|
«Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og
fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.» (v.20).
Du har vel tenkt deg inn i himlenes rike? Kanskje du
mener deg å være inne i det allerede nå? Her har du Jesu egne ord
for hva som må til – du må være i besittelse av en rettferdighet som
overgår de skriftlærdes og fariseernes. Er du det?
Noen mener at dette dreier seg om den såkalte livets
rettferdighet. Altså den rettferdighet som er en direkte følge av
at en er en kristen, og dermed i samfunn med den levende Gud. Ja,
ingen tvil i Guds ord om at dette får følger også i livet – ikke minst
så former det ditt sinn etter hvert. Det er en rettferdighet som
overgår de skriftlærdes og fariseernes - men det er en ting vi ikke må
overse i denne forbindelse – her er tale om en rettferdighet av en
slik beskaffenhet at den åpner himlenes rike for deg, og så fullkommen
blir aldri livets rettferdighet. Så fullkommen at vi kan gå inn i
himlenes rike på den. Altså må det dreie seg om en annen
rettferdighet. Det skal vi komme tilbake til.
Men sett nå at du eide en rettferdighet i deg selv, som var
fullkommen for Gud – noe ikke noe menneske på denne jord innehar, men
la oss nå tenke oss det. Men en dag skjer dette, at du harmes på din
bror uten grunn. Hva sier Jesus her da? Jo, da er du skyldig for
domstolen! Det vil altså si, at du ikke lenger har noen fullkommen
rettferdighet for Gud. Du er jo skyldig for domstolen! Dermed må det
soning til. Og hør nå hva loven da sier – hva er det eneste som duger
for denne domstol? Det kan du lese i Hebr. 9,22: «- uten at blod blir
utgytt, blir ikke synd tilgitt.»
Problemet med oss ofte er, at vi gjør oss tanker om åndelige ting,
og setter Guds stempel på dem, i stedet for å undersøke hva
Ordet sier.
Så står du der for domstolen – hva skal du betale med? En synders
blod duger jo ikke. Du er med andre ord fortapt! Det er nettopp hva
Guds ord forkynner oss: «Den som synder, skal dø.» (Esek. 18,4).
Du som har tenkt deg til himmelen – og også ber om at dine må nå
frem dit – for all del, les Guds ord!
Den minste synd – slik vi nå måler synd – den stenger
deg ute for evig og alltid. Bare det å kalle et menneske en dåre!
Ja, vi sier bare det, fordi vi ikke anser det for å være noe
videre, men her sier Jesus at du «skal være skyldig til helvetes ild!»
(v.22). Ikke på grunn av det som er sagt alene, men det som forårsaker
at du sier det. Jesus sier i Matt 15:17-20: «Forstår dere ikke at
alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den
naturlige vei? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet,
og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde
tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Disse
ting er det som gjør mennesket urent.»
Det er altså gått noe forut i hjertet, som er årsaken til at dette
ordet kommer ut av munnen, eller opp i tankene. Forakt, en nedlatende
holdning, sinne og lignende.
Jeg vil spørre deg oppriktig, du som er her til stede nå: Dersom du
skulle stå uten Jesus, står du da for domstolen i denne stund? Eller
har du en rettferdighet som duger? Har du begått noen av de
synder Jesus nevner her, eller noen annen synd, da berges du ikke uten
at det gjøres soning. Og du har jo ikke noe å betale med!
Det menneske som lever i en falsk åndelighet, han har
også en falsk ånd, og tåler følgelig ikke Guds ord. Det skal komme
en tid, da dette skal være alminnelig midt i kristenheten – de skal
ikke tåle den sunne lære, skriver apostelen, men ta seg lærere i hopetall,
da de vil ha det som klør dem i øret. (2 Tim 4:3). Ja, det står at
de skal gjøre dette etter sine egne lyster! Altså en kristendom som
er tilpasset det gamle menneske i oss. Så kan vi kaste et blikk ut
over kristenheten i dag, og spørre: ligner det på vår tid?
Den som har tatt Guds ord til seg – det vil si dette apostelen
beskriver som den sunne lære – han har en oppriktig ånd. Han er ikke
fullkommen på noen måte, og kjenner synd med smerte, som det heter i
en av våre sanger, men han kjennetegnes på dette at han ikke velger ut
Guds ord for seg, men tar det til hjertet, så snart han erkjenner at
dette er Guds ord.
Disse andre kan du høre disse frasene fra: Vi er ikke lenger
syndere! Dere må ikke holde på å tale om synd! Folk liker det dårlig,
så tal om noe mer positivt! osv.
Dette skyldes at disse menneskene befinner seg på fremmed grunn
her. De har ikke sin sanne trøst i, at det er gjort soning for deres
synder. Det er ikke korset og blodet – det vil si, den sanne Jesus
Kristus, de tilber og hyller i sitt hjerte, men kun med munnen.
