Søk Ham - nå!

   1. Kom sammen, kom sammen du folk som ikke kjenner skam! 2. Gjør det, før Guds råd føder - som agner farer dagen fram - før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredes dag kommer over dere! 3. Søk Herren, alle dere saktmodige i landet, som holder Hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje dere blir skjult på Herrens vredes dag. 4. For Gasa skal bli forlatt, og Askalon skal bli en ørken. Asdods folk skal jages ut midt på dagen, og Ekron skal rykkes opp med rot. 5. Ve dem som bor i bygdene ute ved havet, kreterfolket! Herrens ord kommer over deg, Kana'an, du filistrenes land. Jeg vil ødelegge deg så ingen skal bo i deg. 6. Og bygdene ute ved havet skal bli til beitemarker og enger for gjeterne, og til kveer for sauer og geiter. 7. Det skal bli en bygd for dem som blir igjen av Judas hus. Der skal de ha sitt beite. I husene i Askalon skal de hvile om kvelden. For Herren deres Gud skal se til dem og gjøre ende på deres fangenskap. 8. Jeg har hørt Moabs spott og Ammons barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar seg overmodig at mot dets land. 9. Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli overgrodd av nesler, og en saltgruve og en ørken til evig tid. Resten av mitt folk skal plyndre dem. De som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie. 10. Slik skal det gå dem for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar seg overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk. 11. Forferdelig skal Herren vise seg mot dem. Han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes fjerne kyster skal tilbe Ham, hvert folk på sitt sted. 12. Også dere etiopiere blir gjennomboret av mitt sverd. 13. Han rekker sin hånd ut mot Norden og ødelegger Assur og gjør Ninive til et øde sted, tørt som en ørken. 14. Der skal hjorder hvile, alle slags villdyrflokker. Både pelikaner og hegrer skal overnatte på søylehodene der. Fuglesang høres i vinduene, grus ligger på dørterskelen, for sederpanelet er revet av. 15. Dette er den jublende byen, som bodde så trygt, som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen annen! Hvor er den blitt til en ørken, et leie for ville dyr! Hver den som går forbi, blåser av den og ryster hånlig med hånden.

   "- du folk som ikke kjenner skam!" (v.1).
   Det sies om Guds folk dette! Guds menighet i verden! De som skulle være vitnesbyrd om Hans hellighet og rettferdighet og godhet for de hedninger som omgav dem.
   "Som ikke kjenner skam!" Kan det sies om oss i dag!

   De kalles sammen under den alvorlige sannhet, at det finnes et punkt hos Gud, der det ikke lenger er noen vei tilbake. Her beskrives det slik: "- før Guds råd føder." (v.2).
   Det betegner det punkt da Gud ikke lenger kaller på et folk, eller en enkeltperson. Da er det fortapt! Det er nemlig ikke mulig med omvendelse uten Guds kall og inngripen!

   "- som agner farer dagen fram." Slik beskrives dagen/tiden før dommen bryter inn - og en må undre om ikke det er en beskrivelse av "raske skritt." Altså noe som kommer fort!
   Kan du se for deg agner i vinden nå, så forstår du bildet. De er lette og farer fort av sted. Dommens dag kommer med raske skritt! Kom derfor sammen - nå!
   Ikke utsett oppgjøret med Herren til i morgen! La det skje "før Guds råd føder!" I morgen kan være for sent! Det kan hende du ikke er her i morgen, men allerede er gått dit hvor flokken allerede er skilt.
   Der skjer ingen omvendelse!

   Men som vi ser, så har Herren enda noen - en flokk - som søker Ham. De blir oppfordret og formant til å ydmyke seg også de. "Kanskje dere blir skjult på Herrens vredes dag!"
   Helt ærlig nå - et spørsmål til oss som kaller oss ved Hans navn, og mener at vi søker Ham i sannhet: Er vi helt uten skyld i tilstanden i dag? Har vi sagt i fra som vi burde osv.? Må vi ikke heller ta Daniels bønn i munnen: "Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet.... Herre! Vi må skamme oss, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg. Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse. For vi har satt oss opp mot Ham, og vi hørte ikke på Herren vår Guds røst og fulgte ikke Hans lover, som Han satte frem for oss ved sine tjenere profetene. Hele Israel har overtrådt din lov, er veket bort fra deg og hørte ikke på din røst. Derfor ble den forbannelse Han hadde sverget å sende, utøst over oss, den som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov. For vi hadde syndet mot Ham." (Dan. 9, 5-6; 8-11).

