|
Forholdet
til styresmaktene Rom 13:1-7 Hver og en skal underordne seg de myndigheter
han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes,
er innsatt av Gud. 2 Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds
ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. 3 For de som styrer,
er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil
du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få
ros av den. 4 For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det
som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den
er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. 5 Derfor
er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men
også for samvittighetens skyld. 6 Derfor betaler dere jo også skatt, for
de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. 7 Gi alle det dere skylder
dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til
toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres. |
|
Denne teksten er satt opp som en av episteltekstene
i kirkeåret – og slik kan en snart tenke om den, at – ja, den hører
mest hjemme i kirken som en slags oppdragende forkynnelse for folket,
men ikke en tekst som faller veldig naturlig i lekmannsbevegelsen! Men vent litt og hør – hva er det som forkynnes
om øvrigheten her? – er det noen åpenbaring av Vår Herre i det vi
hører om den og dens opphav? Ja, Han har innsatt den til å ta vare
på og beskytte deg som en lovlydig borger. Det vil si, at dersom du
lyder den har du ikke noe å frykte når det gjelder den. Den bærer
nemlig sverdet bare for dem som gjør opprør imot den – det vil si,
bryter dens lover! Dette så lenge den fungerer etter det oppdrag den
har fått av Gud. Dette er også det samme som gjelder for den
verdslige øvrighet – vil den styre deg med hva vi må kalle utilbørlig
makt, som vi finner det i et diktatur for eksempel, så er det ikke
bra, det er ikke hva Gud ønsker for et samfunn, men det er fortsatt
kun menneskelig, så lenge det kun vil ha makt over deg i det ytre,
men dersom det krever din samvittighet – krever en nærmest religiøs
tilbedelse og overgivelse, da er det demonisk! Det forstå enhver sann
troende, at da går den ut over sitt mandat og tar Guds plass overfor
menneske! E.K. |
I Apg 5:29b, kan vi lese Peters tale, eller Peters forkynnelse,
nettopp der han står tiltalt fremfor en øvrighet, og hør hva han da
sier – og det er også et ord til oss alle: «En skal lyde Gud mer enn
mennesker!» Så konklusjonen må da bli – gjør rett og skjel
for deg, så langt det står til deg, og gled deg så over Ham som gjorde
alt fullkomment for deg, og på det grunnlag har satt en åpnet dør
til himmel og salighet fremfor deg! Åpnet vil jo si, at du ikke er
i behov av å åpne noe som helst, det er allerede gjort det hele! Det
er det ord, det budskap, det er så om å gjøre at blir i oss, for da
blir vi værende i Ham! |