Hvem er det som forkynner her egentlig? Og hvem er denne som vi har fått nåde ved? Han hvis navn skal høste ære av dette vi leser om her!
   Stans virkelig opp for dette: Hans navn høster ære - i himmelen, blant dem det er verd å høste ære hos - ved den nåde og frelse som er gitt deg, synderen!
   Vi har gjerne så vanskelig for å tro at Gud kan og vil ha med oss å gjøre, når vi får se bare noe av dette som bor i dette dypt falne hjerte - men så er det altså slik da, at Hans navn høster ære ved å bli til frelse for slike noen.
   Paulus var sendt ut - ja, utvalgt til å forkynne dette, som ikke hadde sitt opphav i ham selv, men det var Guds evangelium han skulle forkynne! (v.1). «- det som Han forut hadde gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter.» (v.2).
   Det er altså Gud selv som taler til deg, når du hører evangeliet om Hans Sønn, Jesus Kristus «- Han som etter kjødet er kommet av Davids ætt.» (v.3). Det vil si at Han var fullt og helt menneske, som du og jeg. Han var av kjøtt og blod! Men så var Han også mer - noe ikke du og jeg er: «Etter hellighets Ånd er Han godtgjort å være Guds veldige Sønn.» Dette viser seg i at Han oppsto fra de døde.
   Vi leser i Romerbrevet 6:23, at døden er syndens lønn! Hans oppstandelse viste da, at Han var uten synd, idet døden ikke hadde noen makt over Ham. Han er det som nå forkynner deg, at dette liv - det fullkomne - denne syndfrihet, denne død, denne oppstandelse og himmelfart til Guds trone i helligdommen, det er alt sammen ditt nå!

   Vi leser her i teksten om en lydighet apostelen skulle virke hos hedningene. Det var slett ikke den lydighet Paulus tidligere hadde vært en trell under, nemlig lydigheten mot loven, den forkaster han nå aldeles og helt og fullt som en vei til frelse og samfunn med Gud. Derfor må heller ikke du og jeg låne øre til slik tale, som å gå lydighetens vei til ende - følge Jesus 100 % og lignende. Til det sier Paulus: «Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?» (Gal 3:2). Og: «Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?» (Gal 3:5).
   Hør nøye etter på dette - for her hører du ikke bare det som apostelen avviser, men du hører også hvilken lydighet det nå er tale om: «Ved at dere hører troen forkynt!»
   «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom 10:17).
   Du har vel hørt det før? Hvor er vår lydighetsgjerning - eller lydighetsgjerninger, for den saks skyld her? Hvis du vil se et menneske som følger Jesus 100 %, så må du se på Peter der han synker i sjøen, etter sitt overmodige forsøk på å følge Jesus på vannet - og roper: «Herre, frels meg!» (Matt 14:30).
   Der ser du et utslag av den lydighet apostelen var ute for å virke hos hedningene!
   Når Jesus sier: «Jeg er veien!» (Joh 14:6) - da kan det ikke være ved dine gjerninger også! Vi må være konsekvente her - for det er Guds ord! Det sier ved Jesus alene! Det er kun Hans navn som æres ved dette som skjer med oss! Fordi det er helt og fullt nåde - uforskyldt av nåde!

   Troens lydighet er altså dette, at du og jeg kommer til tro på hva Jesus er, og har gjort for oss, ved at vi hører dette evangelium om Ham forkynt, slik at Den Hellige Ånd kan tale til og vitne for vårt hjerte, ved de ord som lyder. Det er altså noe Gud selv virker ved Ordet - det er av Gud, at du er en kristen. Om det er det du er da - og ikke en lovtrell, som søker å nå frem på andre veier. En som prøver å nå frem ved egen rettferdighet, og derfor er tvunget til å skjule sin synd, fremfor det som særpreger den som er av sannheten - han kommer til Jesus med sin synd! Han lever åpent med sin frelser i alle ting - i alle henseender! Han skjuler ikke sin synd og ondskap for Ham!

E. K.

   Kalt til apostel! Utvalgt til å forkynne Guds evangelium! Slik begynner han sitt brev til menigheten i Rom.
   Å du, for alvor! Er jeg kalt til det jeg holder på med? Er jeg utvalgt til det? Eller er det bare å melde seg på prestestudiet? - Eller gå «gradene» innenfor organisasjonen, som det gjerne kalles? Flink på gitaren, og en brukbar stemme! Ja, det skal ofte ikke så mye mer til! Folk liker jo god sang og musikk! Man klarer å røre noen til tårer, og kan fortelle noen gripende historier om fortapte sønner og døtre og lignende. Ja, da er det vel bra fatt?
   Ja, jeg tror iallfall det kan være verd å stanse noe for dette - for noe må jo være årsaken til at vi er kommet i den situasjonen vi er i dag, som kristenfolk - at man rives hit og dit av snart ethvert lærdoms vær, bare det kan berøre vårt følelsesliv noe, eller vi kan se en og annen helbredelse eller lignende.

   Gud, ved sin velgjerning, gir Han deg himmel og salighet uforskyldt av nåde! Du får det for intet! Djevelen, når han virker noe som synes å være en velgjerning - en etterligning av Guds gjerninger, så er det en pris å betale - det er en forførelse i det. Han fører deg ved dette, som synes så bra, bort fra Ordet!

   Hør hva Herren vitner om det ved profeten Jeremia: «Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?» (Jer 8:9). Ja, hvorfra? Da er du jo ute på drift! Som en talte om, å løse fortøyningen på en båt. Da er den jo prisgitt vinden, og strømmen i vannet. Du kan ikke lenger forutsi hvor det ender. Men, sier Ordet: «Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig Hans vilje er, innestod Han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve – vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.» (Hebr 6:17-20).

   Hør nå, hvor fint det lyder: «Dette har vi som et anker for sjelen» - et anker for sjelen, har du hørt noe så fint! - «et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget.» Trygt og fast! Hører du det? Det når inn til noe som er bak forhenget, leser vi. Og dette noe er Jesus selv, som har satt seg ved Majestetens høyre hånd i det høye, etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder. (Hebr 1:3).
Som vi leser det her: «Der Jesus gikk inn som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.»

   Hva frykter du for? Han har gjort opp med alt som stenger et menneske ute fra Guds rike, enten det er den svarteste synd og ondskap, eller den mest kvalmende fariseisme og egenrettferdighet! Det er ett sted i tilværelsen det har skjedd et oppgjør med det alt sammen. På Golgata!
   Ditt oppgjør med din synd, kan aldri berge deg - men Jesu oppgjør med den, er for deg en evig forløsning!