Ypperstepresten! 1. Dette talte
Jesus, og Han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet.
Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, 2. likesom
du har gitt Ham makt over alt kjød, for at Han skal gi evig liv til
alle dem som du har gitt Ham. 3. Og dette er det evige liv, at de
kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte Jesus Kristus.
4. Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning
som du har gitt meg å gjøre. 5. Og nå, herliggjør du meg, Far, hos
deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! 6.
Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg av verden.
De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord. 7. Nå
vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. 8. For de ord som du
gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet
at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. 9.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt
meg, for de er dine. 10. Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg
er herliggjort i dem. Joh. 17, 1-10 Dette er en del
av det som kalles Jesu yppersteprestelige bønn. Han
er altså den sanne yppersteprest, som ypperstepresten i Israel bare
var et forbilde på. Ypperstepresten, den som skulle bringe offeret, soningsblodet innfor Gud. «Se, Herre, nå er den gjerning du har befalt fullført.» Herren var nøye
her, - ja nøye!? Det var en utvalgt.
Og Han gav nøye forskrifter om hvordan alt skulle foregå. Hvis
en annen enn den utvalgte våget seg inn, så gikk han
i døden. Og hvis ypperstepresten gikk inn uten i samsvar med forskriftene,
så gikk også han i døden. Vi leser om Arons
sønner i 3. Mos. 10, som bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, og
det ble døden for dem. Ypperstepresten
var altså i besittelse av det som skulle til for å kunne bestå for
Herrens åsyn. Derigjennom var han et forbilde. Han var
den utvalgte som hadde betalingsmiddelet, ikke bare for seg selv,
men også for hele folket. Men
du vet, jøden han er like lovisk etter sin natur han som du og jeg,
så de aller fleste så bare et religiøst rituale utført. Og de tenkte
som så, at Gud var forsonet ved
denne gjerning.
Men de som ved den Hellige Ånd, gjennom yppersteprestens forbilde,
fikk Jesus åpenbart for sitt hjerte, de ble frelst ved det de så.
De så Ham, Lammet, som skulle knuse slangens hode, ved å sone verdens
synd. For de andre ble det bare en stadig påminnelse om synd. Det
er ingen frelse i erkjennelse av synd, men kun i syndebæreren. Ypperstepresten,
han skulle tre innfor Gud i folkets sted. Det var en pakt mellom Gud
og ypperstepresten. Han var folkets representant. Han var den som
møtte på folkets vegne. Og da begynner vi å se herlige bilder på Jesus.
«Han som gikk i stedet!» Vår representant som gikk foran på våre vegne,
og banet en ny og levende vei for oss like inn i helligdommen. Og
denne nye vei, det er Hans kjød står det i Hebr. 10,20. Du
kan godt si, at da Jesus gikk inn i helligdommen så ble døren stående
åpen etter Ham. Så du bare kan springe like inn? Å nei, men så du
kan gå inn i Hans navn. Det er en tryggere grunn, hvorpå
du alltid kan være viss på Guds velbehag. Uten sinn
og hjerte rettet på dette navn, vil du alltid begynne å lete etter
andre grunner. Grunner som ikke holder! Men dette navn,
det er et frelsernavn. Men kom ikke som Arons sønner,
med fremmed ild. Kanskje
din tro ikke rekker lenger enn at du må gå skjelvende inn, men så
sant du går inn på dette navn, så blir du frelst. «Far,
timen er kommet.» (v.1). Jesus taler her om en helt
bestemt time. En time både Han og Hans Far kjente til på forhånd.
Jesus sikter her til en avtale dem «Far,
timen er kommet.» Det var en pakt mellom Gud og ypperstepresten. Han
skulle bære inn soningsblodet for folkets synder. Men hvor i verden
skulle Gud finne blod som kunne ta bort synder? Alt var jo besmittet!
