Elsk deres fiender el. Lovens ord - nådens vei!

Matt 5:38 - 48

   38 Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen føre sak mot deg for å ta din kjortel, så la ham også få kappen! 41 Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! 42 Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. 43 Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 47 Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 48 Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.
 

   Jesus forkynner loven her. Eller utlegger loven, for oss. Det vil si, at Han åpenbarer hva loven egentlig sier, og krever.
   Noe av det underlige jeg møter på min vei, det er mennesker som bekjenner seg som kristne, men ikke har noe problem med synd. Jeg kan ikke se at jeg er noen synder, kan du faktisk høre sagt.
   Jeg spør: Hvordan er det mulig å lese det som vi nettopp leste og ikke bli stående som en synder for Gud? Dersom du ikke hadde vært en synder, da hadde du ikke hatt noe problem med noe av dette. Jesus var uten synd, og Han levde nettopp dette. Men du? Hør dette!: «Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.» (v.39). Vend også det andre til! Videre: «Vil noen føre sak mot deg for å ta din kjortel, så la ham også få kappen!» (v.40). Vil noen ta bilen din, la han også få garasjen. Vi kan vel smile litt av det, men det er faktisk det som blir sagt her. Videre: «Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham!» (v.41). Altså gi mer enn det som kreves av deg! Og så dette: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.» (v.44).
    Elsk deres fiender, leser vi her. Altså ikke bare bestem deg for å være overbærende, for ved det å oppfylle et Herrens bud, men elsk! Å elske, det er jo en hjertesak det. Du kan ikke elske uten å ha hjertet med i det. Forstanden kan bestemme seg for både det ene og det annet, men bare hjertet kan elske.
   Når jeg da innser dette, blir det bare én bønn tilbake: Gud, vær meg arme synder nådig!
   Jeg vet ikke om du kommer bedre ut av dette?

   Vi kan også stanse kort for annen utleggelse av loven – først av Jesus, Han vi jo hevder å tro på,  fra Matt 5:27-28: «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.» Altså, bare tanken, bare begjæret, eller lysten, er å regne som gjort handling for Den Hellige Gud. Hadde du og jeg vært uten synd, ville vi aldri hatt den minste lyst til det onde – aldri noen sinne. Jesus hadde ikke det! «Hvem av dere kan overbevise meg om synd?» sier Han. (Joh 8:46).
   Apostelen Johannes skriver i 1 Joh 3:15: «Hver den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv værende i seg.» Nei, har ikke evig liv i seg! Han sier tidligere i sitt brev om dette: «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.» (1 Joh 2:9). Og: «Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet hans øyne.» (1 Joh 2:11).
   Vi kan gå noe videre på dette, og si: Å hate, det er å ha imot noen. Da rykker det kan hende noe nærmere oss. Jesus sier det slik i Matt 5:22: «Men jeg sier dere: Den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild.»
   Raka vil si noe av det samme som din tosk eller din dust. Kanskje du ikke sier det til noen, men tenker du det noen gang om noen? Skyldig til helvetes ild, sier Jesus her. Har dette noen gang gått virkelig opp for oss? Nei, vel aldri i sin fulle bredde!
   Konklusjonen kommer Jesus med i det 48'ende vers i teksten vår her: - og da må du høre nøye hva Han sier: «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.»

E.K.

   Hørte du det? Vær som Gud! Ikke noe mindre, er det som kreves! Igjen: Jeg må be: Gud vær meg arme synder nådig! Det er mitt eneste – eneste – håp, at Gud har funnet en vei, på hvilken Han kan være nådig mot syndere! For Guds hellighet krever at synden straffes. Gud kan ikke gå imot seg selv.
   Hva skriver han ikke, Brorson i salmen sin: «Å, jeg er en synder stor! Det er all min navneære, bedre kan det ikke være når jeg hører lovens ord.»
   Ja, men det er lovens ord, sier mange – det behøver vi ikke bry oss om, det er nåden som gjelder. Lovens ord er vel også Guds ord? Og dermed ikke noe vi omgås med likegyldighet. Gud er ikke en slik som tar på seg en maske, og sier: Bø! - for så å ta av seg masken igjen, og si: Hei, jeg bare spøkte! Nei, dette er en virkelighet vi står overfor!
   Det som er ille, er at mange som bærer kristennavnet får forstyrret, eller direkte ødelagt sitt Jesusbilde av slikt noe. Sier virkelig Jesus slikt? Jesus er jo en slik snill søndagsskolelærer, må vite. Helt ufarlig!
   Har du lest hva som står om dommens dag, da menneskene skal be fjellene og klippene om å falle over dem – da sier de noe som forekommer underlig: «Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede.» (Åp 6:16). Lammets vrede! Den skal altså være så forferdelig å møte, at de velger å la fjell og klipper falle over seg i stedet!
   Du og jeg har vel ikke et falskt Jesusbilde?

   Hva var så den veien Gud fant, slik at Han tross vår synd og ondskap kunne være nådig mot oss, og forlate oss syndene og rense oss fra all urettferdighet? Jo, den veien heter Jesus! Og merk deg! - det velsignede budskap fra de reformatoriske lutheranere: Jesus alene! Han er den som er blitt oss til frelse!

   Noe av de mest skremmende er jo den likegyldighet jeg oftest har overfor dette veldige alvoret – å ta feil her er jo helvetes ild, sier Jesus. Og så går jeg som om ingen fare truer verken meg eller andre.
   Men dette er jo med på å vise ytterligere hvilket veldige behov av nåde vi har. Om ikke Gud ser i nåde til meg til enhver tid, så er jeg tapt. Og garantisten for at Gud gjør nettopp det, er Jesus, og Jesus alene! Som Han sier Asaf i Sal 73:25: «Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.»
   Ja, hvem ellers har du i himmelen? Er det noen andre, eller noe annet som taler din sak der? Dine gjerninger, for eksempel?

   Hør Brorson igjen til slutt, og da også resten av verset: «, jeg er en synder stor! Det er all min navneære, bedre kan det ikke være når jeg hører lovens ord. Men da du er JESUS blevet, og fordi min skyld du tok, derfor står mitt navn innskrevet deilig nå i Livets bok.»

   Men da du er JESUS blevet, skriver han. Her ser Brorson Guds vei til frelse! Navnet Jesus betyr: «Gud frelser» Altså – den ved hvem Gud frelser oss fra våre synder! Og igjen: Hvem kan si seg fri fra synd etter et sant møte med lovens ord? Kan du?
   «Så søk da alene hos Kristus din ro, for der er du trygg i all fare!» som han skriver i sangen sin Rosenius. Alene hos Kristus din ro!