Budbringer om fred - og om undergang

   1. Se på fjellene hans føtter som bringer godt budskap - som forkynner fred! - Hold dine høytider, Juda, innfri dine løfter! For aldri mer skal den onde gå igjennom ditt land, han er helt tilintetgjort. 2. Det drar opp mot deg en som vil spre deg til alle kanter. Hold vakt i borgen! Se ut på veien! Spenn beltet om livet, samle all din kraft. 3. Herren vil føre tilbake Jakobs høyhet og Israels høyhet. For ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær. 4. Hans stridskjemper har røde skjold, krigsmennene er kledd i skarlagen, vognene er kledd i flammende stål den dag han stiller dem opp, og spydene svinges. 5. På gatene raser vognene av sted, over torgene farer de i susende fart. De ser ut som fakler, de farer frem og tilbake som lyn. 6. Han kaller på sine stormenn, men de snubler under sin gang, de haster av sted til bymuren, men skjoldtaket er satt opp. 7. Portene ut mot elven blir åpnet, palasset forgår av angst. 8. Hun blir stilt fram, hun* blir avkledd og ført bort. Hennes piker klager, kurrer som duer og slår seg for brystet. 9. Ninive har alle sine dager vært som en dam full av vann**. Men nå flykter de. Stans, stans! Men ingen vender om. 10. Røv sølv! Røv gull! For her er ingen ende på skattene, en overflod av alle slags kostbare ting. 11. Tomt! tømt! uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær. Alle hofter skjelver. Hvert ansikt er blussende rødt. 12. Hvor er løvens bolig? - stedet hvor ungløvene fortærte sitt bytte, hvor løven og løvinnen holdt til, og løveungen. Der var det ingen som skremte dem. 13. Løven røvet til dens unger hadde fått nok, den drepte for sine løvinner. Den fylte sine huler med rov, sin bolig med det den hadde sønderrevet. 14. Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil brenne dine vogner, så de går opp i røk. Dine ungløver skal sverdet fortære. Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal aldri mer bli hørt.

*Ninive **en folkerik by

   "Se på fjellene hans føtter som bringer godt budskap - som forkynner fred! - Hold dine høytider, Juda, innfri dine løfter! For aldri mer skal den onde gå igjennom ditt land, han er helt tilintetgjort." (v.1).
   Apostelen Paulus anvender i Rom. 10, 15, dette verset på forkynnelsen av Jesu Kristi seier over fienden.
   Dette forestiller en budbærer som - når slaget var over - ble sendt fra krigssonen til de av folket som av forskjellige årsaker ikke selv kunne delta i krigen, slik som barn, kvinner, eldre, syke osv. - med budskap om at krigen var vunnet, fienden er slått, det er nå fred og frihet!
   Budskapet til disse er jo: Vi (soldatene) har vunnet for dere!
   Har det gått opp for deg dette, at det er dette som er evangeliets budskap? - evangeliets innhold.
   I det tilfelle - den seier som evangeliet er et vitnesbyrd om - var vi jo alle "hjemme," ute av stand til å delta ved Hans side. Han gikk alene, som vi kjenner det fra evangeliene, og også fra profetiene, som f.eks.: "Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp. Jeg undret meg, men det var ingen som støttet meg. Da hjalp min arm meg, og min harme støttet meg." (Jes. 63,5).

   Kampen mellom David og Goliat er også et av de klareste forbilder på denne striden vi finner i Det Gamle Testamente. Løftet fra filisternes side var, at dersom en mann kunne slå Goliat i strid, da skulle de trekke seg tilbake. Og som vi vet, David seiret, mens den israelske hæren sto passive som tilskuere til det som skjedde ute på slagmarken. Slik står også vi som tilskuere til den kamp Jesus gjennomførte, og vant.
   Derfor anvender Paulus dette bilde på evangeliets forkynnere - de som kommer til deg med budskap om at seieren er vunnet.

   Hvem gjelder så denne seier? Alt som heter menneske på jord! Han kom til oss som vår bror! Han ble en av slekten!
   Vi taler om raser, og deler menneskeheten opp i forskjellige raser, men for Gud - og dermed reelt sett - er det i virkeligheten bare én rase: Menneskerasen! Bare hør dette: "Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike." (Ap.gj. 17,26).
   Vi er altså alle av det samme blod! Vi har alle det samme opphav! Vi er slik sett alle brødre - og dermed også Jesu brødre, idet Han valgte å bli en av dette samme blod!
   For Gud stiller vi mennesker altså likt. Det er bare én som skiller seg ut, det er Jesus Kristus, Guds Sønn og menneske uten menneskets nedarvede synd!

