|
Det
første vi møter i denne teksten, er apostelens formaning til oss troende,
om å ha det samme sinn overfor hverandre som Jesus har overfor oss.
Og vi vet at Jesu holdning - eller sinn - overfor oss, førte til mer
enn ord, Han handlet, eller Han tok seg av oss, som vi leser
her. (v.7).
Har ikke Jesus tatt seg av deg? Vitner du at du er blitt
en kristen? Om så virkelig er tilfelle, hva skyldes vel det? Det er
vel ikke din fortjeneste? Nei, det skyldes ene og alene at Han har
tatt seg av deg. Og har du nå vært kristen noen år - mange år kan
hende - hva skyldes vel det? Har du bevart deg selv disse år ved nitidig
egeninnsats? Nei, det skyldes ene og alene at Han har tatt seg av
deg. Han har satt deg inn i sitt rike, og Han bevarer deg for himmelen
- og så skulle ikke du ta deg av din medvandrer! Du synes snart det
blir for mye forlangt av deg, kanskje? Tenk da noe på, hva det kostet
Jesus å tilveiebringe frelse for deg. Hvor mye Han har tilgitt deg
gjennom åra osv.
Så la den saken stå fast - du blir aldri fritatt fra
å ta deg av dine medvandrere!
Du vet, det tales så mye om at vi må forkynne mer hvordan
vi skal leve som kristne. Er det i virkeligheten så mye å si om det?
Det er greit nok, når det gjelder barn og ungdom, eller tilfeller
hvor det åpenbart blir handlet direkte imot Guds ords åpenbaring om
saken - men du som er en voksen kristen, vet du ikke hvordan du skal
leve som kristen? Nå har du jo hørt noe om det her ut fra apostelens
formaning - du behøver vel ikke å høre det igjen og igjen! Nå vet
du jo det!
Det er noe ganske annet som må innprentes meg igjen og
igjen, fordi jeg ikke makter å holde fast på det en gang for alle
- og iallfall ikke så fast som jeg ønsker - det er evangeliet! Det
som taler om at jeg ikke skal frelses ved noen egen gjerning, eller
ved noen egen kvalitet - heller ikke ved hvordan jeg er overfor min
medvandrer, men ved Guds miskunn, som vi leser det her: «Men hedningene
skal prise Gud for Hans miskunn!» (v.9). Hørte du det? Hørte
du det virkelig? Hørte du det slik, at neste gang du har falt i en
konkret synd, eller du bare får lys over det som virkelig bor i ditt
hjerte - noe som har skremt de sanne troende til alle tider - at du
da ikke forsøker å pynte på noe, eller gjøre noen botshandlinger,
men tror evangeliets ord, midt i din nød, og takker Gud for Jesus
Kristus, midt i din synd? Da har du hørt evangeliet rett!
Botshandlinger - var ikke det noe de gamle pietister
talte om da? Er ikke det noe som hører middelalderen til? Hvorfor
tror du soldaten går kledd som naturen omkring seg? Det vet du jo.
For at du ikke skal se ham før han setter kula si i deg!
Det er jo ikke noe som er så farlig som det som kommer
kamuflert! Som du ikke kjenner igjen for hva det virkelig er. Og kristenheten
i dag er full av botshandlinger, og full av avlat! Luther tordnet
imot avlat riktignok, men dersom du tror han fikk avskaffet det, da
tar du kraftig feil! Så lenge selvrettferdiggjørelsens ånd er i verden,
er også dette et alvorlig problem for oss. For det er et langt mer
alvorlig problem for oss enn hva vi til vanlig tenker - den som holder
seg til noen gjerning, om så den minste, minste, han mister sin frelse
i Jesus Kristus! Er det da alvorlig dette?
Nå er det jo ikke slik at en kjøper avlatsbrev fra et
kirkesamfunn slik som på Luthers tid, men hva er det dette viser seg
i? Hva er kamuflasjen? Jeg må ta meg sammen! Dette som er drevet frem,
ikke av kjærlighet til Jesus og glede i Hans evangelium, men av en
dårlig samvittighet! Jeg må gå inn for å lese mer! Jeg må gå inn for
å be mer! Jeg må gå mer på møter! Jeg må engasjere meg mer i virksomheten!