Blodet av bukker og kalver var derfor bare et forbilde. Så ser vi
pakten mellom Faderen og Sønnen. Han som var ifra evighet av (v5),
Han fikk et legeme. «Derfor sier han når Han trer inn i verden: «Jeg
har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den
gjerning som du har gitt meg å gjøre.» v4. Hør det du som strever
med å tilfredsstille Gud! Den gjerning som du har gitt meg
å gjøre.» Jesus - ikke du! Etter
å ha fullført denne gjerning, så Han nå står for Gud som den som har
rett til å leve, etter hva Han
er i seg selv, så gir Han fra seg denne retten til oss som ingen rett
har. Han gir oss sin rett til å leve, og selv må Han ta syndens
lønn som er døden. Ser
du Jesus? Og så sier Jesus noe _ måtte Gud få åpne våre øyne så vi
ser det! «Den som har sett meg har sett Fadere.» (Joh. 14,9). Det
er nesten så et menneske må kvie seg for å ta ordet i sin munn, men
det er allikevel sant _ Gud døde for meg. Han døde min
død, for syndene mine, og sin rettferdighet
den har Han gitt meg i Jesus. Betenk det, Guds egen rettferdighet! Han
ville at vi i tro og tillit skulle springe Ham i møte på dette ordet,
men du og jeg vi går heller som den bortkomne sønn og tenker på hva
vi skal si, hvordan vi skal få gjort opp, få forklart oss, forbedret
oss først osv. Men fra I
fra evighet av så var det en pakt mellom Faderen og Sønnen. Nå var
timen kommet, da det skulle skje. Og Jesus taler om det som en herliggjørelse
både av Faderen og Sønnen. Hva
ser verden, når den ser Kristus korsfestet? Den rygger tilbake! Men
du, hva ser du? Merk deg hva Jesus sier i teksten vår her: «Og dette
er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham
du utsendte, Jesus Kristus!» (v.3). «Har
noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre
vitners ord. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd,
som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det
som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?» (Hebr. 10,28-29).
Hva ser du i dette? Et forferdelig ord som sier _ stakkars deg om du
ikke tror evangeliet, og det rett? Å ja, den som forakter
og forkaster Guds evangelium, han bør se det slik. Men du som lengter
etter troen og vissheten, her ser du hvor høyt Gud akter
sitt evangelium. Og det taler jo om din frelse i Jesus Kristus!
Desto fastere står det for oss. Her
sier Jesus om sine disipler at, de har holdt ditt ord (v.6).
Hva Bare
ordet om Jesus, kan stille hjerte til ro, fordi du er opplyst av Gud!
Der evangeliet ikke er, der er bare lov, med alle bud og krav, men
der evangeliet er, der er en oppfylt lov. Alle bud og krav, oppfylt! «Jeg
har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning du
har gitt meg å gjøre» (v.4). Å du, når Den Hellig Ånd får kaste lys
over dette for oss, så vi får se at loven og evangeliet er to helt
forskjellige veier, som ikke har noe med
hverandre å gjøre. Der
går lovens vei, den er god, men det er ikke jeg.
Den fører ikke frem, for i all sin godhet og hellighet så åpenbarer
den bare min synd og urenhet, og vekker det til live. Og jeg får se
at selv om jeg vil det gode aldri så mye, så er Men
der går evangeliets vei _ uten noe bud og krav, renser
den meg fra all synd og urenhet, gir meg alt for intet idet den sier:
Jesus er gått foran! Han har banet vei, og fra nå av
og til du er fremme, skal du få regne med Ham, og det Han er i besittelse
av, i ditt sted! «Far, timen er kommet.» Den fastsatte tid, da Jesus skulle dø for ugudelige (Rom. 5,6). Den ifra evighet av, fastsatte tid. Himmelens dør har stått åpen helt ifra fallets dag, ja, den har i en forstand aldri vært lukket, for Faderen utvalgte ifra evighet av Sønnen til en soning for synder. Og Sønnen var lydig! Det som berget og berger mennesket, er å få kjennskap til dette. «Ypperstepresten som står for Gud, med sitt eget blod!» E.K. |
