Tilbake            
                                               For forfulgte

 

 

 


 

 

 

Jeg har overlatt min sak til deg el. For budskapets skyld!

Jer 20:7 - 13

   7 Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. 8 For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. 9 Jeg tenkte: Jeg vil ikke mer komme Ham i hu og ikke tale mer i Hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. 10 For jeg hørte mange baktale meg - redsel fra alle kanter. De sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulle falle. De sa: Kanskje han lar seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og ta hevn over ham. 11 Men Herren er med meg som en veldig kjempe. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overtaket. De skal få stor skam fordi de ikke fór frem med visdom - en evig vanære, som aldri blir glemt. 12 Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, og som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak frem for deg. 13 Syng for Herren, lov Herren! For Han har fridd den fattige sjel ut av ugjerningsmenns hånd.
 

   Her opplever profeten Jeremia det som apostelen Paulus mange hundre år senere skriver om i 2 Tim 3:12: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.»
   Du skal legge nøye merke til, at apostelen ikke bare skriver gudfryktig, for det er de verdslige mennesker, og ikke minst religiøse, som kan se noe verdifullt og endatil stort i det å leve et såkalt gudfryktig liv. Eller de kan riste overbærende på hodet over slike – i deres øyne – dumme mennesker. Men han skriver - gudfryktig i Kristus Jesus! Og det er noe ganske annet! Det er den som ikke har noe annet å rose seg av enn Kristi kors. Det sted hvor mine synder ble sonet! Det sted hele min person med sjel og legeme ble korsfestet med Kristus, fordi alt i meg og ved meg sto uten ære for Gud! (Rom 3:23). Det vil si, at det alt var under Guds dom! Og dette liker mennesket dårlig å høre! Derfor har vi også i vår tid fått en frelsesforkynnelse som går helt utenom dommen over det gamle mennesket.
   Gud elsker deg for den du er, sies det. Nei, Gud naglet deg til korset med Ham, sier Ordet! Han tar ikke imot noe menneske født på denne jord, uten skjult i Kristus!

   Det er klart - Guds strenghet blir åpenbart i dette, Hans vrede over menneskets synd – men enda mer Hans nåde og kjærlighet til denne falne skapning. For det er Han som har åpnet denne vei for oss, at vi kan finne skjul i Hans Sønn! «Lammet, ja, Lammet, dets vunder og sår!»

   Du forstår, profeten Jeremia unnlot ikke å forkynne den sannhet, at folket måtte vende om fra sine synder til Gud. Men han unnlot heller ikke å forkynne Guds miskunnhet og nåde, når det gjaldt dem – hør bare fra Jer 33:8: «Jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, som de har forsyndet seg med mot meg. Og jeg vil tilgi alle deres misgjerninger som de har gjort mot meg, da de forbrøt seg mot meg.»
   Hvilket tilbud til et syndig folk, kunne vi si i dag – selv om jeg liker dårlig ordet tilbud i denne sammenheng. Det hører mer hjemme på Rema 1000 og Kiwi. Men altså, problemet var ikke at han kun forkynte vrede og dom - for det gjorde han ikke – men folket var ikke enig med Gud i Hans dom! De mente den var feil, at det slett ikke var så ille som profeten sto der og talte om. Det samme gjelder vårt folk – både verdslige og kristelige i dag. Det er da ikke så ille fatt med oss! Og dermed nådde Herren heller ikke frem til dem med frelsesbudskapet, for hva skal den med nåde som ikke har gjort noe galt?

