Er du i tvil om hvem denne profeten i virkeligheten er? Han som Herren skal oppreise midt i Israel - «en av dine brødre,» som det sies her. Han skal altså fremstå i kjøtt og blod som et hvilket som helst annet menneske - men er altså Gud kommet i kjød!
   Vi ser det er en ting det legges særlig vekt på, når det gjelder Ham - det er hva Han taler. Hans forkynnelse altså. Det er avgjørende at du hører Ham, og altså tar imot det Han har å si deg.
   Vi har denne fortellingen i Skriften hvor Jesus tar med seg tre av sine disipler opp på fjellet, hvor Han da blir herliggjort for deres øyne. Du kjenner nok fortellingen. Moses og Elias åpenbarer seg der sammen med Ham, og de taler sammen. Da sier Peter - Han visste ikke hva han sa, står det i den sammenheng: «Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.» (Luk 9:33). Og vi skal legge merke til hva som da skjer: «Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør Ham!» (Luk 9:34-35). Hør Ham!
   Hva hørte vi i teksten vår om denne profeten Gud skulle oppreise?: «På Ham skal dere høre –» (v.15).
   Hvorfor er det så om å gjøre? Hva er det Han skal tale, som gjør dette så avgjørende! I teksten vår kan vi lese dette: «Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det jeg byder Ham.» (v.18). Han skal tale Guds ord til oss.  «Av meg selv gjør jeg intet, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette,» sier Jesus i Joh 8:28. I Joh 6:45, leser vi: «Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.» Her ligger noe skjult. Det er ikke slik at Faderen likesom lærer dem på siden, og så kommer de til Jesus - men det er nettopp ved møtet med Jesus, Hans tale, Hans gjerninger, Hans personlighet, at de ser, at Han og Faderen er ett. De møter Gud i Ham! Som det står i Hebr 1:1-2: «Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har Han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen.»
   Han har talt til oss gjennom Sønnen! Igjen tilbake til vår tekst: «Jeg vil legge mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det jeg byder Ham.»
   Og som Jesus vitner, der Han står for Pilatus: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» (Joh 18:37). Det vil jo igjen si, at den som ikke er av sannheten hører ikke denne røsten, om de påberoper seg Jesus aldri så mye. Budskapet når ikke frem til dem rett og slett!

   Men det åpenbares også i teksten vår, hvorfor Gud valgte denne veien til oss. Det er dette ved Gud som du og jeg ikke er i stand til å fatte rekkevidden av - og hvor alvorlig det i virkeligheten er for oss - at Gud er en fortærende ild! En fortærende ild imot all synd! Som vi leser om israelsfolket der de møtte lovens Gud ute ved Horeb: «Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst! Og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø!» (v.16).
   Ja, denne ild ble for intens for mennesket! De så døden i den! Hvordan skulle Gud nå frem til oss med sin røst - sitt budskap? Ved å bli som en av oss! Han ble ikke noe mindre hellig, men skjult under et dekke! Jeg skal oppreise en profet av din midte, av dine brødre! Han skal tale mine ord til deg, så du kan høre dem.
   «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss.» (Gal 3:13). Hører du Faderens røst i dette? Han forkynner deg din frelse! Hvordan Han frelser deg! Kristus ble en forbannelse i ditt sted! Jesus er Guds tale til oss!
   Så kan du feste blikket på Golgata, på korset, og spørre: Hva sier Gud meg der? Ja, hva sier Han? Jesus tok din plass! I 1 Joh. 4:9-10, sies det: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»
   Er det ikke nettopp dette Han sier til oss på Golgata? Jeg har elsket deg, og sendt min Sønn til en soning for dine synder.

   Vi er ikke i stand til å høre Ham på det viset, der Han taler til oss gjennom loven. Vi blir skremt, vi blir fordømt, og vil skjule oss for Gud. Vi ser at vi er nakne, om du vil. Vi har ingenting å møte Ham med! Det er som en ild som brenner opp det ene fikenbladet etter det annet, til vi til sist blir stående der med en lukket munn, skyldige for Gud. Hvem kan overleve noe slikt! Hvem kan ha håp knyttet til noe slikt! Bare så lenge vi egentlig ikke hører loven! Vi hører apostelens spørsmål i Gal 4:21: «Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?»