Å tilbe og hylle den sanne Jesus Kristus i sitt hjerte,
det gjør jo bare den som har sitt hjertes trøst i Ham alene. For dem
er ikke Jesus og Hans gjerning, bare et middel til å oppnå nådegaver,
kraft og en mengde andre gaver som vi kan bli store på, men
de blir aldri ferdig med å forundre seg over Golgata. At Han, himmelens
Gud selv, var villig å stige ned i dypet av kamp og smerte og død,
for min sjels skyld. Jeg som bare har trettet Ham med
mine synder, og voldt Ham møye med mine misgjerninger. (Jes
43:24).
E.K.
|
Har du sluttet å forundre deg over det?
Drivkraften i en troendes liv, og Åndens virksomhet i og
ved ham, skjer nettopp der hvor han er fokusert på Jesus. Det vil si,
sannhetens Ånd. Det skal nemlig være en stor flokk på jord, som skal
synes å ha Ånden, mer enn noen andre. Det vil nemlig være flust av ytre
tegn, samtidig med at Jesu navn blir brukt. Men hør nå virkelig – og
la deg advare av Guds ord! Vi skal lese fra Matt 7:21-23: «Ikke enhver
som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men
den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den
dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde
ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men
da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra
meg, dere som gjorde urett!»
Men taler ikke Guds ord om at det skal bli profetert i Hans navn? Er
ikke det en nådegave? Skal det ikke bli drevet ut onde ånder i Hans
navn? Skal det ikke bli gjort kraftige gjerninger i Hans navn? Taler
ikke Skriften nettopp om dette? Jo, det er sant og visst at den gjør.
Men likevel altså – disse ytre tegn er ikke noe sikkert bevis for at
Herren selv er i dette. Det har du Hans eget ord på her!
Hva blir forkynt? Det er hva alt skal prøves på! Er du i stand
til å skjelne? Hør du!: Herren er ikke urimelig! Nei, ikke på noen måte!
Han er den minst urimelige du kan søke i tilværelsen! Du skal få et ord,
du som gjerne vil kjenne sannheten, og høre Herren til. Det står å lese
i Fil. 3,15: «La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om
dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare
dere dette.»
Hvilket løfte i fra Herren, ikke sant? Han skal ikke la den fare
vill, som søker Ham. Men disse trygge, sikre ånder - som de gamle kalte
dem – de er alt faret vill. Om ikke Herren får dem i tale i tide, vil de
en gang stå for tronen og få høre disse forferdelige ord: Jeg har aldri
kjent dere!
Føler du da ikke trang til å gå innfor Herren, i denne
stund: Jesus, kjenner du meg som din? Han skal svare deg! Ja, Han skal
føre deg til frelsesvisshet – for Han skal føre deg inn på den sanne
grunn – den grunn som ikke finnes i deg, men kun i Ham. Den grunnvoll
som Gud selv har lagt. Hør hva Hebreerbrevets forfatter skriver om dette:
«Da Gud så ville vise løftets arvinger desto mer klart hvor urokkelig
Hans vilje er, innestod Han for det med ed, for at vi skulle ha en sterk
trøst ved to urokkelige ting, som utelukker at Gud kunne lyve - vi som
har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som ligger foran oss. Dette
har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til
det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for
oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
(Hebr 6:17-20).
Hørte du det? Hans vilje til å frelse deg, er urokkelig! Den
kan ikke rokkes det minste, med andre ord. Du kan vende denne vilje
ryggen og gå din egen vei, men Hans vilje til å frelse deg, den rokkes
ikke. Golgata er vel et bevis på det?
Dette håp som Han har gitt oss ved Jesus Kristus, det er «som et
anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er
innenfor bak forhenget.» Et anker er jo et feste, ikke sant? Så du ikke
skal drive av! Og hva er så bak dette forhenget? Jo, «der Jesus gikk inn
som forløper for oss, Han som ble yppersteprest til evig tid etter
Melkisedeks vis.»
«- som forløper for oss!» For oss! Dette har
vi i himmelen! Ham har vi i himmelen! Som vi kan lese i 1 Joh 2:1-2:
«Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.
Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus,
Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare
for våre, men også for hele verdens.»
La meg si det til slutt – dersom du skulle være her som har tenkt deg
til himmelen på noe som helst annet grunnlag: Les teksten vår igjen!: «-
jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig
for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for
Rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvetes ild.»
Vil du satse på noen egen rettferdighet her? Bare Kristi
rettferdighet kunne åpne himlenes rike for oss syndere. Den som de lutherske
reformatorene kalte en fremmed rettferdighet, da du har den i
en annen person – Jesus Kristus! |
19
søndag i treenighetstiden
