Forstand

"Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. - Det er hyrder som ikke har forstand. Alle sammen har de vendt seg til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra den første til den siste." Jes. 56, 10-11.

I motsetning til disse hyrdene, skriver en sann «Israels» vekter og hyrde, apostelen Johannes mange hundreår senere. " - Og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne." 1 Joh. 5, 20. Dette er det som åpenbarer at forstanden er av Gud; at vi kjenner Den Sanne, eller som Jesus kalte seg selv: Veien. "Å kjenne Den Hellige er forstand." Ordsprk. 9, 10. Dette var nettopp kjennetegnet ved disse hyrder uten forstand, at de vendte seg til sin egen vei, og sin egen vinning.

Her er tale om å kjenne til forsoningens hemmelighet, rettferdiggjørelsen ved tro, alene, det guddommelige, syndfrie mennesket Jesus Kristus gjeldende i vårt sted, forut for noen gjerning og forbedring fra vår side. «Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham, som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet, som rettferdighet.» Rom. 4, 5: Troen på Ham, som selv er Gud i fra evighet av, som ikledde seg kjød, kun for å gå i vårt sted, i alle ting.

Det tales ofte om rettferdiggjørelse av tro i dag også, men svært ofte med en undertone av; du må bare ikke tenke at det er nok! Jo, det er nok! Vitnesbyrdet ifra himmelen, lyder nettopp på ut det er, fullstendig nok! La gå at vi skal beflitte oss på å leve rett i denne verden, la gå at det er noe som heter helliggjørelse, og som ingen kristen er tillatt å tale hånt om, men vi skal aldri i evighet stå for Gud ved det! All sann helliggjørelse er en frukt vokset frem av at nådeordet blir i oss.

Reformasjonens hovedanliggende var jo nettopp: «En iboende, eller ikkeiboende rettferdighet.» «Vi frelses ved Kristi rettferdighet utenfor oss - ikke ved en rettferdighet som er iboende i vår person."

Ser du, kjære leser, denne for skjell for din egen del, og enda mer, får du leve i dette? Prøv deg alvorlig, hvis du da ikke allerede er blitt for åndelig dorsk, så du ikke skal komme til å bygge på en annen grunnvoll, hvor forsoningen, rettferdiggjørelse av tro, Jesu navn osv. bare blir ord som klinger med, men som i virkeligheten er blitt uten egentlig innhold for deg. Du sitter igjen med skallet, men kjernen er blitt borte for deg!

Bygger du på den sanne grunn voll, skal du bli frelst enda om du skulle komme til å bygge videre med uedelt materiale, dog som gjennom ild (1. Kor. 3, 15), men er grunnvollen ikke den rette, da er du gjenstand for et antikristelig bedrag, og vil ende i fortapelse med all din «kristelighet.» Vi ser at vi fremfor alt må holde fast ved rettferdiggjørelsen av tro alene. Dette er det ene nødvendige du ikke kan være foruten, dersom du vil nå himmel og salighet.

Kanskje ligger du etter i helliggjørelse, kanskje ligger du etter i avleggelse av synd, og det er nå ille, men har du ennå ikke mistet «Herren vår rettferdighet» av syne, så står du likevel midt i frelsen. Og det er bare ett vis å råde bot på dine øvrige mangler, og det er å bli stadig mer grunnfestet i det sentrale i frelsesbudskapet. Gud frelser kun ved nåde, ved gave!

Legg deg altså på hjertet, det er ikke «utbedringen» av dine mangler som skal frelse din sjel, der gjelder kun dette, at Jesus villig gav sitt blod til en soning for all din synd.

Skal vi søke og lese i Guds ord så ofte som råd? Ja, gjerne! Skal vi be, og be mye? Ja, gjerne! Men ikke for ved det å bli fromme og åndelige i oss selv, og slett ikke som en tjeneste for Gud, som om det var noe Han trengte til, men fordi det er gjennom disse nådemidler Gud åpenbarer oss sin frelse.

Har hyrdene forstand i dag, så de fører fårene på den rette vei? Kjenner de Den Sanne? Lærer de som Guds ord i de sentrale ting? Disse spørsmål må du aldri slutte å stille, du som ønsker å nå målet! Det er mye «åndelig tale» i dag, men er det Guds ord?

Her kan også den oppriktige fristes i dag p.g.a. all den falske evangelieforkynnelse, som tillater et syndig og tvers igjennom verdslig liv. Så føler en nå og da, eller kan hende grunnleggende, behov for å «stramme inn» og resultatet kan snart bli at selve frelsesbudskapet går tapt, fordi man vil helliggjøre seg selv, i motsetning til evangeliets, nådens, (som er Åndens) helliggjørelse.

Disse hyrdene uten forstand, vendte seg til sin egen vei, men hva forkynner den forstandige hyrden Johannes? "Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." 1 Joh. 2, 1-2. Forkynnelse helt i samsvar med Jesu eget vitnesbyrd; «Jeg er Veien -. »

E. K.