|
Det sies - eller
rettere, det vitnes - om loven i Skriften: «Men vi vet at alt
det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver
munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.» (Rom 3:19).
Hva var det du nettopp leste egentlig? Skriften kaller
på deg, og sier: «Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige
sine tanker og omvende seg til Herren.» (Jes 55:7). Gjør det nå -
forlat dine tanker, og hør hva Skriften vitner om lovens tjeneste
nettopp overfor deg! Hvor vil Han føre deg ved sin lov? Jo,
at din munn skal lukkes og du stå skyldig for Gud! Du er nemlig uten
unnskyldning, for som vi hørte her: «Dere har ikke møtt noen fristelse
som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere
bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den
slik at dere kan tåle den.» (v.13).
Når jeg da likevel faller - enten det er i tanker, ord
eller gjerning, så åpenbarer altså det, at det er noe galt fatt med
meg, og jeg er uten unnskyldning. Jeg vet det er galt, men gjør det
likevel! Jeg har ikke mer å si overfor Gud - jeg er skyldig!
Jeg kan bare be som tolleren innfor tempeldøren: «Gud, vær meg synder
nådig!» (Luk 18:13).
Og det svære er - som du jo ser klart av denne teksten - at Gud virkelig
handler hundre prosent i samsvar med sitt ord. Les da hva som står
her med tanke på hor, og se det da på bakgrunn av vår tid: «- på én
dag falt tjuetre tusen.» (v.8). Er det da alvor? Og dette Guds søkende
lys stanser ikke ved de ytre gjerninger, men trenger helt inn i hjertets
innerste.
Vi ser et eksempel på det, der fariseerne og de skriftlærde
kommer trekkende med en kvinne som var grepet nettopp i hor. (Joh.8).
De vil steine henne til døde, som loven krever det, men Han sier:
«Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på
henne!» (v.7). Legg merke til - Han sier ikke at loven tar feil, er
for streng e.l., men ber dem handle etter loven ut fra seg
selv. Det ble ingen steining den dagen, for de opplevde at loven felte
den samme dom over de lyster og urene tanker i dem, som den felte
over den ytre gjerning hun hadde begått.
Er du fornøyd med deg selv som kristen, fordi ditt ytre
liv er så noenlunde? Da burde du lære av disse fariseerne og skriftlærde
- de tok konsekvensen av det de så, og gikk slukøret bort. Loven virket
nettopp det den var gitt til, de fikk en lukket munn og ble stående
skyldige for Gud.
Hva har Guds lov fått virke i ditt liv? Går du ennå og
tumler med lovens gjerninger i hjertet, kan hende mens munnen taler
svært så evangelisk?
Hvordan skal loven få være en tuktemester til Kristus,
hvis du har fått den vanvittige ideen, at det ikke er farlig å synde
mot Gud! Det er jo nettopp dette apostelen her legger frem for deg
- hvor alvorlig det i virkeligheten er. Og det finnes bare én - én
og ikke to - redning fra dette, og det er Jesus Kristus det Guds Lam.
Tenk bare en uren tanke i ditt hjerte, åpenbarer jo en
kilde. Det må jo springe av noe! Og hva sier det om kilden? Du bærer
i deg en kilde som er under Guds vrede og dom! Det er bare
én ting i tilværelsen som kan dekke over og rense dette for Gud, og
det er Lammets blod, Guds Sønns blod, som renser fra all synd! (1
Joh 1:7).
Tenk, det springer en kilde ut fra Gud som du kan
drikke av og bli ren! Hos profeten Sakarias kan vi lese om den: «På
den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems
innbyggere mot synd og urenhet.» (Sak 13:1). Hvilken kilde er dette?
Da Jesus innstifter nattverdsmåltidet sier Han om blodet: «Dette er
mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes
forlatelse.» (Matt 26:28).
Slik renser Gud synderen. Ikke ved å ta synden ut av
ham, men ved å forlate ham all synd! Det står om Guds renselse av
hedningene - det er Peter som bærer dette frem i en tale i Jerusalem:
«Han gjorde ingen forskjell på oss og dem (det vil si, jøde og hedning),
for ved troen renset Han også deres hjerter.» (Apg 15:9). Ved troen
renset Han deres hjerter! Ser du det? Om du venter noen annen renselse,
så venter du forgjeves!
