|
En gammeltestamentlig
tekst, og det er ting som ikke minst kommer frem i denne teksten,
som i grunn er umulig for det naturlige menneske – og det vil si,
det naturlige menneske som også vi kristne fortsatt bærer i oss –
å forholde seg til. - umulig å forholde seg til!
Han skriver det i en setning
en sanger: «- Han gjorde alt, eg skal ingen
ting gjera.» Ja, takk og lov, sier den trette vandrer da – men
hva med når skal byttes ut med kan, og det lyder: «-
Han gjorde alt, eg kan ingen ting gjera?»
Det vil altså si – når det sanne Skriftens budskap lyder: Han gjorde
alt fordi jeg kan ingenting gjera, i denne
sammenheng! - Ingenting!
Jeg var fortapt og så ingen
vei, skriver en annen åndelig sanger, men fortsetter så: - da så jeg
blodet! - ja, blodet! Da ingen makt kunne frelse meg, da frelste
blodet!
Ja, men det var jo ikke mitt
blod! – det vil si, noe jeg ofret! Nei, det var jo en annens
blod ofret for meg!
Den som lever her – i denne
sannhets erkjennelse – han eller hun vandrer ydmykt med sin Gud, som
teksten taler om her. «Før jeg ble ydmyket, fór
jeg vill,» skriver David i Sal 119:67, og føyer til: «men nå holder
jeg ditt ord.» - eller holder meg til ditt ord!
Legg merke til at
han ikke sier: Før jeg ydmyket meg – men
før jeg ble ydmyket! Og hvem var det som ydmyket ham? – jo,
det var Herren! Men når Herren ydmyker oss, så er det ikke som når
et menneske ydmyker et annet, ved et slags overgrep nærmest, men rett
og slett ved å la det møte seg selv i sannhet – åpenbare det hvordan
det egentlig står til. Han lar deg møte det fullkomne idet Han åpenbarer
deg sin lov, og sier: Gjør dette! – og gjør det av hjertet! Av hjertet,
merk deg det! – Guds lov må oppfylles ikke med gjerninger først
og fremst, men fremfor alt med hjertet! Du må ha et hjerte
som er i samsvar med loven!
Presten Olav Valen-Sendstad skriver i en av sine bøker om
en som ville rettferdiggjøre seg selv, og sier: Jeg gjør da ofte noe
godt! Ja, sier presten da, men det er ikke hva Gud ber deg om, men
gjør alltid godt, og aldri noe annet! Du skjønner da
at du må ha et hjerte som Jesus – det vil si, Gud selv – om du skal
være i samsvar med Hans lov!
Apostelen Paulus skriver i den forbindelse der han møter
lovens åndelige krav - Rom 7:14: «For vi vet at loven er åndelig,
jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.» Ja, det skjedde
noe katastrofalt med Paulus, der han møtte denne åndelige lov, som
han skriver i Rom 7:9-10 «Men da budet kom, våknet synden til live.
Jeg derimot døde!» Døden er jo en katastrofe, og derfor roper
han også i fortvilelse, som vi hører det i Rom 7:24: «Jeg elendige
menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Ja, men kjære
Paulus, kan du fri deg selv ved dine fromme gjerninger som du har
holdt på med til nå? – hvorfor roper du nå på en annen, som må
komme og fri deg?
Men den som roper her, han
får også svar – og det fikk Paulus, og vi hører i verset etter – vers
25: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!» Og nå var Paulus
fri! – Han så nå at han var kjøpt fri!
Jeg har valgt, kan vi høre så ofte i kristne forsamlinger,
i sanger og vitnesbyrd – men det er da ikke noe evangelium det, at
du har valgt! – nei, evangeliet er jo at Han har valgt! - ikke at
du har valgt Ham, men at Han har valgt deg!
E.K.
|
Men kan jeg være sikker på, at Han har valgt også meg? – har
jeg noen forsikring om at nettopp jeg er elsket av Gud? Da er det
bare et svar som egentlig kan hjelpe deg: Se på Golgata! Du husker
sangerens vitnesbyrd: Da så jeg blodet! Utøst for deg,
som vi hører Jesus si i forbindelse med nattverdens innstiftelse.
- Til syndene forlatelse for deg! - deg!
I de første vers av teksten vår, møter vi nettopp det naturlige
menneske med sine tanker om forholdet til Gud, og hvordan det skal
oppnås: «Hva skal jeg komme frem for Herren med, bøye meg ned for
Gud i det høye? Skal jeg komme frem for Ham med brennoffer, med årsgamle
kalver? Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker?
Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, mitt livs frukt
som syndoffer for min sjel?»
Med andre ord: Hva skal jeg
bidra med og eventuelt ofre for å bli antatt av Ham? Det er den naturlige
tanke! Men «For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?»
hører vi fra Mark 8:37?
Ja, hva vil du betale for
deg med? – har du noe så verdifullt? Jesus sier i Matt 9:13, noe vi
skal legge oss på hjertet: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet
er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige,
men for å kalle syndere.»
Hva er rettferdige i behov av – barmhjertighet? Nei, hva
skal vel de med det? Men syndere da – er de i behov av barmhjertighet?
Ja, hva skal ellers berge dem? Hva skal ellers berge deg, med
andre ord? Herren er kommet hit til jord for å vise deg barmhjertighet
– for det er ditt dypeste behov enten du har erkjent det eller ei!
Slik som jødene i sin egenrettferdighet tenkte deres eneste
behov var å få fridd landet sitt fra overmakten, men behov
for selv å bli satt fri - nei, det så de ikke!
Jødene ventet på en stor
kriger og hærfører fordi de nettopp i sin egenrettferdighet, mente
det var deres egentlige behov, mens det de virkelig trengte befrielse
fra, var ikke den romerske okkupasjonsmakt, men deres synd som stengte
dem ute fra det evige riket!!
Det er også ditt dypeste
behov – syndenes forlatelse! – og det selv om du hadde vært en kristen
i 100 år! Det er kun i Kristus du er fri fra synd for Gud, derfor
ber vi fremdeles som Jesus lærte oss: Forlat oss vår skyld!
Det står et
underlig ord – må vi vel kunne kalle det – i Sal 130:4: «Men hos deg
er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.»
Da skjønner vi at den sanne
gudsfrykt er ikke redselen for Gud, som trellen har, men frykten for
å komme bort fra Ham hos hvem tilgivelsen er! Ham hos hvem
barmhjertigheten er! Ham hos hvem syndenes forlatelse
er! Ham hos hvem vår frelse er!
Igjen helt til slutt nå –
hvor skal du se for å se om det er håp for deg om frelse? – se på
Golgata! Da har vi svaret på
det spørsmål Mika stiller i teksten her: «Hva skal jeg komme frem for Herren med? Jo, det
du ser på Golgata!
|