står Guds ord fast.

Fariseerne hadde funnet et svar, men hvilket forferdelig resultat det ble! De ble fremfor alle andre Jesu mest innbitte og hatefulle motstandere, og han (Paulus) som i nidkjærhet for fedrenes lærdommer gikk lenger enn sine jevnaldrende, han gikk også lenger enn sine jevnaldrende i forfølgelse av de troende.

M.a.o. jo mere hellig på denne veien, jo bitrere fiende av Jesus. Dette bør vi nok legge oss på hjertet i dag, hvor synden i det store og hele er redusert til visse ytre grove gjerninger.

Hør, min venn, som leser, det var vel ikke Jesu fiende du ville bli? Å nei, jeg ville bare bli mere hellig og helhjertet, for jeg er trett av verdens tomhet og fjas, verdsligheten i mange forsamlinger som bærer kristennavnet byr meg så imot, så jeg vil gjerne leve mere helt for Jesus. Ja, det er tross alt en del som har det slik i dag, og det er både gledelig og gudgitt (virket enten ved lov eller evangelium), og idet en har det slik så vokser også naturligvis spørsmålet frem: Hvor går veien nå? Og i dette igjen ligger faren for å få, og henge seg på et galt svar.

Og en av veiene det pekes på fører inn i et motsetningsforhold til Jesus, nå som den gang.
Hva sier så Guds ord? I Ham (Jesus) er gitt - alt som tjener til liv og gudsfrykt. 2 Pet. 1,3.

Ja, sier du, men jeg orker ikke mer av synd og verdslighet! Nei, hvem sier at du skal fortsette i det, men Guds ord vil ikke vite av noen annen hellighet enn den som gies ved troen på (tilflukten til) Jesus. Bare evangeliet kan også dempe synden, men det er ikke denne "demping" som stiller deg rettferdig for Gud, men altså troen på Jesus.

Guds ord taler om Guds hellighet, det hellige i templet, de hellige engler, Guds helligdom, og dere skal være hellige osv. Hva er så hellighet? Vi kan rett og slett, etter syndefallets dag ikke fatte det fullt ut, men om Moses står det: så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver. Hebr. 12,21. Det vi bl.a. kan si, er at det er det motsatte av synd og verdslighet, (verdenskjærhet), som jo ikke er noe annet enn hva Guds ord kaller å ha sitt behag i urettferdigheten.

Det er altså motpoler, og kan derfor ikke eksistere sammen. Dermed forstår du også at idet du beveger deg i retning, synd og verdslighet, så beveger du deg bort fra hellighet, det du ifølge Guds ord er kalt til.
Men hvordan beveger jeg meg så i retning, hellighet? Kan hende er dette blitt et presserende spørsmål for deg, for du opplever at alt i deg trekker i retning, det som hører denne verden til. Du makter ikke å være uselvisk. Du vil det gode (hellige), men ender opp med det onde (vanhellige). Og det er nettopp her det er så viktig at du får det rette svar. Hør Paulus, og tryggere kan du vel ikke få det? "Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Rom. 7,25.

Det ropes på "helliggjørelsesforkynnelse" og etikk i dag, og mye av det har nok sin grunn i en sann og dyp nød over tingenes tilstand. Men da er det viktigere enn noensinne at Guds ord også i dette får være vårt lys. At vi ikke midt i vår iver kommer til å forakte Hans vei, og oppskatte vår egen i stedet.

Guds rike går bare frem der hvor et synderhjerte får ta sin tilflukt til Jesus. Norges opprinnelige befolkning kan bare forøkes ved fødsel, så også Guds rike. Kun ved denne åndelige fødsel, hver gang det dages i et mørkt hjerte, og Jesus får innta menneskets trone, som er hjertet. Idet Han, som forkynner fred for deg som er langt borte, får flytte inn, nettopp ved denne fredshilsen. Og dette nye livet vokser også sin vekst kun i denne, fred med Gud, ved vår Herre Jesus Kristus.

Du som har tenkt å være blant dem som engang skal befolke himmelen. Som hver dag pleier omgang med Gud og Hans engler, hvordan kan du ennå leve i synd? Hvordan kan du ennå se ut som en hedning, og gjøre som dem som ikke kjenner Gud? Hvordan kan du ennå fylle deg med de skolmer verden lever av med lyst, og på toppen av det hele kalle det glad kristendom og evangelisk frihet !?

Kjære venn, svar ikke på det før du har hatt det med deg innfor Guds åsyn.
Guds vrede hviler over denne verden, som et vær, som på et fastsatt tidspunkt bryter løs. Og dette har sin grunn i den synd (bortventhet) verden ligger i, og forøver. Men også Guds nåde hviler over den; et lys er tent, en dør er åpnet. Det er mulig å høre frelsens ord, som flytter deg over i det riket som ikke rystes. Hebr. 12,28. "så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild".

Endatil profeten måtte utbryte: "All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg." Jes. 64,5.

Nei søk det som er høyere oppe; Han som steg ned i din elendighet, ble deg lik, for ved det å løfte deg opp i sin hellighet. Johannes ser den herliggjorte Kristus og faller som død for Hans føtter. Ja, nettopp slik er det; Han kan ikke du og jeg leve med, før vi får høre "løsenordet." Jesus bøyer seg ned til ham og sier bl.a. dette: "Se, jeg var død!" Jeg var nede i, og inne i, ja, ikledde meg menneskets dypeste elendighet og nød, nemlig døden, som jo har sin årsak i synden. Jeg var død!

Å, hør det du som leser: Jesus tok det! Her er all den hellighet du må ha. "Alt det du treng for himmel og jord, er gøymt i det eine ord, Jesus."

E.K.