Askeonsdag

   «- det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.» (v.21). Det å kunne lese et slikt apostelens ord, og så hevde frimodig og overbevist om at det ikke er frelse i dåpen etterpå, det må jo bare forundre en. La oss bare lese det en gang til: «- det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.»
   Kan du få omtolket dette til noe annet enn hva som faktisk står her? Det skal godt gjøres. Ja, det er faktisk ikke mulig. Altså er det frelse i dåpen. Ikke bare i dåpen, men også i det talte Guds ord eller ved lesning av det skrevne Guds ord, kan frelsen bli åpenbart deg. Men det utelukker jo ikke at det også er frelse i dåpen, som jo ikke er noe annet enn nettopp Ordet som kommer til deg i synlig form. Altså, Herren er i det!
   Så blir det gjerne sagt, at uten tro hjelper ikke dåpen. Nei, uten tro hjelper ikke det ordet du hører her i kveld heller. Om det ikke får virke tro, men blir motstått og forkastet. Men likevel er det jo frelse i Ordet.
   Det synlige, det er til hjelp for oss i vår svakhet – ikke å se tilbake til at jeg ble døpt en gang, altså selve denne utførte handling, men hva Gud gav meg i den, det som ennå står fast i denne stund. For Han har ikke trukket sin nåde og frelse tilbake, den Han gav meg i sin Sønn, Jesus Kristus, nærmere et par tusen år før jeg kom inn i denne verden. Det som lå ferdig for meg, da jeg kom hit.
   Du forstår at den nye pakt, det er en pakt mellom Faderen og Sønnen, på våre vegne. Det vil si at Han, Sønnen, Jesus, utførte for Faderen det vi aldri kunne utføre, i vårt sted, på våre vegne. Og nå skal du høre hva dette virker i det menneske som får se det, eller som dette blir åpenbart. Det står i Hebr 10:22: «Så la oss da tre frem med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.»
   «- med hjertet renset fra en ond samvittighet.» Det er evangeliets ord som bevirker dette i et menneske. Vi kan spørre: Dersom all synd ble lagt på det Guds Lam, hvorfor ligger de da fremdeles på din samvittighet? Nei, det er også en synd vi må bekjenne for Gud, at vi tror så lite, så svakt, på evangeliet om det Guds Lam som tok nettopp våre synder på seg. Men når du får se dette settes du ut i en fullkommen frihet. En god samvittighets pakt med Gud! Men merk deg den er virket ved evangeliet, og ikke en lydighetshandling du foretar deg, etter at du er blitt opplyst ved evangeliet. Nærmest en ekstra pakt.
   Nei, den gode samvittighet er det jo nettopp evangeliet som virker. Den oppstår ved troen - du har fått se og har fått del i den nye pakt. Han har gitt sitt legeme og utøst sitt blod for deg.
   Vi leste her at det er frelse i dåpen, det vil si, at Gud møter oss der, og formidler sin nåde og gave – men vi vet jo, burde iallfall vite, at det ikke er noen frelse i noen lydighetshandling fra vår side. Derfor avviser vi lutheranere det baptistiske dåpssyn, og holder dåpen for å være et sakrament, det vil si en Guds gave, en nådehandling fra Guds side, og ikke en gjerning mennesket foretar seg. Det har Gud ingen bruk for. Den nye pakt er en ensidig pakt, og ikke en tosidig, som den gamle lovens pakt – så la oss ikke vende til bake til det. Her brukes jo også Noahs ark som et forbilde på dåpen – og vi spør: Ble de ikke frelst fra vannflommen ved denne arken som var gitt dem? Jo, det ble jo det!

   Da kan vi gå videre, for da har vi begynt å få innsikt i hva evangeliet i virkeligheten er: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.» (v.18).
   Her har du hele din frelse åpenbart! Du må aldri finne på å legge noe til dette! Han led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige!» Én gang! Og det skal ikke noe mer til, for at du skal nå himmel og salighet. For den som er kommet til tro, gjelder det altså om å bli bevart i den enkle og rene troskap mot Kristus, som apostelen Paulus kaller det i 2 Kor 11:3.
   Og hvorfor gjorde Han dette, Jesus? Hva var det Han ville oppnå ved denne lidelse for synd? Jo, det leste vi så fint her: «- for å føre oss frem til Gud!» Altså ved det skal du – nettopp du - bli ført frem til Gud! Ved det!