   Når vi leser denne formaning fra Gud ved profeten Sefanja her, så er det som å høre Jesu ord til oss: "Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" (Mt. 6,33).
   Skal du stå frelst på denne Herrens vredes dag, så duger så visst ikke den rettferdig som er av loven - egenrettferdigheten - men kun Guds egen rettferdighet. Det er den du må eie!

   Vi ser hedningenes fryktelige undergang her. Det er dette syn - sammen med at frelse er mulig - som burde drive misjonærer ut, og ikke eventyrlyst eller noe som helst annet.
   Deres guder viser seg å være bedrag. Der er ingen hjelp å få på denne dagen - eller noen annen dag heller for den saks skyld. Og Han som kan hjelpe i all vår nød, Han har de motstått, spottet og hånet.

   Men Herren har alltid noen Han vil gjøre vel mot. Noen er alltid i Hans hjerte. De elendige! Som Luther sier: Han må alltid ha noen Han kan gjøre vel imot! Gud er kjærlighet! (1 Joh. 4, 8 og 16).
   David taler og handler helt i samsvar med dette sinn, der han spør: "Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan gjøre vel imot for Jonatans skyld?  ...Er det ikke ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kunne gjøre Guds miskunnhet mot ham?" (2 Sam. 9,1 og 3).
   Jo, det var Mefiboset, Jonatans sønn -den vanføre og elendige, som for sin fars skyld fikk være gjenstand for denne Guds miskunnhet resten av livet!
   "Herren deres Gud skal se til dem og gjøre ende på deres fangenskap." (v.7b).

   "Jeg har hørt Moabs spott og Ammons barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar seg overmodig at mot dets land. Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli overgrodd av nesler, og en saltgruve og en ørken til evig tid. Resten av mitt folk skal plyndre dem. De som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie." (v.8-9).
   Hvorfor så nidkjær fordi disse spottet Hans folk? Jo, det avsløres i v.10 her: "Slik skal det gå dem for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar seg overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk."
   Den hån og spott og forfølgelse Guds folk blir utsatt for fra verdens side, er i virkeligheten en hån og spott og forfølgelse av Herren selv - Hans hellige navn! Derfor er også dommen så altomfattende!
   Dette gjelder også nå! Ja, Skriften vitner om dette før det enda er skjedd: "Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede." (Åp. 6,16).

   Kunne du tenke deg å gå ut på marken nå, og be fjell og klipper falle over deg! Neppe! Det vil jo knuse deg!
   Men slik virkning har altså Guds vrede, der den åpenbares, at det skal være langt å foretrekke fremfør å møte den!

   "Forferdelig skal Herren vise seg mot dem. Han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes fjerne kyster skal tilbe Ham, hvert folk på sitt sted." (v.11).
   Først og fremst ved ordet om korset - som jo også hele historien vitner om. Ikke minst i vårt land. Men om - og når - det ikke når frem; ved dom.
   Til sist: "Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal prise Gud." (Rom. 14, 11). Og: "- i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Fil. 2, 10-11).

   Bli nå enig med Ham, mens dere ennå er på veien! Dette er hva Han vil med sitt oppgjør med deg: "Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull." (Jes. 1, 18).

   Denne beskrivelse av ødemark, ørken, tørt land o.l. som følger etter Herrens dom - og er en del av den - beskriver også en åndelig virkelighet. Livets Ånd er veket bort og de er overlatt til de ånder som hører mørket til. Hva de vil, det vet vi! "Tyven (djevelen) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge." (Joh. 10,10a).
   Merk deg nå, og stans opp for disse egenskapene som beskrives her. Ville du velge selskap med en person som innehadde dem?
   Kanskje du heller vill ønske selskap med hans motstykke? "Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod." (Joh. 10, 10b).