Tilbake            
                                               12 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

Vær ikke bekymret for livet
 Matt 6:24 - 34

   24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon*. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete og hva dere skal drikke, heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres* Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! 29 Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Men kler Gud slik gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal Han da ikke meget mer kle dere - dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 For alt slikt søker hedningene etter. Men deres* himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! 34 Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
* Arameisk ord for penger og rikdommen * eders
 

    Mammon – penger og rikdom – det er ikke bare en avgud, men det er en særdeles forlokkende avgud. Knapt noen avgud kommer med så forlokkende fristelser – alt det du kan oppnå, dersom du faller ned og tilber meg! Og ingen er heller så lett å unnskylde: Vi trenger jo penger! Og det er en dyd å være sparsommelig osv.
   Pengekjærhet, eller pengegriskhet, er avgudsdyrkelse, sier Ordet kort og godt! (Kol 3:5).
   Og disse betegnelsene – kjærhet og griskhet, forteller oss ganske så klart at dette har med lyst og begjær å gjøre. Det er noe du begjærer.

   Da vil noen gjerne si: Det er sannelig ikke så enkelt dette her. Nei, det er sant det. Hjertet kan du ikke styre med, vet du. Det går sine egne veier, og spotter alt det du etter forstanden og fornuften vil. Det elsker det det elsker, og hater det det hater, uavhengig av hva du etter fornuft og forstand vil.

   Det er mennesker som har plaget seg selv nærmest til døde, for å få bukt med ting som er Gud imot. Til slutt har de ligget der som noen uttærte vrak, slik som disse munkene som har valgt å leve i fattigdom for eksempel. Ja, de har tvunget seg selv inn i en livsstil, hvor de har valgt å gi avkall på dette – men er begjæret dermed borte? Nei! For kjødet kan ikke overvinne kjødet! «Det som er født av kjødet, er kjød,» sier Jesus i Joh 3:6. Med andre ord – det kan ikke bli noe annet, eller annerledes. Det er hva det er! Og dermed er mye av dette såkalte helliggjørelsesstrevet, en del driver med, aldeles forgjeves. I Jer 13:23, kan vi lese: «Kan en etiopier skifte hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.»
   Altså er det et sant vitnesbyrd, at du som er født inn i denne verden som en synder, du kan ikke bli noe annet enn en synder! Det er umulig! Det er som Jesus sier i blant annet Matt 19:24, som for en kamel å gå gjennom et nåløye.

   Gud vet at ditt og mitt gamle menneske – det som i Skriften kalles kjødet – har denne dragningen til avgudsdyrkelse, fordi det er fremmed for den sanne Gud. Derfor søker vi tilfredsstillelsen, forsikringen, tryggheten osv., i noe annet.
   Dette er en farlig og forferdelig gift, som snart tar livet av det som er født av Gud. Derfor holder Han dette frem for oss. Men Han vet jo at vi ikke er i stand til å etterleve dette, derfor kommer Han med en motvekt, nemlig løftet om at Han vil sørge for oss – og det ikke engang fordi vi har vært så snille og gode og gudfryktige og lignende, men blott av nåde, uforskyldt av nåde! Han skal sørge for deg, men rikdommen må du sørge for selv, er det sagt. Han har aldri lovt deg stor rikdom i denne verden, men at du skal få det du trenger til.
   Du skal få høre noen ord fra Efeserbrevet som avslører hva begjær som bor i Guds hjerte, når det gjelder deg og meg – hør bare fra Ef 2:6-7: «Han oppvakte oss med Ham (Jesus) og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus» – og så må du høre nøye etter!: - «for at Han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.»
   «- for at Han!» Altså åpnet Han denne vei for å få mulighet til å  vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss.» Og dette i Kristus! Han som er garantisten! Borgsmannen kalte de Ham i tidligere tider. Altså den som borget for.

E.K.

    I det øyeblikk jeg ikke tror at Gud er nådig mot meg, til tross for alt som bor i meg – i det øyeblikk forkaster jeg ordet om Jesus, ordet korset, ordet om blodet! Blodet, den kostbare pris, som alene kunne åpne et stengt Paradis. Alene! Merk deg det!
   Det er dette løftet fra Gud, dette budskapet, som overvinner i oss. Det vil si, at vi blir hengende ved Jesus, tross alt! Det er ikke grunnet noen slik jernvilje i oss, men ordet som er kommet til oss, og har funnet rom og feste. Det er Ordet som er kommet innenfor, og har huket tak der inne som en fiskekrok. Det er Han som holder fast!
   Det eneste du og jeg har gjort, det er å sitte og høre Ordet forkynt, eller lese i Ordet, og så gjør Gud sitt verk i det skjulte – Han griper deg! «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave,» forkynnes det i Efeserbrevet videre. (Ef 2:8).
   Dette er ikke av dere selv» Hørte du det? Jesus sa: «Det som er født av kjødet, er kjød,» som vi nevnte – men Han stanset ikke med det, Han sa videre: «- og det som er født av Ånden, er ånd.»
   Det som er født av Gud, det er det som skal leve for Ham – det er det som skal til himmelen!

   Kanskje er du av dem som tenker – og da er du ikke alene, men det er en stor menighet – uff, jeg sliter allerede med så mye, når det gjelder dette å være en kristen, og nå får jeg også dette lagt på meg: Jeg skal ikke bekymre meg!
   Men nei, nei, det har aldri vært ment slik. Tvert imot – du skal få slippe å bekymre deg! Og når du nå likevel bekymrer deg, så kommer Han ikke til deg med pisken, men med sin milde røst: Du skal få slippe å bekymre deg! Han er ikke loven om dømmer deg, frelseren, Han er evangeliet som frelser deg! Slik kan du høre det fra Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Det er Jesus selv som sier dette!

   Blir du og jeg opptatt med alle disse ting som hører verden til, da er det lagt en gyllen bro for djevelen like inn i det innerste av vår personlighet, det vil si, senteret i vår sjel, og hva han vil, det vet vi jo.

   «Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet!» (v.33). Men hva er så Hans rettferdighet? Det får du klar beskjed om allerede hos profeten Jeremia i Jer 23:6: «Dette er det navn som Han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.»
   Det er dette Jesus også forkynner, når Han i Joh 16 taler om Den Hellige Ånds gjerning i verden: «Og når Han (Den Hellige Ånd) kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: (v.8). Og så må du høre hva Han sier om den rettferdig Ånden skal overbevise om: «Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger.» (v.10).
   Han selv er denne rettferdighet for Gud! Han er vår rettferdighet for Gud! Søk den først! Søk Ham først!

   La oss slutte med å si: Kom til Golgata med hjertets begjær! Der har Gud selv åpnet deg en dør, inn til seg, og der har Gud selv åpnet seg en dør, ut til deg! Han vil møte deg der også nå i denne stund, så sant som Gud taler sannhet og aldri annet!