Kapittel 1
profeten nahum

 


 

Guds kjærlighets nidkjærhet

   1. Utsagn om Ninive, en bok om elkositten Nahums syn. 2. En nidkjær og hevnende Gud er Herren. En hevner er Herren, full av harme. En hevner er Herren mot sine motstandere, en som gjemmer på vrede mot sine fiender. 3. Herren er langmodig. Men Han er stor i kraft, og Han lar ikke den skyldige være ustraffet. I virvelvind og storm går Hans vei, skyer er støvet under Hans føtter. 4. Han truer havet og tørker det ut. Han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, Libanons blomst visner. 5. Fjellene skjelver for Ham og haugene smelter. Jorden bever for Hans åsyn, jorderike og alle de som bor der. 6. Hvem holder stand mot Hans harme? Hvem holder ut Hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som en ild, og fjellene styrter sammen for Ham. 7. Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til Ham. 8. Men med en ødeleggende flom skal Han gjøre til intet grunnen hun* står på, og mørket skal forfølge Hans fiender. 9. Hva er det dere pønsker på mot Herren? Han skal gjøre fullstendig ende på dere, trengselen skal ikke komme to ganger! 10. Er de så sammenflettet som torner, og så fulle som deres drukkenskap kan gjøre dem, så blir de like fullt fortært som tørr halm. 11. Fra deg* gikk det ut en** som tenkte ut ondt mot Herren, en som la onde råd. 12. Så sier Herren: selv om de er full av styrke og mange i tall, så skal de likevel bli slått ned - og borte er de. Har jeg plaget deg***, så vil jeg ikke plage deg mer! 13. Nå vil jeg bryte det åk han la på deg og rive i stykker dine lenker. 14. Men om deg har Herren gitt denne befaling: Det skal ikke mer bli født noen som bærer ditt navn. Jeg vil utrydde både utskårne og støpte gudebilder fra din guds hus. Jeg vil gjøre i stand en grav til deg, for du er funnet for lett.

*Ninive **Sankerib ***Jerusalem

   Guds vrede! Hvor ofte hører du om den der hvor Ordet blir forkynt? Slik som her: "En nidkjær og hevnende Gud er Herren. En hevner er Herren, full av harme. En hevner er Herren mot sine motstandere, en som gjemmer på vrede mot sine fiender." (v.2). Ikke ofte skulle jeg tro, om i det hele tatt!
   Men dersom dette ikke er med i forkynnelsen, da kan en vel med all rett spørre om det virkelig er Ordet - med stor O - som blir forkynt? Om det da ikke heller er mennesketanker - det som smaker, og ikke støter mennesket - som blir dosert.
   Det er nok så altfor ofte slik - også der hvor situasjonen er motsatt, og man har lagt sin elsk på å forkynne nettopp vrede og dom! Begge dele for å oppnå noe som er ønskverdig for dem som forkynner.
   Det blir noe ganske annet der hvor Den Hellige Ånd får bringe oss Ordet gjennom "rør" som er overgitt til, og avhengige av Herren. Der oppnås det som er ønskverdig for Gud! Der bringes hjerter til frelse, og der bringes hjerter til forherdelse, alt ettersom.
   Gud er sannhets Gud, derfor ønsker Han alt frem i lyset, og klare skiller. Alt dette som befinner seg i mulm og mørke, skodde og uklarhet, trives ikke for Gud, og Gud trives heller ikke med det! Dette er da også hva Guds fiender - de som ikke har villet ta imot kjærlighet til sannheten, som apostelen Paulus uttrykker det i brevet til Tessalonikerne (2 Tess. 2) - overgis til å vandre i, som vi også ser det i teksten her: "- og mørket skal forfølge Hans fiender." (v.8).

