Den endelige løsning

   1. Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner. 2. Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager. 3. Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røksøyler. 4. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. 5. Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk som har sluppet unna, slik som Herren har sagt. Og blant de overlevende skal de være som Herren kaller. 6. For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, 7. da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josafats dal*. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land. 8. De kastet lodd om mitt folk. De gav en gutt for en skjøge. De solgte en pike for vin - og den drakk de opp. 9. Og dere, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hva vil dere meg? Er det noe dere vil gjengjelde meg, eller vil dere gjøre meg noe? Snart, i hast, skal jeg la deres gjerninger falle tilbake på deres eget hode. 10. Dere tok mitt sølv og gull, og førte mine dyreste skatter bort til deres templer. 11. Judas barn og Jerusalems barn solgte dere til grekerne for å få dem langt bort fra sitt land. 12. Se, jeg kaller dem til oppbrudd fra hvert sted som dere har solgt dem til. Og det som dere har gjort, lar jeg komme tilbake på deres eget hode. 13. Deres sønner og døtre vil jeg selge til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte, for Herren har talt. 14. Rop dette ut blant hedningefolkene: Rust dere til en hellig krig! Kall på krigsheltene! La alle stridsmenn stige fram og dra ut! 15. Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Han som er veik, skal si: Jeg er en helt! 16. Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere! - Herre, la dine mektige helter stige ned! 17. Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. 18. Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tråkk vinpressen, for den er full, pressekarene flyter over - deres ondskap er stor. 19. Skare på skare samler seg i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. 20. Sol og måne sortner, og stjernene slutter å skinne. 21. Herren skal brøle fra Sion, Han lar sin røst høre fra Jerusalem. Himmel og jord skal skjelve. Men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. 22. Dere skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg. Og Jerusalem skal være et hellig sted. Fremmede skal aldri mer trenge inn der. 23. Det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene skal flyte over av melk. Alle bekker i Juda renner fulle av vann, og en kilde veller fram fra Herrens hus og vanner Sittims dal. 24. Egypt skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken, på grunn av deres voldsverk mot Judas barn. For i deres land har de utøst uskyldig blod. 25. Men det skal bo folk i Juda til evig tid, og i Jerusalem fra slekt til slekt. 26. Jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.

   Herren fortsetter her sin åpenbaring av sin velsignelse over alle dem som vender seg til Ham på Hans kall. Men også sin fryktelige dom over dem som fortsatt står Ham imot og ikke gir Ham den ære som tilkommer Ham som Gud og alle tings skaper.

   Vi leser her mange betegnelser som peker hen imot jødefolket, slik at en lett kunne få det inntrykk at dette dreier seg om jødene på den ene side og hedningene på den annen. Uttrykk som Judas barn og Jerusalems barn, Sions berg o.l. Men det er altså ikke tilfellet som vi ser av begynnelsen på dette kapitlet: Han vil utgyte sin Ånd over alt kjød! (v.1).
   Simeon i templet vitner om den Herre Jesus på Hans omskjærelsesdag: "- et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel." (Luk. 2,32).
   Herren har i Jesus Kristus sin Sønn tatt bort skillet mellom jøde og hedning: "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus." (Gal. 3,28).
   Paulus har også dette budskap til de hedninger som er kommet til tro på Jesus: "Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk." (Ef. 2,19).
   Om noen prøver å bygge opp dette skillet igjen, så skal han altså vite at Han går Guds ord og vilje imot.

   Disse hedningefolk som her går sin dom i møte, er de som har bevart et fiendesinn imot Herren og Hans folk, enten det er Israel (jødene) eller de levende kristne.
   Dette er også årsaken til deres dom; at de ikke har latt seg omvende ved Guds godhet og nåde, og går så langt i sitt gudsfiendskap at de ikke engang frykter for å reise til Israel, for å legge det under seg. Mitt land, som de (hedningefolkene) delte, som Han sier her. (v.7).

   Velsignelsen, den er tiltenkt alle mennesker, som vi ser: - alt kjød! Den går ut på søken også etter de aller laveste i samfunnet - treller og trellkvinner. Nå er det jo ikke treller og trellkvinner i denne forstand iblant oss i dag - iallfall ikke i den såkalte siviliserte del av verden - men det var det på pinsefestens dag, da Den Hellige Ånd som en oppfyllelse av denne profeti hos profeten Joel, ble utgytt i Jerusalem. På den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. (Ap.gj. 2,41).
   Vi leser om dette: "Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Rom, både jøder og tilhengere av jødenes tro, (merk deg dette, altså hedninger) kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!" (Ap.gj. 2,6-11).
   Peter henviser jo også til, og siterer direkte fra denne profeti hos Joel, når han i sin tale skal forklare hva som skjer i Jerusalem på denne dagen. (Ap.gj. 2,14-36).

