Tilbake            
                                               For rettferdighet og fred

 

 

 

 


Jeg øser ut min klage for Ham

Sal 142:2 - 8

   2 Med min røst roper jeg høyt til Herren. Med min røst ber jeg ydmykt til Herren om nåde. 3 Jeg utøser min sorg for Hans åsyn. Jeg gir min nød til kjenne for Hans åsyn. 4 Når min ånd svikter i meg, kjenner du min sti. De har lagt skjulte snarer for meg på veien der jeg skal vandre. 5 Se til min høyre side, se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel. 6 Jeg roper til deg, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land. 7 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er i stor nød! Fri meg fra mine forfølgere, for de er blitt for sterke for meg! 8 Før meg ut av fengslet, så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg omkring meg når du gjør vel imot meg.

   Vers 1 i denne salmen er også viktig for forståelsen av teksten – den nød David var i: «En læresalme av David, da han var i hulen. En bønn.»
   Da han var i hulen! Ved to tilfeller måtte David skjule seg i en hule for forfølgeren, han som ville ha livet av ham, nemlig kong Saul, som ikke kunne holde ut at David skulle få hans plass som konge i Israel. Saul maktet ikke å bøye seg for denne Guds vilje, selv om det var hans egen gjenstridighet og ulydighet som hadde forårsaket det.
   David lyktes også bedre enn Saul i strid, og vant folkets gunst fremfor ham. Det forårsaket at det giftige frø som ligger i vår alles natur, nemlig misunnelsen, begynte å blomstre i Sauls indre – i Sauls hjerte og sinn!
   Det er en meget farlig ting! - Den dukker så veldig snart frem, og den bemektiger seg deg også så snart – og har den først fått skyte rot og befestet seg noe, så begynner den å styre deg. Med andre ord, du mister styringen til den. Mange mennesker er aldeles styrt av den slags lyster og lidenskaper. Din livsretning viser hvem eller hva som egentlig styrer deg!
   Mennesker som er uten åndelig lys, tror fullt og fast at de selv styrer i eget hus, men det er slett ikke tilfelle. Derfor ber også salmisten i Sal 139:23: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»
   Led meg bort fra fortapelsens vei og inn på evighetens vei – det er jo noe som først og fremst skjer i ditt indre, en Åndens opplysning i ditt hjerte! Og da blir den opplysning bestemmende for din livsretning!

   Din fiende, eller dine fiender, enten det er i den åndelige verden eller i den materielle, de driver deg nettopp inn i «hulen,» et sted hvor du ikke kan bevege deg fritt. Du tvinges inn i en ubehagelig tilstand – et sted det rent mentalt ikke er godt å være. Du føler deg hjelpeløs overfor baktalelse og ryktespredning for eksempel, du kan nettopp av den slags årsaker oppleve nettopp det David taler om her, folk forlot ham og han ble ensom. Han beskriver situasjonen selv i sin klage til Herren her i teksten: « Før meg ut av fengslet!» (v.8).
   Av fengslet! Hans fiende hadde ved sin forfølgelse satt ham i fengsel! Tvunget ham inn i en låst situasjon – men hør du! - ikke bort fra Herren! Ja, David var i hulen, men også da i Gud! - også da i Kristus! Det kunne ikke skille ham fra Gud! Gud var også der i hulen! Det skal du vite – du som kanskje ofte befinner deg der! Eller er du blant dem for hvem en slik tekst er aldeles fremmedartet? Du kjenner ikke til noe slikt fra eget liv? En sann kristen kjenner alltid mer og mindre til dette – fiender som driver deg inn i den mørke hule, inn i garnet, inn i villnisset, inn i fengslet. Det kan være ytre reelle fiender i form av ondsinnete mennesker, det kan være egne syndige tilbøyeligheter, det kan være tendens til tungsinn, mismot, følelse av egen utilstrekkelighet eller svak tro – ja, det kan være så mange ting. David beskriver det slik i Sal 118:12: «De omgir meg som bier!» Men han sier – Takk Gud! - også noe mer i den forbindelse: «- de slokner som ild i tornebusker. I Herrens navn skal jeg hogge dem ned.»
   I Herrens navn skal jeg! Ser du? Det var også dit han henvendte seg i den tekst vi leste sammen. Det var en virkelig situasjon, forstår du! Det var en bestemt dag i historien, da kong David av Israel opplevde dette! Dette er ikke bare noe en forfatter har skrevet ned – nei, han opplevde nettopp dette – han ropte høyt til Herren!
   Hva skulle han si om seg selv da? Jeg er jo bare en sauegjeter! Slik kan også vi komme til å se på oss selv: Jeg er jo bare en elendig osv. Og da kan motet snart svikte, vet du. Hva bryr vel Herren seg om en slik som meg? En som har sviktet Han så mang en gang – ja, mer enn du kan telle! Farlig! David så nok bare en sauegjeter, da han så på seg selv, men Herren så den fremtidige kongen av Israel, profeten og forbildet på Messias selv!

