13 søndag i treenighetstiden

Nåden i Kristus Jesus!

Matt 25:14 - 30

14 For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sin eiendom. 15 Til en gav han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til. Så drog han utenlands. 16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. 18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. 19 Etter lang tid kom så disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem. 20 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du gav meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22 Så kom han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre, du gav meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 24 Men også han kom frem som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hård mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. 25 Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent i jorden. Se, her har du ditt. 26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 28 Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talenter. 29 For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.

   Det er ikke nødvendigvis tale om penger her, men om overgivelse av noe verdifullt. Det vil si, at det er tale om et bilde på noe ganske annet enn hva vi umiddelbart vil tenke på – nemlig et verdifullt pengestykke. Men vi kan jo da spørre: Kan du vinne noen for Herren ved hjelp av penger? Nei, men en kan bruke mammon til å vinne seg venner, sier Jesus, som du da igjen kan forkynne Ordet for. Vinne deg venner ved gode gjerninger med andre ord.
   Dette skjønner vi jo, at hvis en ikke synes om deg, så når du heller ikke frem til vedkommende med det du vil formidle!
   Men altså dette som omtales som talenter her, er bare brukt som et bilde på noe langt annet, men altså meget verdifullt. Det er da tale om åndelig utrustning kunnskap, innsikt, åndelig syn, åndsfylde og lignende – denne forskjellige mengde av talenter de fikk utdelt, vil da rett og slett si, forskjellig grad av opplysning! Det er ikke likt for alle Jesu venner – noen beskrives endatil som svake i troen, mens andre har en slik grad av frelsesvisshet, at de til og med kan tillate seg å ete av det som har vært ofret til avgudene.
   Paulus skriver om dette til Korinterne - 1 Kor 8:4: «Når det gjelder dette å ete kjøtt fra avgudsofrene, så vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.» Så altså det du da eter i troen, det eter du nå som kjøtt skapt av den ene Gud, som du nå kjenner! Men vi leser i 1 Kor 8:7: «Men ikke alle har denne kunnskap. Noen har til nå vært vant til avgudene, og eter derfor kjøttet som avgudsoffer. Og så blir deres svake samvittighet uren.»
   Derfor anbefaler han altså ikke å gjøre det, da du kan skade andres tro ved det, men din samvittighet skal altså ikke være bundet av slikt.
   Han holder det altså klart frem for oss, at ikke alle har den samme utrustning!

   Disse to – den ene hadde fått fem talenter og den andre ti, og begge hadde doblet sin formue. Det er dette Peter forkynner oss i 2 Pet 3:18a: «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!»
   Voks i nåden, for det er den som virker alt i Guds rike! Er ikke det dristig å si – at alt virkes ved nåden? Men hvis det er sant, forstår vi Peters formaning her – voks i nåde! Som Bo Giertz skriver i boken Steingrunn, om denne kvinnen som ledet den arme anfektede gamle mannen til fred på hans dødsleie, at hun hørte til de som var sterke i nåden!
   Vi skal stanse kort for noen vers i Bibelen angående dette – for det finnes så mange blant oss som mener av hjerte at vi må være tilbakeholdende med å forkynne nåden – noen kunne jo komme til å misbruke den! Vet du hvem de er lik? – de er lik ham som gravde talenten sin ned! Men hør nå! – først Tit 2:11-12: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den – den - opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er!»

E.K.

   Å, er det den som gjør dette? Ja, en må jo spørre, når en hører den gjengse forkynnelse iblant oss! Men ikke om du holder deg til Guds ord – da er saken klar!
   Videre fra 2 Tim 2:1: «Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!» Ved nåden! – hørte vi rett? – ja, vi gjorde faktisk det! Og så Hebr 13:9: «La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det.»
   Hjertet styrket ved nåden! – har du hørt slikt? – ja, du har hørt det nå! Og hør også hva Paulus fremhever, når det gjelder hans liv og virke som apostel – vi leser i fra 1 Kor 15:10: «Men av Guds nåde er jeg det jeg er,» - hørte du det! Skal du bli lik Paulus, hvilket ikke er noe krav, men om så, da er det ikke ditt strev som kreves, men det samme forhold til Guds nåde! – «og Hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle – ja, tenk det, men da må du få med deg fortsettelsen – «det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.»
   Ikke jeg, men Guds nåde! – la nå det få synke inn, så du ikke skal ende som denne stakkaren i lignelsen her. Hør hva han sier til Herren – vers 24-25: «Herre, jeg visste at du er en hård mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent i jorden.»
   Her var ikke nåden særlig fremtredende, ser vi – nei, tvert imot helt fraværende, selv om det var den – det sanne kjennskap til Herren – som var overgitt ham i utgangspunktet! Jeg visste – visste! – at du er en hård mann, sier han!
   Her passer jo apostelens ord til korinterne meget godt inn - 2 Kor 6:1: «Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.»
   Det var jo nettopp hva som var skjedd med denne onde og late tjener, som Herren kaller ham her! Tenk å ha mottatt denne usigelige nåde – Gud selv døende som et sonoffer for dine synder – og så har det ikke beveget deg mer enn at du har kunnet putte det ned i skuffen!
   Får du leve i nåden – og det er det kun de skrøpelige i seg selv som gjør - da vil Kristi kraft være virksom i deg, forkynner Paulus deg i 2 Kor 12:9.
   Så løft nå blikket opp på Golgata og den Guds nåde som er åpenbart der, det skal ikke bli uten frukt vitner Ordet, men den er Gud som ser, du skal som nevnt se nåden!