   Du kan ofte høre dette utlagt som noe som først skal skje i de aller siste dager - at Ånden da skal utgytes på en særskilt måte, og det skal følge tegn og under med osv. Dette anvendes da gjerne på pinsebevegelsen og andre på den siden av kristenheten. Men så er det bare det da, at Peter har en annen forklaring på det: "Men dette" - altså dette dere nå i dag er vitne til - "er det som er sagt ved profeten Joel." (Ap.gj. 2,16).
   Det er bare det å si til dette, ennå en gang: Hold deg til Guds ord!
Siden har Den Hellige Ånd vært i verden, fulgt og understreket budskapet om den Herre Jesu frelsergjerning, og tatt bolig i hvert hjerte som har åpnet seg for Herren ved det.
   Også senere møter vi nettopp Peter igjen under hans besøk i hedningen Kornelius' hus, hvor det heter: "Mens Peter ennå talte disse ord," - ordet om frelse og syndenes forlatelse ved Jesus Kristus - "falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet." (Ap.gj. 10,44).
   Apostelen Paulus skriver i sitt brev til Filemon, om den rømte trellen Onesimus, og kaller ham: "Min sønn" og "mitt eget hjerte." Og så ber han om at Filemon må ta imot ham, og få beholde ham, ikke lenger som trell, men en elsket bror!
   Ser du oppfyllelsen av profetien hos Joel? Onesimus hadde fått Den Hellige Ånd!

   Det er som nevnt ikke treller og trellkvinner av denne sorten iblant oss lenger, men det er nok av dem som står lavest på samfunnsstigen. Du skal ikke ha beveget deg særlig lenge i en hvilken som helst by før du ser dem.
   Så skjer også det ofte, at slike vender seg til Herren i sin nød, og får Den Hellige Ånd! Uten noe spørsmål likesom! For det har ikke noe med oss å gjøre som sådan dette, men kun med mottakelsen av budskapet om Jesus Kristus - budskapet om det som allerede er ferdig for oss i Ham!

   Vi hører også her, som andre steder i Guds ord, om de store og skremmende hendelser som går forut for Hans dag, som også kalles den store og forferdelige. (v.4). Mektige tegn i naturen - endatil i himmellegemene - og i folkelivet. Ting som fører til angst. Men midt i dette skinner plutselig slike kraftige solstråler tvers gjennom dette mørke og tette skydekket: "Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (v.5a).
   Midt i denne mørke tid vitner Guds ord her om at det er "noen som har sluppet unna - en flokk - slik som Herren har sagt." (v.5b).
   Det er altså ikke en total håpløshet! Herren frelser fremdeles den som kommer til Ham, på Hans kall!

   Det skal også skje noe forløsende for Israel - og nå er vi kommet til de aller siste dager på jord, idet hedningenes dom står for døren; de skal fris ut av dette som ordet her kaller et fangenskap. (v.6). Det kan bare bety at de skal komme til tro på evangeliet, på sin Messias, Jesus!

   Og til slutt: Hedningene reiser seg for å endelig løse konflikten Israel! Selve Israels eksistens er en konflikt for hedningen! Og så vet de ikke at det er Herren som fører dem dit ned til dom. Det skal møte dem det de aldri hadde tenkt. Herren skal brøle fra Sion! (v.21a).
   Nå er Han ikke lenger en som finner seg i, og bærer over med, spott og hån og opprør.
   Men igjen, en plutselig solstråle igjennom mørket: "Men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn!" (v.21b). Det rettes ingen anklage mot dem! De er frikjent fra alle sine synder i Jesus Kristus!

   Etter denne endelige dommen over de opprørske hedningefolkene, skal Herren føre sitt folk, av både hedninger og jøder, inn til den evige hvile, som de har ventet på og sunget om på en fiendsk jord, til alle tider.
   "For Guds folk er hvilen tilbake!" Den er kjøpt dem og gitt dem i Jesus Kristus, Guds Sønn, fra evighet av!