   Nei, Gud er bare god! - Gud er bare kjærlighet! Slik forkynnes det. Og mange som da prøver å sette denne "sukkersøte" forkynnelsen til veggs, hevder da med nidkjærhet at Gud er ikke bare godhet og kjærlighet, Han er også....!
   Men dette blir jo da feil! Det jo evig sannhet dette - Gud er bare god - og Gud er bare kjærlighet! Ja, det er jo hva Han er! (Se bl.a. 1 Joh. 4,8 og 16).
Men det disse først nevnte, og ethvert naturlig menneske - som jo er uten noe åndelig lys - ikke ser, og derfor heller ikke har tatt med i "regnskapet," er at denne godhet og kjærlighet også viser seg i at Han utrydder det onde med nidkjærhet! Han er en hevner over det onde fordi det er ødeleggende for det gode! Synden forderver alt!
   Er du derfor på det ondes side, da er du også gjenstand for denne Guds hevnende nidkjærhet!

   Det var av denne grunn Jesus kom til jord! For å føre oss ut av denne ulykkelige situasjon, over i en tilstand hvor vi tvert imot er gjenstand for Guds forbarmende kjærlighet og ubetingede velsignelse - slik som vi leser det i denne "solstrålen" som her plutselig bryter gjennom mørket: "Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til Ham." (v.7).
   Personlig fikk jeg dette verset med meg på veien av en kjent bibellærer, etter en sjelesørgerisk samtale.
   En som hadde sett Per Norsdslettens Bibel forteller at det eneste verset han fant understreket i den, var nettopp dette. Dette hadde han visst bruk for!

   Ninive og Ninives folk er ikke mer, så dette vi leser har kun betydning for oss som forbilde. Og som sådant er det langt viktigere for oss enn hva vi normalt er klar over, idet Gud er den evig uforanderlige!

   En annen av de ting dette budskapet opplyser oss om, er at det ikke finnes noe middel mot eller noen redning fra denne Guds nidkjærhets dom. Det er overhode ikke noe mennesket kan gjøre for å berge seg. Det kan reise festningsverker mot fiender her på jord - og gjør det da også! Tenk bare på det såkalte våpenkappløpet i dag. Men mot Gud kan det ikke reise seg noe vern!

   Enda en alvorlig påminnelse gis oss i denne teksten idet vi ser at folket holdes ansvarlig for den onde og gudfiendtlige Sankerib, som fremsto og gikk ut av nettopp dem.
   Det er en alvorlig opplysning dette, for de folk som har tillatt og kanskje til og med gjort til landsfedre personer som har vist seg særlig fiendtlige imot Gud og Hans rike/folk. Også de folk som støtter styresmakter/regjeringer som går inn for å fremme saker i samfunnet som åpenbart er imot Guds ord og vilje, og legger hindringer i veien for forkynnelsen og utbredelsen av Hans ord, kommer inn under denne dom. En ting er å finne seg i slike styresmakter, og overlate det til Herren - noe ganske annet er det å støtte dem aktivt.
   Her skal vi også være særlig klar over, at det samme også - i enda større grad - gjelder Hans menighet på jord. Hva tillates, og hva applauderes frem? - Kan det stå for Gud?

   Vi kan spørre: Om den side ved Gud som åpenbares her i kapittelet, virkelig kom frem og ble åpenbar for folket, ville det ikke da vende om? Jo, mye mulig det. Iallfall ville det kunne virke en ytre omvendelse - en moralsk forbedring - både i den enkeltes liv, og i samfunnslivet, drevet frem av (trelle)frykt. Det var jo også det som skjedde nettopp i Ninive, ved profeten Jonas' budskap. Men bare solstrålen i vers 7 kan føre til en hjertets omvendelse! Dette å få se inn i hva det kostet Gud, og hvilken nidkjærhet Han har lagt for dagen, i dette å tilveiebringe en frelse for nettopp deg! I å åpne denne vei til Hans fortrolige og beskyttende samfunn!: "Det kostet Jesu" - Guds egen Sønns - "dyre blod Å frelse meg en dag!"
   Som det var for Ninives folk, er det også for vårt - for deg og meg: Vi må ved Åndens overbevisning få åpnet våre øyne for denne Guds kjærlighet og godhet! Det er den som driver til (sann og frelsende) omvendelse! (Rom. 2,4).