|
I første halvdel av vers 5, leser vi: «Likeså skal dere unge underordne
dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre.»
«For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.» (v.5b).
Dette er skrevet av vår kjære broder, Peter - han, den
ivrige Peter, han som endatil gikk så langt som til å irettesette
Jesus!
Da Jesus talte om den lidelse Han skulle igjennom for
å tilveiebringe en fullkommen frelse for Peter, oss og alle mennesker,
da tok Peter Ham til side og begynte å irettesette Ham, leser vi i
Mark 8:32. Peter, i sin åndelige iver angrep han selve frelsesverket,
Guds frelsesverk.
Noen av oss har hatt den erfaring, å få barn som er svært
tidlige til å gå - da finner du også snart ut, at hodets evner gjerne
ikke er helt i samsvar med beinas, og så blir det en liten farlig
krabat på mange måter.
Peter mente det så vel, men hør hva Jesus sier i samtalen
med de såkalte Emmausvandrere: «Måtte ikke Messias lide dette og så
gå inn til sin herlighet?» (Luk 24:26). «Måtte ikke ...» sier
Han. Jo, Han måtte, ellers hadde det ikke vært noen frelse for noen
av oss. Kristi lidelse er nemlig vår frelse - vår frelses
grunn!
Dette angrep nå Peter i sin iver - ikke mot Jesus,
men for Ham - slik at Jesus må si: «Vik bak meg, Satan!
Du har ikke sans ...»
Satan er så visst ingen ydmyk ånd, han er selve inkarnasjonen
av hovmodet. Vi kjenner også Peter, der han står for Jesus og lover:
«Om jeg så måtte dø med deg, så skal jeg så visst ikke fornekte deg!»
(Matt 26:35). Så visst ikke! sier han. Her er ikke mye ydmykhet
å spore! Og når Jesus da sier ham like ut, hvordan dette vil ende:
«Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger,
skal du fornekte meg tre ganger» - leser vi om Peter: «Men Peter tok
enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, så skal jeg så
visst ikke fornekte deg!» (Mark 14:30-31).
Ydmyk kar dette! - Setter seg opp imot Herren selv, og
sier indirekte: Jesus, du vet ikke hva du taler om, når du taler slik
om meg! - Du kjenner meg ikke! Men Jesus kjente ham. Først sovnet
han tre ganger i Getsemane, mens Jesus kjempet i bønn så svetten dryppet
som blodsdråper - det rystet nok Peters tro på egen evne det. Nå bredte
det seg en uro der inne, og tvilen begynte å gjøre seg gjeldende.
Så, videre, når han riktig skal vise Jesus at han mener alvor og hugger
øret av tjeneren Malkus, når de er kommet
for å gripe Jesus, får han beskjed, nettopp av Jesus, om å stikke
sverdet tilbake i sliren igjen. - Og der står han og ser Jesus lege
den skaden han hadde forårsaket. Så hadde han trådt alvorlig feil
igjen. Du kan tro han var i villrede nå - grunnen, hans egen
grunn begynte å svikte alvorlig under ham. Og endelig sitter han der
ved bålet i fiendeleiren og fornekter Jesus på det groveste, for å
berge sitt eget skinn.
Hvordan endte så Peters prosjekt? «Han gikk ut og gråt
bittert» (Matt 26:75; Luk 22:62) - over seg selv! Han hadde
satset i tro på dette seg selv - og nå står
han og gråter over samme! Han hadde sett seg selv som den fremste,
den soleklare leder i disippelflokken, han som sa: «Om så alle tar
anstøt, vil ikke jeg gjøre det!» (Mark 14:29). Altså, du kan regne
mer med meg Jesus, enn noen av de andre.
Nå går han og tør ikke engang å regne seg til flokken
av Jesu venner, inntil Jesu hilsen når ham: «Gå og si ... til Peter!»
(Mark 16:7).
Peter sviktet, men ikke Jesus! Hans kjærlighet var den
samme. Og Han visste at Peter aldri hadde ment noe ondt, han kjente
bare ikke seg selv - han kjente i virkeligheten ikke denne han hadde
valgt å satse og tro på altså - og så lenge han
ikke hadde et sant syn på seg selv - «i fra hode til fot, hjertets
innerste rot, kun en eneste masse av synd» - kunne han heller ikke
få et sant syn på Jesus. Han som mente å være den fremste i flokken,
han skriver nå: «Dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre.» (v.5).
