Tilbake            
                                               6 søndag i påsketiden

 

 

 

   



 

Ta det gode til forbilde

3 Joh 1:11

   Vi tar også med noen vers før og etter vår tekst – først:

   9-10: Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. 10 Derfor vil jeg minne om de gjerninger han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten.

   Og så teksten – v.11:

   11 Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

   Og til sist v.12

   12 Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.


   «Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.» (v.11).
   Dette har jo ganske enkelt – som vi gjerne sier – å gjøre med vårt daglige – og nattlige og om så skal sies – her på jord å gjøre. Hvordan lever du ditt daglige liv som kristen? Ja, hvordan? Stanser du noensinne opp for det, og spør om dette og hint er greit for en som lever for den fullkomne?
   Det er de som mener det er lovisk tale å i det hele tatt streife inn på det kristne livet – og da mener jeg ikke det kristne livet i deg, det som er født av Gud, men det liv du lever her i verden. Det du sysler med i det daglige rett og slett.
   Nei, det er ikke nødvendigvis lovisk tale, men det er heller ikke evangeliet – det har du rett i om du hevder det! Vi skal se om vi kommer noen vei med dette etter hvert nå – men bare la meg spørre deg ut fra teksten vår: Er det rett for deg som kristen å ta etter det onde? Du rygger vel tilbake for den, skulle jeg tro! Og så kan vi snu spørsmålet om, og spørre: Er det rett av deg som kristen å ta etter det gode? Hva vil du svare på det? Jeg skulle tro at det svaret er gitt!
   Her kan vi vel trygt bruke uttrykket ganske enkelt, ikke sant? Ja, det er ganske enkelt, men vi gjør gjerne det hele så vanskelig for oss selv, rett og slett fordi vi ikke har lært å skjelne rett mellom lov og evangelium, eller det har mørkere bakgrunn, nemlig at det er synder og laster vi ikke ønsker å gi opp.
   Jeg ønsker jo å innrette mitt liv her på jord etter det Gud holder for synd og ikke synd, men det liv jeg lever for Gud, det lever jeg i troen på Jesus Kristus, Han som med sitt blod kjøpte meg fri fra all synd og all fordømmelse ved sitt blod, det blod Han utøste her på jord, på et kors der nede på Golgatahøyden for vel et par tusen år siden nå. Jeg er for sent ute til å eventuelt legge noe til eller trekke noe fra det! Det er et fullført og fullbrakt verk! Det kan du bare bøye deg for og motta med takk, når Han rekker deg det i sitt ord, eller avvise det. Ditt liv her på jord har ikke noe med det å gjøre!
   Men gjør nå som ordet sier her – ta etter det gode og ikke det onde!

   Vi fikk jo også i teksten her presentert begge deler – først denne figuren Diotrefes: «Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. Derfor vil jeg minne om de gjerninger han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten.» (v9-10).
   Han gikk ikke av veien for å angripe en apostel, denne Diotrefes - så lenge det tjente ham selv eller hans eventuelle parti! Kjenner nå til dette i vår tid også, dessverre.
  
Han begår altså denne sataniske synd – personlig makt over menigheten! Begjæret etter å være den fremste og den øverste! Hvem har gitt deg rett til det? Det er Ordet som skal herske i Guds menighet ikke mennesker. En skal heller ikke bruke Ordet for å oppnå makt.
   Tenker på noe en sa: Det er så populært for pastorer og andre med en høyere stilling i menighetene å dra på lederkurs – kanskje de heller burde dra på tjenerkurs!
   Denne Diotrefes var jo ekstrem kan vi trygt hevde, men tendensene – hva med dem? Finner du noe av det hos deg selv? – eller er du virkelig en tjener? En tjener for de andre? Det er jo det Jesus holder frem for deg i Matt 23:11: «Men den største blant dere skal være tjener for de andre.»


E.K.

   Så vær det da! Det er jo Jesu ord dette! Eller er du det allerede? En tjener for de andre! Ikke deg selv først og fremst – nei, de andre! Da har du tatt det gode til forbilde!
   Overskriften over denne teksten var: Ta det gode til forbilde! Ta det gode! – og i denne sammenheng hvor det er tale om ditt liv som kristen her på jord, så er det helt på sin plass – men dette vil aldri komme på rett plass for oss i det store og hele om vi utelater – ta den gode til forbilde!
   Uten det vil dette drive deg inn i et lovisk sinn, som vil vise seg i et fortvilet strev under trelldomsåket eller i et freidig fariseersinn som er av djevelen som Jesus sier.
   I det øyeblikk du begynner å regne med dette ditt liv på jord i forhold til dette å bli stående for Gud, skal du minnes kraftig på at det er den fullkomne som er ditt forbilde! – som Jesus sier i Matt 5:48: «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.»
   Har du ikke hørt det før? Fullkommen! Det er bare Gud som er det, som Jesus sier til den rike unge mann i Matt 19:17: «Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene!»
   Denne mannen ville forsvare seg, og hevder at han har holdt budene Jesus taler om – da skal du høre nøye hva Jesus sier: «
Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (Matt 19:21).
   Vil du være fullkommen! Og det var ikke rettet til ham som et spørsmål, men rett og slett som innledning til en veiledning på den veien! Altså - er det det du vil være, så begynn med dette. Og hvordan lyder det? For å gjøre det kort: Gi opp alt ditt eget av et rent, uselvisk og hellig hjerte!

   Jeg vet ikke om du vil gå herfra nå, med blikket rettet på deg selv og dine eventuelle frukter, eller om du vil gå herfra med en takk og en lovprisning til Herren i ditt hjerte, for at Han tar imot slike håpløse syndere som deg?

   I Rom 7:18a, vitner apostelen Paulus: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt.»
   Er ikke dette blitt utgangspunktet for deg ennå, så tenk ikke på noe kristenliv, for da har du altfor stor tro på deg selv – du har først noe å komme til rette med!

   Jeg er overbevist om at Diotrefes rake motsetning her Demetrius, han var en slik en som hadde gått inn gjennom den dør for syndere, fortapte hjelpeløse syndere, som Paulus bærer vitnesbyrd om i Rom 7:24-25a: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme! Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!»
   Hør igjen hva apostelen skriver om
Demetrius: «Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv.» (v.12). Det er mektig!
   Han hadde den gode som forbilde, og derfor også det gode! Kristus er virksom i den som på dette grunnlag har tatt sin tilflukt til Ham!