Det er så salig å lese Jesu ord – nettopp det Han har talt i verden som Han selv sier her – for det er ved disse ord vi får Hans glede fullkommen i oss. Det er nemlig hva du leser her i teksten. Hør bare!: «Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg.» (v.13).
   Det skal altså skje gjennom, eller ved det Han taler her i verden. Det er med andre ord, ved Ordet Han utfører sin gjerning i oss. Ved det Han har talt. Og du skal være klar over en ting i den forbindelse – det Han har talt i verden, er også det Han fortsatt taler i verden. Han har sagt det, og det står fast!
   I evangeliene kan vi lese Jesu tale om det: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.» (Matt 24:35; Mark 13:31; Luk 21:33). Dette fordi – som Han også sier det her i teksten – Hans ord er sannhet. Og sannhet kan ikke forgå. Den består imot alt som angriper. Løgn kan forgå, for den kan avsløres, men sannhet er og forblir sannhet. Og det er Hans Ord! Heri ligger kilden til frelsesvisshet og den glede Jesus taler om – den glede Han vil ha virksom i sine etterfølgere. Det er sannhet det du har hørt, og rokkes følgelig ikke av noe.
   Ja men, jeg rokkes så snart, sier du kanskje. Det er ikke rare vindpustet som skal til får jeg faller over ende. Nei, det er vel sant, men nettopp derfor måtte Han sette dine føtter inn på en grunn som ikke rokkes, ikke rystes, av noe som helst. Den står i enhver storm, imot ethvert angrep. Nettopp fordi det er sannheten!
   Hør nå da!: Det er sannhet – ord fra Jesu munn, Han som i seg selv er selve Sannheten – at Han har tatt dine synder på sitt legeme opp på korset, til en evig soning av dem! En evig soning av dem vil si - én gang for alle! - som vi kan lese det i Hebreerbrevet. (Hebr 727; 9:12; 10:10). «- en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv,» kan vi lese der. -  da Han ofret seg selv!
   Hør det! Da Han ofret seg selv, sonte Han din synd én gang for alle! Dette Ordet vil Han ha inn i våre hjerter – for det er nemlig å ha kommet til tro, at Han har fått lagt sitt Ord inn i ditt hjerte. Slik at du kommer til Jesus!
   Det er mye kristelig og religiøst et menneske kan foreta seg og være opptatt med – og det kan være fine, rette åndelige saker – men likevel: kommer du til Jesus? Er Ordet om Ham lagt ned i deg?
   «Jeg har gitt dem ditt ord,» sier Jesus her. (v.14). Og dette har gjort noe veldig med dem. Ikke noe du først og fremst kan registrere i deg selv, for det er så mange slags følelser som krysser hverandre der, men det er sannhetens ord. Og det veldige som har skjedd, det er at du ikke lenger er av verden, men av himmelen. Du hører ikke lenger denne verden, men himmelen til. Du er født av Gud ved dette Ordet om Jesus.
   En må streve med å fatte det, når Jesus sier slike ting som dette: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (v.16). Det er noe her du skal merke deg nøye, for mye åpenbares ofte i nyansene: Likesom jeg ikke er av verden. Likesom! Ikke noe mindre! Du er like lite av denne verden, som Jesus selv var det! Du er ifølge Ordet i 2 Kor 5:17, en ny skapning i Ham! En ny skapning! Du er ikke lenger hva du var! Nå hører du hva Ordet forkynner, forstår du!
   Han sier også det apostelen Paulus i Gal 6:15: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.» Og denne nye skapning fødes altså ved evangeliets ord!
   Peter skriver om det i sitt 1 brev: «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir. Men Herrens ord blir til evig tid.» Og så må du høre nøye! «Og dette er det ord som er blitt forkynt dere ved evangeliet.» (1 Pet 1:23 og 25).

   Evangeliet! Ja, det er det ord som bringer et menneske til liv i Gud, det vil si, frelser det – og det er det ord som bevarer det i samfunn med Gud under vandringen her.
   Vi hørte av Peter her, at det er ved dette ord, som han her kaller den uforgjengelige sæd, som gjenføder et menneske. Og i Ef 1:13, kan vi lese: «I Ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»

E.K.

