Her er noe meget viktig for oss mennesker - langt mer viktig enn noen av oss er i stand til å forstå fullt ut: Det er å lære Gud å kjenne i sannhet! La Jesus selv få forklare dette nærmere for deg - altså, hvorfor dette er så viktig for oss: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh 17:3). Eller ved Ham du utsendte!
   Legg merke til formuleringen her: Dette er -! Altså dette - og intet annet! Ikke noe annet kan gi deg det evige liv! Ikke noe annet kan frelse deg fra døden og den evige fortapelse! Bare dette, og intet annet!
   Ikke det mennesket alltid tenker på naturlig: Selvforbedringsveien. Slutte med syndige handlinger, begynne med gudelige og åndelige, med andre ord en selvdressur inntil Gud blir fornøyd med deg, eller iallfall ser til din gode vilje her, og tilgir deg det du ennå, i din skrøpelighet måtte mangle. Du ser da iallfall det, min Gud, at om jeg nå i min skrøpelighet ikke får dette til som jeg burde - ja, så ser du iallfall at jeg vil. Jeg vil gå en annen vei enn verden - jeg vil være en kristen!
   Det høres meget fromt og fint ut dette, min venn, men dette er å gi seg ut på veien, uten olje på kanna! Det vil med andre ord si, at det er feil vei! En vei som ikke fører frem! Du som går og strever her, du er ikke kommet lenger enn til å bli en trell i huset - en dagarbeider som må gå bort, når dagen er over. Det er jo derfor jeg er her i kveld - det er derfor vi arrangerer dette møtet, denne samlingen om Guds ord, for å forkynne deg at du er kalt til noe langt større enn dette, å gå gjennom livet i et fåfengt strev, bare for å ende på samme sted som den verden som aldri har brydd seg om Guds rike i det hele tatt. Du er kalt til barnekår! Og det er jo ingen som kan streve seg til barnekår. Du kan ikke kjøpe deg til det. Det er jo noe du blir født til. Og denne fødsel skjer ved at troen kommer til deg, og denne troen kommer til deg ved forkynnelsen av Ordet. Ikke et hvilket som helst ord, men det ord som formidler kjennskap til den eneste sanne Gud!

   Hva er dette for ord egentlig? Det er selve Ordet! Johannes begynner sitt evangelium med å beskrive dette Ordet: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» (Joh 1:1-2).
   «Han var i begynnelsen hos Gud.» Han! Det vil altså si Jesus! Han er dette Ordet! Han er Gud! Og hør nå bare en ting Han selv sier: «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.» (Matt 9:13). Vi må også ta med en uttalelse til, så får vi en full oversikt - eller innsikt i - hva som ligger i dette: «Hadde dere visst hva dette betyr: Jeg har behag i barmhjertighet, ikke i offer, så hadde dere ikke fordømt de uskyldige.» (Matt 12:7).
   «Gå bort og lær hva dette betyr!» Har du stanset såpass for dette ordet, at du har lært hva det betyr? Her lærer du nemlig den eneste sanne Gud å kjenne. Her ligger altså det evige liv ferdig for deg! Hør!: «Jeg har behag i barmhjertighet!» Behag i! Eller lyst til! Det du har lyst til, det er jo det du fremfor alt vil gjøre, ikke sant? Og denne Herre har lyst til - behag i - barmhjertighet! Det er den som er i nød, ikke sant? I dødsnød ved egen skyld, og ikke har noen hjelper! Som vi hørte, var Han kommet for syndere! Du som kjemper med dette, men opplever det som et nett som bare strammer seg enda hardere til, dess mer du prøver å komme fri! Synden som henger så fast ved deg.

E.K.

   Apostelen skriver til oss om denne Herre vi har med å gjøre - og da er det meningen at du skal tro det, vet du: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.» (Hebr 4:15). Han er det som kommer til deg her i kveld også - ikke for å gi deg rapp over fingrene - ikke for å møte deg med et bebreidende blikk fordi det har gått så dårlig med deg - nei, hør: «- en som har medlidenhet med oss i vår skrøpelighet!» Medlidenhet med! Behag i barmhjertighet, leste vi jo.

   Og når vi nå har vært innom alt dette, vil jeg be deg om dette, min venn - merk deg særlig hvordan denne teksten fra profeten Joel begynner: «Men selv nå, sier Herren.» Selv nå! Altså, til tross for all din synd, ditt opprør og din egenvilje - ja, også til tross for dine selvforbedringsopplegg - vend om til meg! Hvilket ikke vil si annet enn tro på den Herre Jesus!
   Men selv nå! Ser du Ham som har behag i - lyst til - barmhjertighet?

   Det er mange som er opptatt med å springe ærend for Herren - men hvordan kan du det om ikke dette er levende for ditt eget hjerte? Om ikke du selv har et sant kjennskap til denne Herre. Og da taler jeg ikke om følelser, men en klar erkjennelse! Hva jeg føler eller kjenner? Nei, nei, hva Ordet sier! Og det sier at Han har kjøpt deg til Gud med sitt blod, akkurat så forkommen, syndig og hjelpeløs du nå engang er!

   «Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Sønderriv hjertet, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud!» (v.13a).
   Det er et meget alvorlig kall til deg, ikke sant? Det er ikke spøk dette - det er det ramme alvor! Den som ikke befinner seg på veien til himmelen, befinner seg på veien til helvete! Angre, sier Guds ord! Skam deg over dine egne veier! At du ikke har trodd det du har hørt, nemlig om Veien, men har holdt deg til ditt eget fåfengte strev - noe som ikke har gjort synden mindre.
   Herren taler til oss, når vi slår inn på denne vår egen vei: «Vend om til Herren deres Gud!» Og hør nå hvordan det begrunnes: «For Han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og Han angrer det onde.» (v.13b). Derfor, vend om! For Han vil gjerne tilgi! Han vil gjerne vise miskunn! Det er nemlig hva Han har behag i!
   Kanskje stiger det noen sukk opp her i kveld! Kanskje er det noen glede og takk! Ja, det er registrert alt sammen! Han kjenner deg!
   Men ve det menneske som står imot nåden! Hva skal berge en slik en?