   Ser du forskjellen? Hva ser du når du ser på deg selv? Jeg taler nå til deg som har måttet ta din tilflukt til Jesu sår og vunder! Men hva ser Herren? Er det mulig å vite det? Ja, takk og lov! - det er det. I 1 Pet 2:9, kan du lese: «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom.»
   Kongelig, hellig, Herrens eiendomsfolk! Ikke lite, hva? Men det er bare den stilling du er i. Det er mer! I 1 Joh 3:1-2, leser vi: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner Ham. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.»


   Davids stadium der i hulen, var altså en sauegjeter, men med destinasjon å bli konge, profet og forbilde på ingen ringere enn Kristus selv. Vi er svake syndige mennesker i oss selv, men i Jesus og for Jesu skyld, Guds barn, med destinasjon å bli Ham lik!
   Det er din fremtid å bli likedannet med Ham slik Han er i sitt evige rike! Det har Gud bestemt for deg! Garantien for at det skal lykkes er Jesu Kristi blodige offer, som aldri kan miste en smule verdi for Gud! Derfor skal du og jeg alltid gjøre som David her,når fienden har drevet oss inn i hulen, eller truer med det, rope høyt til Herren! Han som sier deg i denne stund som alltid før: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» (Sal 50:15).
   Hørte du hvordan David avsluttet sin salme: «Før meg ut av fengslet, så jeg kan prise ditt navn!» (v.8a).
   Han vitner noe fint i Sal 119:32: «Dine buds vei vil jeg løpe. For du frir mitt hjerte fra angst.»
   Ja, et hjerte fritt for angst, det er et glad og lykkelig hjerte! Da vil du gjerne, som David vitner der, gjøre Guds gjerninger. Det er dette trellen aldri kan forstå!

   Og hvordan frir Herren så et menneskes hjerte for angst – åndelig angst – jo, Han åpenbarer seg som den Han er i evangeliet, som din stedfortreder, som din venn, som din frelser, som din velgjører – ja, rett og slett som den som er for deg og ikke imot!
   Gud er imot så mye som henger ved deg, Han kan aldri forsones med synd eller noe urent, derfor kan du snart komme på den tanke at Han også er imot deg! Nei, Han har tvert imot skilt deg fra alt det Han er imot, i Kristus!
   Du har vel hørt så ofte fra juleevangeliet at Maria, Hans mor, svøpte Ham og la Ham i en krybbe, slik har Han svøpt deg i Kristus og lagt deg i Gud! Merkelig ting å si, kanskje du sier – men hør nå fra Hans eget ord, hva som har skjedd - Kol 3:3: «Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.»
   Det er dette profeten Jesaja vitner om i Jes 61:10: «Han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg -.»
   Svøpt deg! Dekket deg helt til!

   Nei, det er ikke fienden som har seiret – seieren er allerede vunnet, og det er Jesu Kristi sier, den Han vant for oss, så salmedikteren kan skrive helt sant: «Jesus vant, og jeg har vunnet!»
   Nå kan du gå og være glad, for Jesus har seiret! Går du glad i denne striden av noen annen grunn, da skal du tidsnok få lære at fienden er for mektig for deg – men, sier Jesus: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord!» (Matt 28:18).


   Er mitt navn skrevet der,
I din bok Herre kjær,
Der hvor dine står tegnet,
Er mitt navn skrevet der?

E.K.