.
Med blikket festet på...
.

...Jesus
.

 

 

Prekestolen

 

 

 

 

Troens gode strid

Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med bikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender. Hebr. 12, 1-2a.

Å, hvor maler ikke Herren ut en stor og åpen dør her for sine troende venner! Han taler til deg, du som i din nød har tatt din tilflukt til Ham. Og hør hva Han sier: Legg av alt som tynger, og synden som henger så fast ved deg, og løp med tålmodighet i den kamp du har foran deg. Den kamp du har foran deg, kan rett og slett forklares så enkelt som; den tid du ennå har igjen på jorden. I verden har dere trengsel (kamp), sier Jesus om den saken.

Den tid du ennå har igjen på jorden, skal du altså få legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved deg, med blikket festet på Jesus.

Kan hende tynges du ned om dagene? Kanskje p.g.a. synd du ikke får bukt med, kanskje er det de mange små nederlag i hverdagen, som liksom står der som et hinder for å ta trøsten av Jesu forsoningsverk helt og fullt til deg, kanskje er det et helt liv du ser tilbake på, som aldri ble som du hadde tenkt deg, kanskje er det barn og/eller andre nærmeste som lever så langt borte fra Gud, og kanskje du i tillegg synes at du har så altfor lite nød for dem, eller kanskje du ikke engang kan definere hva det er som tynger deg så. Hør Herrens ord, til deg: Legg av alt som tynger! Gjennom sin apostel sier Han her, alt! Han definerer det ikke og sier; det og det skal du få legge av, men alt.

Kan hende er det djevelen som plager deg, kan hende er din svikt svært så virkelig, det er sant, og riktignok fordømmer Guds lov deg fordette, men ikke Jesus! Joh. 5,45.

Hør det igjen; Han dømmer deg ikke, men nettopp med blikket festet på Ham, skal du få legge det av deg. Hvor vil du ellers hen med det? Den minste synd imot Guds hellige vilje, står det jo ikke i menneskelig makt å gjenopprette. Guds lov er i virkeligheten en fortærende ild.

Det ser ikke umiddelbart sånn ut for det selvtrygge menneske, idet den (loven), kommer til oss i all sin enkelhet. I klare, enkle ord, anvisninger og bud peker den ut for oss hvordan et hellig og rettferdig menneske er, og handler. Det er ikke noe mystisk som ligger for høyt for vår forstand. 5. Mos. 30,11-15.

Men idet du med ærlig hu går i gang med å skulle gjøre etter, og bli det du ser i dette "speilet", så gjør du nettopp denne erfaring; synden henger så fast ved deg. Du makter ikke verken å drive eller rive det ut av ditt hjerte. Du bærer døden og fortapelsen i deg selv!

Denne Guds lov med sin anklage og fordømmelse står der fremdeles, og idet du kommer i berøring med den, kommer du også i din samvittighet inn under dens anklage og fordømmelse.

Dette er en erfaring også den troende gjør igjen og igjen, inntil blikket igjen renses og du ser at denne lov er oppfylt til minste og siste tøddel, av Jesus. Den er ikke opphevet, men den er, Gud være lovet, oppfylt

Dette som vi var fanget under p.g.a. vår synd, har Herren møtt i vårt sted, og beseiret. Og så har Han vist oss en ny og bedre vei. Jesus i synderens sted!

Du skal virkelig få lov til å se bort ifra det som tynger, og synden som henger så fast ved deg, og hen til Jesus i stedet. Det er ikke noe annet vis å avlegge det på!

Guds vrede hviler ikke over denne verden for dens mange synders skyld, for denne Guds vrede rammet Jesus i verdens sted, men Guds vrede blir over den som ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Joh. 3,18 b.

Å, kunne du bare tro det; dine synder kan aldri skille deg fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, men din vantro gjør det!

Nei, nettopp synden er det Han kaller deg til å avlegge, idet du ser på Ham. Dette er den kamp som ligger foran deg! Troens gode strid, som har som lønn ærens og rettferdighetens uvisnelige krans. 1 Pet. 5,4 og 2 Tim. 4,8. Det er den troen klynger seg til, Jesu rettferdighet. Jer. 2,3,6.

E.K.