To veier ligger foran deg!

Luk 7:36 - 50

   36. En av fariseerne innbød Ham da til å spise hos seg. Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37. Se, nå var det en kvinne der i byen som var en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med salve. 38. Hun stilte seg bak Jesus, ved Hans føtter, og gråt. Hun begynte å væte føttene Hans med tårer og tørket dem med sitt hår, og hun kysset Hans føtter og salvet dem med salven. 39. Men da fariseeren som hadde innbudt Ham, så dette, sa han ved seg selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en syndig kvinne. 40. Da svarte Jesus og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det! 41. En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte ham fem hundre denarer, den andre femti. 42. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest? 43. Simon svarte og sa: Jeg antar, den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett! 44. Så vendte Han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun vætte mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår. 45. Du gav meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn. 46. Du salvet ikke mitt hode med olje. Men hun salvet mine føtter med salve. 47. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite. 48. Og Han sa til henne: Dine synder er deg forlatt. 49. Da begynte de som satt til bords med Ham å si ved seg selv: Hvem er denne, som endog tilgir synder? 50. Men Han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!
 

   «Jesus kom til fariseerens hus og tok plass ved bordet.» (v.36b). Han kom! Han kom på innbydelsen fra fariseeren, Han tok plass ved bordet, skjønt Han hadde tydelig sagt, at Han ikke var kommet for å kalle rettferdige, men syndere! Det kan du lese i tre av evangeliene. (Matt 9:13; Mark 2:17; Luk 5:32).
   Jeg vil kaste frem den tanken i denne sammenheng, så kan du jo stanse noe for det selv: Tenk om Han bare skulle komme til dem, hos hvem alt var i orden på forhånd! Det ville jo ha vært en annen Jesus enn Ham Faderen sendte til verden. Han ville jo ikke hatt noen frelserfunksjon - idet Han kom for dem som alt hadde sin sak i orden. Det er jo det Han sier, når Han taler om at Han ikke er kommet for rettferdige. Han sier med andre ord: Jeg er kommet for dem som ikke har det i orden!
   Og du merker deg vel også at Han benytter dette måltidet - denne anledningen - til å avkle fariseeren Simon hans innbilte rettferdighetsdrakt. Han viser Simon og alle de ellers tilstedeværende hva en sann rettferdighet for Gud består i, nemlig syndenes forlatelse.
   Det er de som pukker på det, at du må ha mer enn syndenes forlatelse, du må også ikles Kristi rettferdighet. Som om det var to ting, i den forstand at du kan ha det ene uten å ha det annet! Det er som de som hevder at du kan ha troen på Jesus, men ennå ikke har fått Ånden. Disse to ting henger jo sammen. Når Jesus tilsier denne kvinnen syndenes forlatelse, så ikles hun jo også i samme stund Hans rettferdighets drakt. Han kunne vel ikke ha sagt: Gå bort i fred! dersom hun ennå manglet noe for Gud! Vår fred med Gud har vi jo nettopp i dette, at vi nå ikke mangler noe for Gud - alt er gitt oss i vår frelser, Jesus.

   Er det ikke underlig å følge gangen i dette selskapet - det begynner med at en gruppe mennesker sitter der som rettferdige, og holder en annen for å være synder. Men så ender det motsatt - den første gruppen blir sittende igjen som syndere for Gud, aldeles avkledd sin innbilte rettferdighet for Ham, mens den andre går bort rettferdiggjort og helliggjort for Gud. Slik er det å møte Jesus! Ja, Han kommer å, min sjel, og setter alt i rette stand!

   Da Jesus fikk innbydelsen fra Simon, kom Han! Men når Jesus kommer til deg, si at det også er på din innbydelse - ja, så er det Jesus som kommer. Synes du det hørtes rart ut? Det betyr altså, at Han kommer alltid som den Han virkelig er, med sitt uavkortede budskap. Han slår altså ikke av på noe, av hensyn til deg, fordi du nå var så grei å innby Ham. Han må nå være så vidt glad for det iallfall, at Han er litt rundere i kantene overfor deg. Nei, du vil nok oppleve å få mer enn du på forhånd hadde tenkt deg. Han er ikke kommet for å dele ut stjerner du kan lime inn i boka di, forstår du - Han er kommet for å frelse deg. Så lyder det: «Simon, jeg har noe å si deg.» (v.40). Nå Simon, synes du det har vært så mye å si om denne syndige kvinnen - ja, du synes du selv har hatt så mye å si om henne. Det har du visst god greie på - å plukke ut falne syndere. Men Simon, jeg har noe å si deg. Nå skal vi prate litt om deg - sette fokus på deg - og se hvordan det faller ut!
   Du som sitter og lytter nå, hva tror du, om Herren ville prate litt om deg? For Simons del ser vi rettferdighetskappen hans, fremstår stadig mer fillete, lappete og skitten. Jesus åpenbarer likesom den ene riften etter den andre, inntil Han setter sverdet i selve grunnsynden hos Simon: Du er uten kjærlighet! Med alt du bedriver meler du kun din egen kake. Hva bryr vel du deg om denne stakkars falne synderen, som ligger for mine føtter i anger og bot!
   Herren hadde allerede talt om dette gjennom profetene, blant annet Esekiel som vi skal lese noen vers fra nå - og da må du se det i lys av det som skjer i dette selskapet: «Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Profetér mot Israels hyrder. Profetér og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Herren: Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? Dere eter fettet, og dere kler dere med ullen. Det fete slakter dere, hjorden røkter dere ikke. Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med vold og med hårdhet har dere hersket over dem. Slik ble de spredt, fordi de ikke hadde noen hyrde. De ble til rov for alle markens ville dyr, og ble spredt. Så farer min hjord vill. På alle fjell og på hver høy bakke og over hele landet er min hjord spredt. Det er ingen som spør, og ingen som leter etter dem. Hør derfor Herrens ord, dere hyrder! Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens villdyr, da den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte etter min hjord, men hyrdene røktet seg selv og ikke røktet min hjord - derfor, dere hyrder, hør Herrens ord! Så sier Herren Herren: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem slutte å røkte hjorden, så hyrdene ikke mer skal røkte seg selv. Jeg vil redde min hjord av deres munn, så de ikke skal være til føde for dem. For så sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem.» (Esek 34:1-11).