E.K.

   Selv levde han mange år, uten å høre loven. Han vitner selv om det og sier det på denne måten: «Jeg levde en gang uten lov.» Folket omkring ham så en som i rettferdighet etter loven var uten lyte. (Fil 3:6). Og slik så han seg selv også, mens sannheten altså var den at han var lovløs!
   Men så skjedde det noe: «Men da budet kom, våknet synden til live.» (Rom 7:9). Da jeg møtte mer enn gode leveregler i loven - møtte Guds hellighets ild, da ble situasjonen en ganske annen. Har du levd slik - har du latt være å gjøre det og det - og har du gjort dette og hint, ene og alene fordi du elsker meg av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt? (Mark 12:30).
   Paulus var begynt å høre loven - og hva var resultatet? Jo, nettopp det samme som det vi hører fra den gamle pakt i teksten vår: «Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst! Og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø!» (v.16).
   Du hører hans eget utbrudd i Rom 7:24: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Nå hørte han loven!
   Men Paulus var også en av dem som hørte den profet Herren hadde oppreist i Israel, nemlig Jesus Kristus, Guds Sønn - og derfor stanser det ikke der for ham, men vi leser videre i det 25 verset: «Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!»

   Mennesket har i sitt vanvittige hovmod opphøyet seg imot Gud her i livet, men dette blir deres rop, der de møter Ham i dommen: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!» Men da er det ikke lenger noen frelser å henvende seg til! Da blir det som vi leser i teksten: «Og hver den som ikke hører på mine ord, som Han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.» (v.19). Da er regnskapets dag kommet, og du må møte Gud uten noen mellommann! Men det gjelder vel ikke deg som er her nå - gjør det vel?
   Vet du at Jesus formaner med tårer? Han gråt over Jerusalem! Han gråt over dette, at de ikke kjente sin besøkelsestid - at det som tjente til deres fred var skjult for deres øyne. Han gråt over det!
   Og hør noen ord av Hans tjener Paulus - først fra Apg 20:31: «Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.» Med tårer! Han hadde fått del i Kristi kjærlighet! Og fra Fil 3:18: «For som jeg ofte har sagt dere, og nå igjen sier med tårer: Mange vandrer som fiender av Kristi kors.» Igjen med tårer! Og hva var årsaken til disse tårer? Jo, at mange vandret som fiender av Kristi kors.
   Vi kan si det på en annen måte - at mange ikke hørte på og tok til seg Jesu budskap til dem! De tok altså anstøt av ordet om korset! Den avkledning av det gamle menneske som der skjer, den kunne de ikke slutte seg til. De ville også ha med seg noe av sitt eget! At det vi er i oss selv ikke dugde til annet enn å henges opp på et tre under Guds forbannelse, det ble for drøyt. Med andre ord, at vi skulle frelses ved Jesus alene!
   Dette gråt apostelen over - for han visste at disse menneskene gikk dermed fortapt! Han gråt som Jesus, kan du si.
   Du vet, din sønn eller datter, du har satt dem til verden, men de er ikke din eiendom. Når de har nådd en viss alder, har du ikke noen bestemmelsesrett over dem lenger, og det er rett. Slik skal det være! Det er en Guds ordning det! Men slik er det ikke med menneskets forhold til Jesus. Han eier dem, enten de liker det eller ikke! Du vet, dette menneskets opprør mot Gud, det er i virkeligheten det rene skjære vanvidd. Det er i virkeligheten uhørt! Det skapte setter seg opp imot skaperen - det er uhørt! Men dette ser vi ikke før Den Hellige Ånd åpenbarer oss det, ved Ordet.
   I Fil 2:9-11, kan vi lese: «Gud har høyt opphøyet Ham og gitt Ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»
   Så hør denne røsten direkte fra himmelen, som Peter fikk høre der oppe på fjellet, da han tilbød Gud sine tjenester: «Dette er min Sønn, den utvalgte - eller elskede, som det også står -. Hør Ham!»
   Ja, og vi kan tilføye: Hør Ham i tide! Han er kommet for å frelse deg!