E. K.

   Merk deg det, du som spør: Hvordan skal jeg komme i et rett forhold til Gud? Hør du!: - det er ingenting du kan gjøre for å komme i et rett forhold til Gud. Det er umulig. Det er som for en kamel å gå gjennom et nåløye. Men det er altså en som har gjort noe bestemt, for at du skal komme i et rett forhold til Gud – Han led én gang for dine synder.
   Og denne soning for dine synder, det er jo en gjort gjerning. Det er ikke noe som skal skje her i kveld. Det er ikke noe som skal skje en gang i fremtiden, når bare du, ett eller annet. Nei, det er noe som er fullbrakt og tatt imot i himmelen, innfor Guds trone, for et par tusen år siden nå.

   Fordi du og jeg, ikke ved noe middel på denne jord, kunne komme i et rett forhold til vår Gud, gjorde Jesus, Guds Sønn det, i vårt sted. Han var villig til å bli et offerlam! En slik kjærlighet kan du og jeg aldri fatte, men det er mulig å tro det, ved Guds nåde! Ved Guds gode Ånds åpenbaring og fortsatte opplysning.
   Det står om Moses, at han holdt ut som om han så den usynlige. (Hebr 11:27). Så også for oss – som om vi ser den usynlige! Da må du og jeg få høre troens ord, og fortsette å høre troens ord, så vi ikke fester lit til noe annet, lydighetshandlinger, oppfyllelse av bud, etterlevelse av formaninger osv.
   Ja, men skal vi ikke rette oss etter Guds ords formaninger? Jo visst, så langt det står til deg, men du skal da ikke bli frelst ved det. Det er jo de som allerede er frelst, disse formaninger rettes til.
   Det er dette djevelen arbeider på overfor troens folk, å på ett eller annet vis løsrive dem fra evangeliets sannhet – nemlig den enkle sannhet, at det virkelig var nok det som Jesus gjorde.
   Så skal du ikke la deg dra ut i verdens utskeielser – så skal du ikke slå teltpluggene dine faste her på jord – så skal du holde deg til det gode osv., men alt dette fordi du nå er frelst!
   Hør bare hva apostelen forkynner her: «Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal være i kjødet.» (4:1-2).
   Hvem er det som ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje? Jo, de som er ferdig med synden, skriver han her. Og hvem er de, andre enn dem som har fått sine synder forlatt? Ikke dem som er uten synd i kjødet, men dem som er ferdig med synden, ved Jesu Kristi soning! Igjen – de som allerede er frelst!

   En hører så mye forkynnelse, som nærmest lar det bero på oss dette. Det kan være så vel ment, men de har åpenbart ikke sett det selv. Nei, det beror ene og alene på Jesu verk for oss. Det er nettopp her denne apostelens formaning i Hebr 10:23, er på sin plass: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han er trofast som gav løftet.»
   Hold urokkelig fast ved dette! Og på hvilken grunn? Av hvilken grunn? Jo, for Han er trofast som gav løftet. Han vil ikke svikte deg – for Han vil aldri svikte sitt eget ord, det løftet Han deg gav.
   Det er dette du skal få be Herren om – at det ikke må glippe for deg her. For da driver du av, og det går utrolig fort, når taket først har løsnet. Og det er sterke strømmer i vår tid, strømmer som ikke fører deg til Gud, men bort fra Ham.
   Men hør det igjen: Han er trofast som gav deg løftet: Det er nok det jeg utførte i min tid på jord – ved det skal du føres helt hjem! Ved det skal du føres frem for Gud!
   Gud være lovet, min sjel er frelst, i kraft av blodet, ja, blodet!