Salig, den som ikke tar anstøt!

54. Da Han var kommet til hjemstedet sitt, lærte Han dem i synagogen deres, så de ble forundret og sa: "Hvor fikk denne mannen slik visdom og slike kraftige gjerninger fra? 55. Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke Hans mor Maria? Og Hans brødre Jakob, Joses, Simon og Judas?  56. Og Hans søstre, er de ikke alle blant oss? Hvor fikk da denne mannen alt dette fra? 57. Derfor tok de anstøt av Ham. Men Jesus sa til dem: "En profet blir ikke uten ære andre steder enn på sitt eget hjemsted og i sitt eget hus." 58. Og Han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro. Mt. 13, 54 - 58.

Denne beretningen fra Jesu liv, eller du kan si - Jesu lidelser, begynner med - "Da Han var kommet til sitt hjemsted." Johannes vitner også om Ham og skriver: "Han kom til sitt eget, men Hans egne tok ikke imot Ham. Det er jo også nettopp hva vi er vitne til her.

I denne synagogen samlet de seg jevnlig for å høre forkynnelse, ut ifra Guds ord, om den lovede Messias. Og hva sa de så om Ham? Jo, bl.a. talte de om det navn Han skulle ha - Immanuel, Gud med oss. Gud en av oss. En av våre egne. M.a.o. et menneske. Født av en jomfru riktignok, men til tross for sin underfulle fødsel, like fullt født av et menneske, som oss. Og så ser vi altså her denne forferdelige åndelige blindhet de (Guds folk), legger for dagen. Nettopp det som talte for Ham, det brukte de imot Ham, og tok anstøt. Hør bare hva de sier: V. 55 - 56. Hva hadde de gjort med det ordet de hadde hørt så mang en gang? Hva hadde det fått virke i dem? Disse gudsfiendene var det altså som fylte synagogen. Det var menigheten, de som styrte og stelte med den åndelige siden i Israel!

Jesus taler i åpenbaringsboken om de som sier de er jøder, men er Satans synagoge. Som sier de er jøder. De som stiller seg frem for folket og hevder - Det er vi som forvalter sannheten. Se, her er Han!  Hører du, de peker ikke som døperen bort fra seg selv, og hen til Jesus, men på seg selv.

Det bygges opp et kirkesamfunn, en organisasjon, og så sies det: Se, her er Han! Innenfor de gjerdene vi har satt opp der er Han! Som om Han lar seg binde og gjerde inne av våre forordninger!

Jesus er der hvor Hans ord er! Og i det hjerte som har tatt imot det, der er Guds rike. Usynlig for vårt naturlige øye. Det merkes bare på dette at vi har åndssamfunn, i Ham. Vi lever i og av det samme budskap.

Her leste vi om synagogen, de som forvaltet skriftene, sannheten. Det var altså det budskap som gikk ut fra synagogen: Her er Han! Skal du bl frelst, så må du komme hit til oss! Var det sant? Ja, på et vis så var det sant, og på et annet ikke. Vi ser jo her at Messias var ikke i synagogen på det vis, at Han var mottatt og bodde i deres hjerter som holdt til der, de drev Ham tvert imot ut. De drev Gud ut av Guds hus! Men Han var i synagogen i den forstand, at bokrullene vitnet om Ham.

Vi, på bedehuset, vi har Bibelen - der er Han, alt du behøver å vite. Men så er spørsmålet: "Er det bare på det viset Messias er iblant oss i dag?" I boka, men ikke i hjertene, i kunnskap, men ikke i kjennskap?

Om du ber folk med deg til bedehuset, eller ønsker det måtte komme mange - hva er det du ønsker for dem? Hva? La oss nå stanse alvorlig opp for det. Har du selv del i noe som andre for all del må få del i, nemlig Jesus? Eller er det bare det at du ser noe stort i at det er mange på bedehuset, i seg selv, eller samlet om samme sak som du, og at de kommer med i arbeidet/virksomheten? Det er jo alltids noe lettere og triveligere når en er mange. "Synagogen" vokser! Men la oss nå stanse opp og spørre: Vokser Guds rike? Er det noen som vitner, løyste, om Jesus?

Ja, når er det Guds rike vokser, egentlig? Det er ikke når mange slutter seg til virksomheten, her går nok mange feil, men når ordet blir tatt imot og erkjent i hjertet, og dermed får gjøre sin gjerning der. Når Jesus har fått ta bolig i det sønderbrutte hjerte.

Å, hvor ofte gikk det ikke akkurat sånn som Jesus forutsier: "Men den som tok imot såkorn på steingrunn, er den som hører ordet og tar imot det med glede med en gang. Han har likevel ingen rot i seg, og holder bare ut en stund." Mt. 13, 20 - 21a. Å ja, begeistret for Jesus, for evangeliet,  som det heter, og så skrives det i avisene om de store ting som har skjedd. Så var det altså bare en så kort en tid ofte, så ser du dem ikke mer.

