Guds rettferdighet

" 1. Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. 2. For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand. 3. Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet. 4. For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror 5. Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem. 6. Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? - det vil si, for å hente Kristus ned. 7. Eller: hvem skal fare ned i avgrunnen? - det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde. 8. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner." Rom. 10, 1-8.

Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. Hvem er det Paulus taler om her? Jo, det er hans brødre etter kjødet, d.v.s. jødene. Og han gir dem et vitnesbyrd. De har nidkjærhet for Gud! Kan det sies om deg og meg? Dette vitnesbyrd gav apostelen dem.

Hva vistes så denne nidkjærhet i? Jo, bl.a. så studerte de skriftene fra barnsben av. De lærte dem så grundig at de kunne dem utenat. Og når de skrev ned skriftene, så var de så nidkjære for Guds ord, så bibeltro om du vil, at de fryktet for at et komma skulle komme bort. Og ikke bare det, men de innrettet også sitt liv etter skriftene så langt de forsto dem. De søkte å leve livet til Guds ære, som det heter. Videre drev de skoler og forkynte for å utbre Guds rike. De ba og takket for liv og mat osv. de sang sine salmer, og de priste Gud for Hans mange velgjerninger.

Men her skriver Paulus noe underlig om disse menneskene. «Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem, er at de må bli frelst.» v.1. DE VAR IKKE FRELST!

Stakkars mennesker som har levd i slikt, og ment seg på vei til himmelen, og så våkne en dag for den rystende sannheten: Men vi er ikke frelst! Ordet har ikke fått utrette noen ting! Vi har bare drevet med vårt eget!

Som de arme som klager i Jer. 8, 20: «Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.» Nå er det for sent! Høsten er forbi. Søk Herren mens Han er å finne! Og Herren er ikke å finne når vi skulle finne det for godt å strekke hånden ut etter Ham. Men når ordet, budskapet, lyder, da er Han å finne i det ord som du hører. Hva gjør du med ordet du hører? Det gjør du med Herren!

Hva var så årsaken til at disse i det ytre så prektige menneskene befant seg i denne ulykkelige situasjon, at de til tross for sin over all måte ivrige gudsdyrkelse, ikke var frelst? De søkte jo Gud, og ville ære Ham på alle vis. Jo, det var noe de ikke kjente til. Nemlig, Guds rettferdighet. Rettferdigheten av tro som fødes ved evangeliets forkynnelse. Derfor strevde de etter å grunne sin egen rettferdighet, og gav seg derfor ikke inn under Guds rettferdighet. v. 3.

Denne tilstand befinner ethvert ugjenfødt menneske seg i. De kan gjerne rose seg av Gud, av evangeliet, at de er kristne, at de tror på Jesus og vil tilhøre Ham. Alt dette kommer ut av munnen, men i hjertet strever de med å grunne sin egen rettferdighet. Fordi de ikke kjenner rettferdigheten av tro! Å, der arbeider de og får ikke ro. Uten når de av og til synes det lykkes for dem. De har en Jesus som de hele tiden må være noe spesielt for. Som de stadig må tjene og blidgjøre. De har aldri noensinne kommet til Hans hvile! Det de da ikke ser, er at de slett ikke har med Jesus å gjøre, men er under lovens tyranni og forbannelse. Og Paulus sin bønn er høyst aktuell for dem: «Mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem, er at de må bli frelst.» Disse ting som et menneske i denne tilstand gjør, kaller Skriften døde gjerninger. (Hebr. 9, 14). De drives fram av en vond samvittighet, under frykt for straff, eller for å oppnå lønn. Døde gjerninger! Slavetjeneste! Og det er ikke slike tjenere Herren vil ha. Da kunne Han jo med letthet ha tvunget verden til lydighet. Men trellen blir ikke i huset til evig tid (Joh. 8, 35).

Skriften taler om en eneste ting som kan rense en slik ond samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud: Kristi blod!

Altså dette, at der er allerede betalt for deg! Mens du ennå var en synder gikk Kristus inn under din dom og kjøpte deg fri med sitt blod. Den som har fått ta sin tilflukt til dette, har fått Guds rettferdighet i

Jesus Kristus. Da tjener jeg ikke for lønn; og uten frykt. For jeg ser at Gud er en forsonet Gud, og lønnen har jeg allerede fått i Jesus.

Hva er så denne Guds rettferdighet Skriften vitner om? «For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.« v. 4. En annen er gått inn under loven, og har oppfylt₀ dens krav. Har du bruk for dette? Å, vende seg ifra dette til sin egen fromhet, er å forkaste Guds vei til frelse. Den vei det kostet Ham så dyrt å åpne. «Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag.»

Eller ned i avgrunnen, for hente Kristus opp fra de døde. Nei, Gud oppreiste Ham på den tredje dag. Til et vitnesbyrd om at frelsesverket var mottatt i himmelen hos Gud. Han er tilfreds. Da er det også nok for meg!

Du har strevd lenge syns du? Først ved dette budskap renses en ond samvittighet - brytes syndens makt - kommer lysten til å gjøre Guds vilje. Som salmisten sier: «Dine buds vei vil jeg løpe - og altså ikke bare gå! - og så gir han videre denne begrunnelse - For du frir mitt hjerte fra angst.» Se, det er helliggjørelsens kraft, ja, hemmelighet!

Har du opplevd dette, at Gud har fridd ditt hjerte fra angst? Hvis ikke så se på Jesus til det lysner. Det er ikke farlig å bie på Ham, selv om du da må kaste vrak på alt annet. Prøv bare ikke å finne Ham i deg selv, i din følelser, og prøv for all del ikke å finne Hans egenskaper i deg, men se på Skriftenes vitnesbyrd. Det er ikke ditt hjertes følelse og tilstand som taler sant i denne saken, men et konkret budskap om bestemte gjerninger Gud har gjort. Han lot Jesus dø, i ditt sted! han ble rammet, fordi ditt fiendskap var der, din synd var der, ditt mørke var der, din uforstand var der. Ja, alt dette du nå kjenner på, og må tenke at du på grunn av dette må bli stående utenfor en dag. Det var det Jesus tok med seg opp på treet, og så i grav. Det skal du få regne med!

E.K.