E.K. |
Evangeliet har ikke tatt bort syndens alvor - det lærer slike tekster
oss - men det er en redning fra dens konsekvenser, nemlig Guds dom!
Når Han ikke sparte disse i sitt folk som syndet, hvorfor skulle Han
spare deg? Kan du svare på det? Nei, men Han vil spare deg. Derfor
gav Han sin Sønn i ditt sted! Han måtte bære disse svære konsekvensene,
slik at Hans svette falt til jorden som blodsdråper, kan vi lese om
det. Men takk Gud! Han unnlot ikke å fullføre det av den grunn! Så
- om det kunne måles - ligger det på Guds hjerte å frelse deg inn
i sin himmel og salighet. Så gå ikke du omkring og vær en tåpelig
kristen, men la noe av dette alvoret i saken få prege deg - ditt sinn,
la det få være opptatt med dette. Mye av dette vi ser i kristen sammenheng
i dag, det er preget av en slags guttekåtskap - fullt av alle slags
løyer. Vi leser om det også i teksten her: «Folket satte seg ned for
å ete og drikke, og de stod opp for å leke.» (v.7). For å leke!
Det siktes til den gudsdyrkelse som var en følge av dansen rundt gullkalven.
(2 Mos 32:6). Altså frukt av et falskt forhold til Gud - en falsk
og uekte gudsdyrkelse. Det har også sin frukt!
Det fortelles også i Skriften, at da Israel utvandret
fra Egypt, fulgte det noen med dem som ikke var av Israel. Det står
slik i 2 Mos 12:38: «Det drog også med dem en stor, blandet folkemengde.
Og de hadde med seg småfe og storfe, en meget stor hjord.»
Vi ser det var en blandet folkemengde, og at de
var svært rike. Om dem kan vi også lese i 4 Mos 11:4: «Men
den sammenløpne hop som fulgte med dem, ble grepet av lystenhet. Da
begynte også Israels barn å jamre seg og sa: Å, om vi hadde kjøtt
å ete!»
Disse forledet altså Israel til fall og frafall! Vi kan
spørre: Hvem er disse i dag? For at de fremdeles er her, det behøver
du ikke være i tvil om. Det er mennesker som har sine egne grunner
og motiver for å være i kristenflokken, men som ikke er født inn der
ved sannhets ord, og derfor er deres grunner og motiver avvikende
fra sant og fortrolig samfunn med frelseren.
«Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke
skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det. Heller ikke
må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem.» (v.6-7).
Hvordan skal du få til dette? Har du noen ressurser å
hente ut? Noe du kan sette inn mot det onde?
Johannes skriver i sitt første brev: «Mine barn! Dette
skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.» Og hva er det han
da har skrevet til dem? Jo, om Jesus, om syndenes forlatelse, om Hans
Sønns blod som renser fra all synd - om muligheten for å bekjenne
sine synder for Herren og bli tilgitt og renset fra all urettferdighet.
Og så fortsetter han med å skrive til dem: «Og hvis noen synder, har
vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han
er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også
for hele verdens.» (1 Joh 2:1-2).
Dette var det han skrev til dem for at de ikke
skulle synde! Altså ikke lovens tunge krav, men friheten i evangeliet!
Ordet om at Herren tok straffen på seg for all verdens synd - ja,
til en soning for all verdens synd!
Vi får ikke lyst til syndelysten, om vi får leve der.
Men du må ikke forveksle det med at lysten til å synde blir borte,
det er bare det at denne syndelysten nå blir en svær byrde. Hadde
jeg enda hatet synden, så kunne jo det godskrives meg iallfall, men
situasjonen er den, at jeg har lyst til synd. Men jeg hater denne
lysten!
Om nåden skriver apostelen Paulus til Titus: «Den (nåden)
opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til
å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.»
(Tit 2:12).
«Lev i Hans frie nåde, Så lever Han sjølv i deg,» heter
det i en sang, og det er helt og fullt i samsvar med Guds ord. Seieren
i alle henseender, ligger i Guds hånd!
|
1 søndag
i fastetiden