Hvor befinner så du deg hen, i forhold til dette vi nå har
hørt? Er du Peter før eller etter fallet? Er du Peter,
der han har møtt Jesu alt tilgivende nåde, den nåde som strekker seg
imot nettopp den dypt falne. «Han frelste meg, fortapte får,
og gav meg Jesu barnekår!»
Hør hva som står skrevet om Ham: «Han helbreder dem som
har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår!» (Sal
147:3). - Det var Jesu mat dette! (Joh 4:34). Og videre: «Han har
ingen glede av hestens styrke, Han har ikke behag i mannens ben. Herren
har behag i dem som frykter Ham, som venter på Hans miskunn.»
(Sal 147:10-11).
|
Vi kan si det slik: Han har ikke behag i hva vi kan gjøre for Ham,
men i hva Han kan gjøre for oss!
Dette hadde Peter nå lært i den skole Jesus hadde ført
ham gjennom - og hør nå på mannen som irettesatte Herren, hva han
nå skriver: «Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at Han
kan opphøye dere i sin tid.» (v.6). Og Jesus åpenbarer jo i det
tilfelle hvor Peter irettesatte Ham, hva som i virkeligheten hadde
skjedd med Peter, idet Han sier: «Vik bak meg, Satan!»
Og altså, hør nå Peter: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen,
går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå
ham imot, faste i troen!» (v.8-9a).
Og nå var det ikke lenger tale om en fast tro på Peter!
- Nei, «all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i
Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, Han skal dyktiggjøre, stadfeste,
styrke og grunnfeste dere. Ham tilhører makten i all evighet!» (v.10-11).
«Ham tilhører makten!»
Og da Jesus tillot djevelen å sikte Peter som hvete,
sier Han: «Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når
du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.» (Luk 22:32).
Styrk dine brødre! - Først nå var Peter i stand
til det. Før dette skjedde, var den friske Peter bare i stand til
å legge bører på brødrene - men hør den milde tonen nå - og den er
i sannhet mild, ikke minst med tanke på, at den kommer fra en slik
mann: «Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for
dere.» (v.7).
Det er som en ber i en kjent sang: «Du milde Guds
Ånd kom her ned!» Nå er det denne Ånd som behersker og taler i Peter.
Ikke slik å forstå, som vi ser det så mye i dag, at man ikke taler
klart om synden, men at man taler klart om synden med det ene mål
for øye, at de skal få ta sin tilflukt til Jesus og bli frelst ved
Hans forsoningsverk på Golgata kors - og ikke i den harde ånd, som
om man ikke trengte til den samme frelse selv. Den ånd er fra avgrunnen!
- Den leder ingen til målet, men bort fra det. Bare se på fariseerne,
som i sin iver endte i et uforsonlig hat til Ham som Gud hadde sendt,
Han som elsket disse forkomne stakkarene.
Er det dette du kjenner på? - Er det dette du må bekjenne:
Jeg er en slik forkommen stakkar, som liksom aldri lykkes i å få det
rett? Hør!: «All nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet
i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, Han skal dyktiggjøre,
stadfeste, styrke og grunnfeste dere.» (v.10).
La du merke til hva Han kaltes? All nådes Gud!
Og merk deg, hva som videre sies: «Ham tilhører makten i all evighet!»
(v.11).
Det er ikke du som skal frelse deg selv! - Det er ikke
du som skal bevare deg selv! Jesus sier et sted: «Du (Faderen) har
åpenbart det … for de umyndige.» (Matt 11:25).
Hva er det som er særegent for en umyndig? Jo, fremfor
alt dette, at han ikke har noe ansvar for seg selv! - Ansvaret er
lagt på en formynder.
I denne sammenheng heter Han, den gode hyrde!
«Jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus,
og Ham korsfestet,» skriver apostelen Paulus i 1 Kor 2:2.
Hva sier så du? - Har du noe mer? Vil du irettesette
Paulus for dette kanskje? Da må du først høre, hva Jesus sier om sine
apostler: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere,
forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt
meg.» (Luk 10:16).
Hører du nå hvem som sier dette gjennom apostelen
Paulus? Det er Gud, Faderen, som ikke vil vite av noe blant oss, uten
Jesus Kristus, og Ham korsfestet!
Hører du, hva Han forkynner deg nå? - Du som så gjerne
skulle vært fri din synd, og hatt fred med Gud: Ved Jesus Kristus,
og Ham korsfestet!
All nådes Gud, kaller Peter Ham i teksten vår - Han frelste
deg ved Jesu Kristi kors! Hva venter så du på? Kristi kors
er jo noe som har skjedd!
«Han
skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere» (v.10b), alt
i Jesus Kristus!
|
For
forfulgte