   Riktignok halter bildet, men det kan likevel gi en pekepinn; har merket deg hvordan vi gjerne taler, når en nordmann har vunnet i en internasjonal idrettskonkurranse? Vi sier gjerne: Vi vant! Det sier vi fordi det var en nordmann, som vi jo også selv er.
   Slik kan vi helt og fullt regne, når det gjelder Jesu seier, for Han vant helt og fullt - ikke for seg selv, for Han var allerede Herre, fra evighet av - men for oss alle! Han renset vårt blod! Derfor kan Herren si til Peter, der han som den fromme jøde han var, ikke ville ete urene dyr: "Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent." (Ap.gj. 10,15; 11,9).
   De urene dyr var da et bilde på hedningene, som av jødene ble betraktet som urene. Det ser vi av at dette var opptakten til at Peter skulle besøke, og forkynne evangeliet om Jesus, i hedningen Kornelius' hus.
   Bare kristendommen har et slikt budskap å bringe verden - et budskap om noe som allerede er gjort ferdig for dem!
   Derfor gjelder altså denne seier også deg, du som leser nå!
   Men jeg må vel omvende meg! Ja, men ikke først! Det er jo nettopp hva som skjer idet du tar din tilflukt til (tror) dette budskap å gjelde deg! Det er sann omvendelse!
   Men jeg må vel leve slik og slik? - Det gjør jo virkelig kristne! Dette budskap taler ikke noe om det - bare om at seieren allerede er vunnet! Hvordan du siden innretter deg, fordi dette budskap har sin virkning, det er en annen sak. Seieren vinnes ikke ved det (dine gjerninger), men ved Hans!

   "For aldri mer skal den onde gå igjennom ditt land, han er helt tilintetgjort." (v.2).
   Hør hva Jesus sier idet Han går ut i det avgjørende slaget med fienden: "Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut." (Joh. 12,31). Og: "Når Han (Den Hellige Ånd) kommer, skal Han overbevise verden... om dom: Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. (Joh. 16,8; 11).
   Se derfor til at du ikke befinner deg på hans side! Noe nøytralt sted finnes ikke: "Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer." (Luk. 11,23). Det er Jesu egne ord om saken!

   Altså ser vi, at denne verdens fyrste ble helt tilintetgjort i denne striden: Dømt og kastet ut! Han går riktignok ennå omkring - og får handle så langt som Gud tillater ham det - men som en slagen fiende.
   Det må også du ta til deg! "Jesus vant og vi har vunnet," skriver sangeren, og det er helt i samsvar med Guds ord dette, at vi kan påberope oss denne seier. Ordet vitner slik om dem som har nådd målet, som er himmelen: "De (de troende) har seiret over ham (djevelen) i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet." (Åp. 12,11).

   Det står i Skriften at, "det er Herrens velsignelse som gjør rik" (Ordsp. 10,22), og da er det tale om virkelig og sann rikdom, "den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere." (Joh. 6,27).
   Ninive, og Ninives konge, hadde selv gjort seg rik - ikke ved eget arbeid og rettferdig handel, og så visst ikke ved Herrens velsignelse, men ved å røve andres skatter - det som andre hadde arbeidet for - ved krig og vold. Og så kommer den fryktelige dommen, helt i samsvar med hva Guds ord forkynner oss: "Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste." (Gal. 6,7).
   Du kan selv lese detaljene her i kapitlet; all den skrekk og lidelse og gru krig fører med seg. Nå får de selv oppleve det de har påført andre - andre som nå fyller tusenvis av graver, og titusener i sorg - alt for at de skulle kunne berike seg og leve i velstand og luksus her på jord.
   Vi kan jo også spørre som folk: Om vi ikke direkte går til krig mot noen, er det likevel noen som må lide for vår velstands og rikdoms skyld? Den som fordyper seg noe i verdenspolitikken, vil kan hende finne et svar som også setter oss tilbake i forhold til hvordan vi vanligvis ser på oss selv. "Hele verden ligger i det onde." (1 Joh. 5,19).
   Det er bare én redning mulig - ikke å forsøke å fremstille seg selv med noen glorie, men ta til seg det profeten Nahum forkynner i kap. 1, v.7: "Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til Ham."
   Tenk, denne (fader)favn står åpen for deg også i dag. Du har vel for lengst sluttet å forsvare deg selv!