Og så dette - litt ekstra i kollekten! Kort sagt: Jeg må leve mer
som en kristen!
E.K.
|
Ja, men er ikke alt dette bra ting da? Burde vi ikke legge oss dette
på sinne? Gjør ikke også Skriften det? Jo - men ikke som avlat!
Det er allerede betalt for deg, forstår du! Helt frem! Det er det
som gjør dette så alvorlig! En setter evangeliet til sides ved det!
For du prøver jo å kjøpe deg fri! Du prøver å kjøpe deg en god samvittighet!
Alt ved noe annet enn det blod som fløt der på Golgata!
«Men hedningene skal prise Gud for Hans miskunn,»
leste vi jo. Var ikke du til stede da vi nå nettopp leste det i teksten
vår? Jo, det var du jo! Men hvis det er ved Guds miskunn, hva er alt
det andre du holder på med da?
Ja men, da kan jeg jo bare leve i synd da! Har du ikke lest
hva Skriften forkynner om synd? At menneskets synd er en sorg for
Gud! At den som synder skal dø! At Jesus Kristus, Guds egen Sønn,
måtte som det Guds Lam, gå til korsets tre for våre synders skyld!
Hvordan kan du da, som en kristen, tenke at det er fritt frem å synde?
Nei, det er fri adgang til Jesus for syndere! Det er det
vi forkynner - Kristus korsfestet!
«Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, Han
som skal stå frem og herske over hedningefolkene. Til Ham skal hedningene
sette sitt håp.» (v.12).
«Isais rotskudd skal komme, Han som skal stå frem.» Nå
nærmer vi oss jul igjen! Hvem var det som kom? Det var dette Isais
rotskudd - Davids sønn! Og så står det så velsignet: «Til Ham skal
hedningene sette sitt håp.» Igjen hører du: Til Ham! Det er
nemlig i Ham Guds miskunn er vist oss! Det er hva julen dreier seg
om! Det som går hus forbi de fleste! Ikke bare de som fyller kjøpesentrene,
og ikke vet seg noe mer - ikke bare de som fyller kirkebenkene, denne
ene dagen i året - men også mange av dem som tar dette på alvor, som
vi sier. Kanskje atskillige i denne forsamling også.
Hva håper du på? Hva setter du din lit til? Er det blitt
slik for deg, at det eneste du har å håpe på, er Guds miskunn? Ja,
da kan du ta til deg apostelens ønske og bønn her: «Må så håpets Gud
fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på
håp ved Den Hellige Ånds kraft.» (v.13).
Min første tid som kristen vanket jeg i kristenmiljøer,
hvor det var så om å gjøre å se glad ut. Hva skulle vel ellers de
ufrelste tenke! Men skal vi ta oss til noe slikt, blir det jo bare
hykleri! Vi er ute av stand til dette - men hør apostelen her: «Må
så håpets Gud fylle dere -.» Og så påpeker han: «- så dere kan være
rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft!»
Ser du - ikke kan jeg tro, og ikke kan jeg håpe, men
ved Den Hellige ånds kraft! Hvilken kraft er det da tale om?
Er det den kraft som får enkelte til å stå frem som noen slike svulmende
superkristne? Nei, som du leser i Ordet: «Evangeliet er en Guds kraft
til frelse!» (Rom 1:16). Evangeliet! Det som Den Hellige Ånd
levendegjør for oss! «Han skal herliggjøre meg,» vitner Jesus
selv om Ham - «for Han skal ta av mitt og forkynne det for dere.»
(Joh 16:14).
Hva er det Jesus har forkynt deg? Jo, i denne sammenheng:
«Det er fullbrakt!» (Joh. 19,30). Dette er den Guds miskunn
du blir frelst inn i himmel og salighet ved - om du nå holder deg
til den, og ikke vender deg til noe annet!
|
4 søndag
i advent