   Dette er nettopp budskapet om et gudfryktig liv i Kristus Jesus – at alt ditt må byttes ut med alt Hans! Alt! Alt ditt må ligge igjen her som et ubrukelig klesplagg, og alt som nå gjelder for Gud, i ditt tilfelle, det er Hans! Alt!
   Ikke bare byttes dette idet et menneske kommer til frelsende tro, men det kommer aldri en dag eller tid mer etter dette, da ditt eget kan reises opp igjen til å gå! Også livet du nå lever, lever du i Ham! Som vi kan lese det så klart i Kol 3:4: «Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.» Kristus, vårt liv! Det som kalles liv i Gud!
   Det er ikke hvem som helst dette, vet du - det er Gud åpenbart i kjød, sier Ordet. (1 Tim 3:16).
   Har nå og da blitt stanset av Jehovas vitner, og de har jo sitt syn på hvem Jesus er, vet du. Jeg pleier å konfrontere dem med det budskap hos profeten Jesaja som vi særlig stanser for ved juletider i Jes 9:6: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver,» - og så må du høre to ting som nevnes her videre!: «- Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Kan dette sies om et menneske?
   Det er altså den som lever her – og altså hevder dette, som en følge av det – som skal bli forfulgt! Og det står skal – ikke kan komme til å bli. For det er jo en total dom og tilsidesettelse av vårt eget dette – og hvem kan høre slikt? Det var jo nettopp hva som ble sagt – endatil av mange av Hans disipler – da Jesus i Joh. 6, forkynte dette på denne måte: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere!» (Joh 6:53).
   Hva sier de da? «Dette er hårde ord! Hvem kan høre dem?» (Joh 6:60). Og så kommer de forferdelige følgene av at dette Hans budskap ikke blir tatt imot og trodd: «Etter dette trakk mange av Hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med Ham.» (Joh 6:66).

E.K.

   Ikke utenkelig at flere av disse en dag sto for landshøvdingen Pilatus og ropte: Korsfest! Korsfest! Heller ikke utenkelig at flere av disse plukket opp sine steiner, da den første kristne martyr Stefanus stupte under steinregnet!

   Dette var det profeten erfarte mange hundre år før Mesteren hadde vært her på jord, og fullført sin gjerning for oss.
   Motstanden mot hans budskap til folket møtte en slik motsigelse at Han endte opp med dette han beskriver her i teksten: «For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen.» (v.8).
   Når han forkynte dem sannheten, slik Gud hadde åpenbart den for ham, lo og hånte de ham, for de trodde det rett og slett ikke. Har du hørt på maken til galskap! Dette stemmer jo ikke i det hele tatt! Du tar dette altfor alvorlig, Jeremia! Du er gal! osv.

   Mange hundre år senere står Han som er Sannheten overfor nettopp det samme, og må si til dem: «Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.» (Joh 8:45).
   Hør det!: Fordi jeg sier dere sannheten! Nettopp derfor trodde de Ham ikke – fordi det var sannheten! Snakker om åndelig mørke!

   Profeten gav seg over og rømte inn i «sin hule,» kan vi si. Gud fikk ham riktignok ut derfra igjen, men Han som var – og er – selve Sannheten, Han rømte ikke unna, og dette vitnesbyrdet om Ham ligger igjen til oss i Fil 2:6-8: «- Han som, da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da Han kom i menneskers liknelse. Og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.»
   Hør det du som aldri har fått til dette å være kristen – Han som kom for å fullføre din frelse, Han gav aldri opp, men gjennomførte det til siste trevl. Han kan rope ut til deg også i kveld: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30). «Alt er ferdig!» (Matt 22:4).
   Hører du det? Ja, men da har du også hørt og trodd apostelens ord til deg i 1 Kor 15:50: «Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.»
   Vi må gå inn der på Hans regning! På Hans kjød! På Hans blod!

   Hør denne ondskapen profeten møtte, og det fra dem som han hadde hatt fred med, det vil si, tidligere venner – og alt for Herrens budskaps skyld!: «Jeg hørte mange baktale meg - redsel fra alle kanter. De sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulle falle. De sa: Kanskje han lar seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og ta hevn over ham. Men Herren er med meg som en veldig kjempe. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overtaket. De skal få stor skam fordi de ikke fór frem med visdom - en evig vanære, som aldri blir glemt.»
   Få hevn over ham! For hva? Hva var det de ville hevne? Jesus sto overfor det samme i sin tid, og måtte si til dem som hevdet at de var Abrahams barn: «Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.» (Joh 8:39-40).
   Altså, er du et Abrahams barn, da viser det seg i at du gjør som din far, du tar imot sannheten og tror den! Og du blir et Abrahams barn, ved det samme, du som ikke allerede er det! Altså ikke ved at du gjør slik eller slik, legger vinn på det ene og det andre osv., som gjerne går for å være kristelig og åndelig, men ved at Hans sannhets ord finner rom i deg!

   Du kan synge med profeten: «Syng for Herren, lov Herren! For Han har fridd den fattige sjel ut av ugjerningsmenns hånd.» (v.13). Og fremfor alt ut av hånden på den største av alle ugjerningsmenn – djevelen!