E.K.

   Nå var Herren selv kommet ned for å røkte sin hjord!

   Jesus var invitert! Det er jo ikke spesielt høflig å komme til et selskap du ikke er invitert til. Nærmest invitere seg selv. Og mange vil vel tenke at denne kvinnen kom uinvitert til selskapet. Ja, hun var så visst ikke invitert av Simon, fariseeren. De inviterte da ikke den slags folk. Men var hun dermed uinvitert? Nei, hun kom nemlig ikke i Simons selskap - hun kom ikke for å treffe ham. men hør: «Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun dit.» Hun kom for å møte Jesus! Ja, hadde hun da noen invitasjon? Å ja, selve Hans misjon her på jord var den invitasjon hun trengte. Han var kommet for å kalle og frelse syndere! Det visste hun nå, og noen ytterligere invitasjon trengte hun ikke. Du kommer altså ikke uinvitert, du som kommer til Jesus med din synd, og ditt frelsesbegjær!
   Og så må jeg be deg merke deg nøye, følgene - konsekvensene - av at hun kom på den - den - invitasjonen!: «Dine synder er deg forlatt. Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!»
   Du som har kommet til Jesus, nettopp fordi du har erfart det samme som henne, din synd er blitt for tung for deg å bære. Du vet, at dersom du skal bli stående for Gud i noen egen drakt, kall det hva du vil, så er du fortapt. Derfor må du alltid komme til Jesus. Tror du Han er blitt mer knuslete, mer gjerrig, med årene, hva sin frelse angår? Nei, nettopp derfor kom Han til jord, for å være en fullkommen og fullt ut tilstrekkelig frelse for slike noen. Himmelens engler jubler over dette, sier Han selv. (Luk 15:10).
   Men de jubler så visst ikke over Simons rettferdighet og hellighet. Lyset fra himmelen åpenbarer jo hva det i virkeligheten er. Et menneske, hvem det så er, har ingen rettferdighet for Gud! Bare hør hva Ordet sier: «Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.» (Rom 3:10-12). «- ikke én rettferdig, ikke en eneste.»
   Hva er da Simons rettferdighet egentlig?- eller det som han og hans likemenn ynder å kalle rettferdighet? Jo, det ser du i lys av dette ordet: Det er noe som frekt reiser seg imot denne sannhet, vi leser her! Nemlig at det ikke er noen som har noen rettferdighet for Gud! Og dette skulle altså ha Guds velbehag på noen måte? Nei, Jesus kom til Simon fariseerens selskap for, om mulig, å frelse en synder - nemlig Simon selv!

   Vi kjenner jo ikke Simons indre. Kan hende var grunnen til hans innbydelse, at han ville vise alle og enhver hvor storsinnet han i virkeligheten var, ved at Han til og med inviterte denne foraktede nasareeren Jesus til bords. At han altså ville demonstrere sin rettferdighet og kjærlighet. Hvor langt han var nådd på denne veien. Men kan hende var grunnen også at det var noe som murret og uroet i Simons hjerte, under denne flotte ytre fasaden, og at han ante at Jesus var den som hadde svaret. Det var vel iallfall verd et forsøk i det minste. Men den ting vet vi, at det måtte kraftig lut til i Simons tilfelle - han måtte sitte og være vitne til at en synder - en hore - ble opphøyet til himmel og salighet, mens han selv ble sendt ned i avgrunnen, med alt sitt! Tenk - det er det mange som skal oppleve på den siste dag!
   Men Guds nåde mot Simon åpenbarer seg her - han fikk muligheten her til å ta dommen nå, for her fikk han en forsmak på, eller et forvarsel om, hva som ventet der fremme innfor Guds domstol.

   Hvor mange er det ikke som må si: Jo, min fasade er vel noenlunde i orden - jeg er kan hende bedre enn de fleste der, men du skulle bare vite hva som befinner seg for mitt indre øye! Hva hjertet er opptatt med. Jeg kan vel si med munnen, hvor lite denne verdens skatter betyr for meg, men hjertet, hva med det? Å, du skulle bare visst hvor jeg begjærer det, alt det som rikdom og velstand kan gi meg av verdens goder. Jeg har aldri sett noen pornofilm verken på internett eller noe annet sted, men det er nok blitt spolt noen meter der for mitt indre øye, så mang en gang. Ja, du skulle bare visst! Ja, det er iallfall én som vet det, og Han sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28). Den samme hvile som du ser Han deler ut til denne kvinnen: «Dine synder er deg forlatt. Din tro har frelst deg. Gå bort i fred!» Jeg - det Guds Lam - har båret verdens synd! Du vil ikke tåle vekten av en - jeg bar dem alle!