Eller det kan være sterke personer, som siden henger med i det ytre, men uten indre liv, og som derfor bare kan bryte ned.

Nei, Guds rike, der hvor det spirer og vokser frem, der er ikke noe synlig for øyet, men etter hvert så merkes det som vinden - du ser den ikke, men du merker dens virkning. (Joh. 3, 8.).

Vi bør besinne oss på det, for mye av det vi ser i dag, det er hva "de gamle" kalte svermeri. Følelser og ytre manifestasjoner i høysetet, pluss jeg vil, og vi vil! Har du sett hva Gud ville? Virkelig "hjertesett" det? Han ville gi deg sin enbårne Sønn, og da ikke fordi du var så verdifull og kjekt et menneske, men for dine synder. Og Han gjorde det! Men så står det altså: "Og de tok anstøt av Ham."

Vi kan også skryte av at vi har hørt mye Guds ord - ja, men hva gagn er det i det, dersom vi ikke har tatt imot det? Det ser vi her - alt de hadde hørt ble dem ikke til noen gagn, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. Det vil si, at de ikke tok imot, slik at det ble deres eiendom.

Smeltet sammen med! Og hør du - Jesus er din eiendom - Han er gitt deg av Faderen, men hva gagn er det i det dersom Han må stå der utenfor og banke? Fordi du kanskje mener at du allerede har det som skal til.
La oss da fort bli enige om, hva som skal til - Jesu blod! Hva du ellers måtte ha utenom dette, det må være hva det vil, det kan være vel og bra, men adgang til himlenes rike gir det deg ikke.

Falsk kristendom! Tenk deg et fint utsmykket kirkerom, vakkert, og så et fint forseggjort kors, gjerne gullbeslått og skinnende, så de som kommer inn må se seg beundrende omkring, og så kommer en og sier: Nei, skal du vitne om sannheten så kan du ikke ha det korset her, men et rått trekors, og på det, det blodige liket av et ihjelslått menneske. Se her! hva din frelse kostet har. Ja, ja, det er så, sies det da, men det passer ikke inn her, folk vil jo vemmes over et slikt syn! Ja, det har de alltid gjort, før de selv har fått virkelig bruk for det.

Har du selv fått en kristendom, hvor den sanne Jesus, et lam likesom slaktet, ikke passer inn?
Det er jo de som skal være åndelig viderekomne, og som sier som så: Jesus er ikke på korset i dag, så det skal vi ikke være så opptatt med - Han er oppstanden! Ja, det er et menneske som har vært i himmelen og sett Jesus åpenbare seg der, nemlig apostelen Johannes, og hva var det han da så? "Og jeg så (m.a.o. et øyenvitne*), og se (se også du altså*), midt foran tronen og iblant de fire livsvesener, og midt iblant de eldste, stod et lam, som om det var slaktet." (* lagt til).

Ja visst er Jesus stor og herlig i sin guddomsmakt, men det er ikke det som blir meg og deg til frelse, men tvert om står det at da Johannes møtte Ham slik, så falt han på sitt ansikt for Ham som død - og Jesus måtte trøste ham, og minne ham på evangeliet: "Frykt ikke! - Jeg var død, og se,  jeg er (* m.a.o. jeg som var død, det er jeg osv.) levende i all evighet." (* lagt til).

Det er det som berger oss, at Jesus åpenbarer seg i himmelen som et lam likesom slaktet. Og da tror jeg slett ikke det er av Sannhetens Ånd, at vi skal gå forbi det ,og legge det bak oss her på jord. "For vårt påskelam er slaktet, Kristus," skriver Paulus. For mine og dine synder var det. "Hvem vil meg anklage, og for dommen drage, hen til Sinai?"

Disse jødene vi treffer her, ventet på Messias, en løve som skulle gå med dem i striden mot romerne, okkupantene osv. Og så sendte Gud altså et lam, som kunne sone syndene deres, og ikke bare deres, men også romernes, deres fienders. Den verste fienden var altså ikke romerne som hadde tatt landet deres, men som sangeren sier: "Argaste fiend' bær du, djupt i din egen barm." Og det var denne fiende Herren først og fremst ville fri dem ifra - dette som skilte dem fra Gud.

Romerne var altså ikke den farligste fienden, men synden som forårsaket at de hadde Gud til fiende.
Men dette skulle de altså ha seg frabedt, at de, jødene, skulle måtte stige ned, og bli frelst på akkurat samme vis som hedningene, de urene, ved at Gud ble menneske og gav sitt blod, til en løsepenge, og en renselse, fra synd.

Er vi urene, vi er jo Abrahams barn? sa de. Ja, ethvert menneske er urent inntil det har fått tvettet sin kjortel hvit i Lammets blod, enten det er jøde, eller greker, eller nordmann.

Det var altså Guds vei, å la Jesus gå i ditt sted! Det kan bare tros, eller forkastes. Forandres kan det ikke!

E.K.