   Altså ved dette Ord kom vi til troen, det vil si, ble vi frelst, eller fikk del i frelsen, og ved dette Ord fikk vi til innsegl Den Hellige Ånd! Og dette siste er jo ikke minst viktig å merke seg i vår tid – nemlig hvordan vi får Den Hellige Ånd.
   Og videre kan vil lese i Apg 20:32, når det gjelder vandringen som kristne i denne verden – for om vi ikke er av verden, så er vi dog i verden – det er Paulus som skal forlate efeserne, og da sier han: «Og nå overgir jeg dere til Gud og Hans nådes ord, Han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget.»
   «-  til Gud og Hans nådes ord!» Hørte du det? Og alt du hører fra Ordet her, er sannhets ord, og står følgelig fast til evig tid. Rokkes ikke av noe! «Han (altså Gud) som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget.»
   Og vi tror gjerne at det er opp til oss å bevare oss selv. Nei, det er en oppgave hyrden har tatt på seg. Han skal gjøre det! Men vi skal merke oss dette, at Han gjør det ved Ordet. Vil du ikke høre Ordet, og vil du ikke ta imot tukt og veiledning og opplysning av det, men vender deg til egen tanker og beslutninger, da går du tapt.

   «- for at de skal ha min glede fullkommen i seg.» Min glede, sier Han.
   Skal vi absolutt tale om noe tegn på gudsliv du kan spore hos deg selv, så er det vel den glede evangeliets ord bringer inn i hjertet – og tilsvarende den sorg du kjenner, når det ikke får varme deg. Men over alt dette har vi altså det objektive, at Han sitter ved Majestetens høyre hånd, etter å ha fullført renselsen for nettopp dine synder, både når du kjenner deg varm og når du kjenner deg kald.

   «Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet,» sier Jesus her. Ved dette ord, sannhetens ord, evangeliet om din frelse, er du også helliget for Gud! Du er så hellig som du kan bli for Gud, ved dette Ordet. Altså ved Jesus Kristus, Han som du tar din tilflukt til. Du kan ikke bli mer hellig for Gud, vet du. Jesus sier jo her at vi er som Ham i denne verden! Hvem kan bli mer hellig enn Guds Sønn!
   Dette gjelder deg som har tatt din tilflukt til Ham, nettopp på det grunnlag at du har hørt dette forkynt – og for den som ennå ikke har fått del i det, har vi fått myndighet til å si: Dette har Herren gjort for deg! Det er ditt! En gave fra Ham, uforskyldt av nåde! Og da er det denne veldige spenningen – blir det mottatt eller avvist? Vi har denne myndighet – hver den som selv har fått se inn i det – som Jesus også sier her: «Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.» (v.18).
  
   Du som er her nå – hva har Ordet fått gjøre med deg? Spiser du det til liv og salighet? «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus miste.»

   Og så avsluttes teksten så salig for oss, lite troende og ofte så engstelige: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.» (v.19).
   Det er jo så ufattelig salig å se og høre! Jeg som ser så mye elendighet i meg selv, og har krenket Ham i tanker, ord og gjerninger, jeg får høre dette sannhets ord fra Sannhetens munn: «Jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.»
   Jeg er hellig for Gud – ikke ved noe jeg finner i mitt eget bryst, som nå er blitt hellig og fullkomment, men ved Hans helligelse! Alt har Jesus gjort for meg! Alt har Jesus gjort for deg! Det finnes ikke et sting for lite i den drakten Jesus sydde ferdig for oss, ved sitt opphold her på jord:
   Og så ber vi i Herrens bønn: Bevar oss fra det onde! Altså at Han må gjøre det. Og det er jo også helt i samsvar med det Jesus ber sin Far om her i Hans yppersteprestelige bønn, som den kalles – at Hans Far må bevare oss fra det: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.» (v.15). Så har vi også en veldig bevarer, du og jeg, ikke sant?
  
   Et apostolisk ord til slutt, som jeg tror kan passe inn, etter det vi har vært inne på nå: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil 4:4).