Paulus
og Silas løslates Apg 16:25-40 25 Men ved midnattstid
holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene
hørte på dem. 26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets
grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt
av alle fangene. 27 Fangevokteren fór da
opp av søvne. Da han så at dørene til fengslet stod åpne, trakk han
sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt!
For vi er her alle. 29 Han bad da om lys, løp inn og falt skjelvende
ned foran Paulus og Silas. 30 Så førte han dem ut og spurte: Herrer!
Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? 31 De sa da: Tro på Herren Jesus,
så skal du bli frelst, du og ditt hus! 32 De talte da Herrens ord
til ham og til alle som var i hans hus. 33 Og samme time på natten
tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han
døpt med alle sine. 34 Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord
for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet
til troen på Gud. 35 Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud
med rettstjenerne og sa: Sett disse menn fri! 36 Fangevokteren
fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere
skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred! 37 Men Paulus sa
til dem: De har hudstrøket oss offentlig uten lov og dom, enda vi
er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss
bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut! 38
Rettstjenerne brakte denne beskjed tilbake til styresmennene. De ble
redde da de fikk høre at de var romerske borgere. 39 Da kom de selv
og godsnakket med dem. De førte dem ut og bad dem dra bort fra byen.
40 Etter at de var kommet ut fra fengslet, gikk de hjem til Lydia.
Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så drog de videre. |
Dåpen! - det blir veldig snart et hjertesukk for en som har
reist en del år med Ordet, med tanke på all den splittelse
og krangel mellom troende dette og annet har skapt. Og jeg sier bevisst
troende, for det tross alt ikke slike ting som skiller de sanne fra
de falske, med mindre de tillegger slike selvutførte gjerninger
en betydning de ikke har - noe mange dessverre gjør. E.K. |
En
ting er å bemerke i disse dager, at de minner ikke mye om disse predikantene
som reiser omkring i sine egne private jetfly i kostbare dresser osv.,
nei, det var ikke et slikt liv som fulgte med den sanne tjeneste for
Gud, men apostelen vitner i 1 Kor 4:9-13: «For meg ser det ut som om
Gud har stilt oss apostler aller nederst. Vi er som dødsdømte. Et skuespill
er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. Vi er dårer
for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere
er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet. Helt til denne stund er
vi både sultne og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse. Vi sliter
og arbeider med våre egne hender. Vi blir utskjelt, og vi velsigner.
Vi blir forfulgt, og vi tåler det. Vi blir hånet, og vi formaner. Vi
er blitt som utskudd i verden, som avskum for alle, helt til denne stund.» De sang sanne lovsanger! Jesus taler også noe lignende i Luk 7:25: «Eller hvorfor gikk dere dit ut? (Til døperen Johannes ved Jordan). For å se en mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i overflod, er i kongeslottene.» Hvor lite også du og jeg ligner på disse sanne Guds tjenere – og det burde ydmyke oss egentlig. Vi har iallfall ingen grunn til å tenke høye tanker om oss selv, om vi skal måle oss på dette! Gud grep mektig inn her, som vi ser av teksten, og det er kraftig symbolikk i det – bare hør!: «Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene.» (v.26). Ser du hvor fint dette er, når du ser den dypere åndelig tale eller mening i dette? Det satt mye forskjellig slags mennesker i dette fengslet, men alle dørene sprang opp, og lenkene falt av alle fangene.» Guds frelse er for alle! I Kristus Jesus er vi alle kjøpt fri! Fengslet Satan fikk satt oss inn i, lenkene som han fikk bundet oss med, dørene sprang opp og lenkene falt av den dag Guds Sønn ropte sitt Fullbrakt! ut på korsets tre! Har du ikke sett det? Så på film en gang, hvor kyr ble sluppet ut på jordet på våren – og de har jo forskjellige personligheter de også – og ei av dem den sto i døråpningen og torde ikke springe ut på dette saftige jordet! Det kan minne om mang en av oss i den kristne forsamling – en våger likesom ikke å tro den frihet Kristus har kjøpt oss til, så vi blir i dette i beste fall tussmørke. En ting vi skal ta med oss her til slutt – vi talte nettopp om kristen ydmykhet, men en skal likevel få legge seg på hjertet at en ikke er kalt til å være en dott. Det viser apostlene oss her: «Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!» (v.36). Ja, det hørtes vel fint ut, og apostlene tok imot det med takk? De sa vel til fangevokteren: Hils styresmennene og si takk? Nei, og det var et stort NEI! Hør hvordan de tok det!: «Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut!» Det var nok en handling som hadde en større hensikt enn en offentlig oppreisning for dem – nå var det styresmennene som ble offentlig fornedret – og poenget her! – noe de nok ikke ville oppleve en gang til! Altså ville det få betydning for andre som kom under deres makt! Hvis kristne virkelig gjorde etter Guds ord, så ville det få betydning langt ut over det vi umiddelbart kan tenke – jeg tenker da på livet her – men det er få av oss som har visdom til det. Vi gjør helst etter Guds ord for å oppnå noe for oss selv i tilfelle. La oss be med Moses til sist fra Sal 90:12» «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» |