Tilbake
4 søndag i advent




 

Maria og Elisabeth 

Luk. 1, 39 - 45

   39. Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. 40. Hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. 41. Og det skjedde at da Elisabeth hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. 42. Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! 43. Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? 44. For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! 45. Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.

   Var det noen som sa at et spedbarn ikke kan tro? Ellere rettere: Var det noen som sa at Gud ikke kan gi troen i et spedbarn? For sannheten er jo den, at verken spedbarn eller voksne kan tro på den Herre Jesus, uten at det blir ham gitt. (Mt. 11,27; Luk. 10,22).
   I denne teksten har vi ikke engang å gjøre med et spedbarn, men et foster i mors liv. Om denne som ennå ikke var født til verden - døperen Johannes - sier Herrens engel: «For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den Hellige Ånd like fra sin mors liv.» (Luk. 1,15).
   Fylt av Den Hellige Ånd - som foster! Hvem våger da å hevde at det ikke er mulig? Og hvem kan hevde at han ikke trodde på Jesus, når du leser: «- da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!» (v.44). Ikke «bare» en tro, men en tro i hvilken han sprang av fryd.
   Feilen er at vi ikke uten videre forstår hva denne tro er, men holder det for å være en forstandssak. Nei, det er noe som åpenbares for, og gis de umyndige, i følge Jesu egne ord. (Mt. 11,25).

   Vi skal også merke oss noe viktig her, når det gjelder denne gudfryktige og troende kvinnen, Elisabeth: «Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.» (v.41b). Slik kan enhver sann troende oppleve å bli fylt av Ånden på en særlig måte ved særlige anledninger, eller ved uttak til en spesiell tjeneste. Vi kan si at den iboende Hellige Ånd gir seg til kjenne i vedkommende på en særlig måte. Det vi skal vokte oss for - da det også er andre åndsmakter i virksomhet - er den farlige talen om «en ekstra ånd.» Eller en dåp i Den Hellige Ånd, som du som troende ennå ikke har fått. Det er dette Paulus taler om i 2 Kor. 11,3-5, og vi bør absolutt ta oss tid til å stanse alvorlig opp for disse ord: «Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.»
   Hørte du virkelig dette? En annen Jesus, som apostlene ikke hadde forkynt! En annen ånd, som de ikke før har fått. Altså en ånd de ikke fikk ved troen eller tilflukten til Jesus! Et annet evangelium, som de ikke før hadde mottatt. Med andre ord: Ikke det samme evangelium som brakte dem i livssamfunn med den levende Gud!
   Hvem var det da som kom med dette, som apostlene ikke sto bak? Det avslører Paulus i det 5 vers her: «Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse veldige apostlene på noe vis!»
   Også den gang reiste slike «veldige apostler» omkring. Veldige i eget omdømme, og derfor også veldige i mange troendes øyne. Men de forkynte altså en annen Jesus, en annen ånd og et annet evangelium. Det vil si at de førte de troende bort fra Den Sanne og i fortapelsen.
   Er dette alvorlig nok for deg? Så alvorlig at du ligger på dine kne for Den Sanne og ber om lys?

   Som vi ser av teksten her, var det en særlig grunn til at Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd - hun skulle se hva som skjedde nå, og bringe et budskap om det: «Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?» (v.42).
   Min Herres mor! Hun visste det ved Den Hellige Ånds opplysning, at det barn hennes slektning Maria bar under sitt bryst, var Herren! Som vi siden hører ved engelen på Betlehemsmarken: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad.» (Luk. 2,11).
   Slik er det - som Jesus også forkynner - ingen som kjenner Jesus, som den Han virkelig er, uten ved åndsåpenbaring. «Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd,» skirver Paulus i 1 Kor. 12,3. Troen er altså av Gud! Derfor trodde Johannes allerede i mors liv! Ja, frydet seg!
   Siden skulle ikke Johannes - og heller ingen troende etter ham - føle seg frem. Føle at Jesus var den rette. Nei, han fikk ord og tegn fra Faderen. Han skulle holde seg til Guds ord, og ut fra det vitne om Ham: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh. 1,29). Som han også vitner: «Og jeg har sett det» - Gud har vist meg - «og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.» (Joh. 1,34).
   Hva med Johannes da han slapp Ordet av syne, holdt seg til sine følelser og det han da så?: «Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias' gjerninger, sendte han bud med sine disipler og spurte Ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Mt. 11,2-3). Og så fører Herren ham tilbake til sitt ord igjen: «Gå og fortell Johannes -.» (v.4). Det er ikke ute av kontroll, Johannes. Jeg har ikke sluppet deg.

   «Salig er hun som trodde!» (v.45). Ja, det er troen - og ikke egen gjerning - som saliggjør! Det vil si, troen på den Herre Jesus, som den Han virkelig er - Herren!
   Slik tar Maria imot budskapet fra Herren: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!» (Luk. 1,38).
   Hva sier så du - nå når du får høre at det er født deg en frelser i Davids stad, som er ingen ringere enn Herren selv? Igjen: Hva sier du?

   «Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.» (v.39). Hvorfor skyndte Maria seg dit? For engelens budskap hadde inneholdt mer enn at hun skulle føde Jesus - han sier også: «Og se, Elisabeth, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned. For ingenting er umulig for Gud.» (Luk. 1,36-37).
   Det hadde i sannhet sin grunn i virkeligheten, det vitnesbyrd Elisabeth bringer om Maria: «- hun som trodde!» (v.45a).

   Det er en forunderlig historie vi leser her, langt ut over det mennesket kan begripe og forklare - nei, det er tvert imot dårskap for de selvkloke - denne verdens mennesker (bl.a. 1 Kor. 2,14) - for det er Herren som er i vriksomhet her i disse to enkle kvinnenes liv. Men det du ser, og forkynnes deg her er: En frelser blir deg født ved denne bestemte kvinnen. En historisk skikkelse. Hun har vandret på denne jord, som du og jeg. Altså er dette som utspiller seg for deg i denne teksten en virkelig historisk hendelse: Gud er altså virkelig født inn i denne verden som et menneske, til din frelse. Den Hellige Ånd - sannhetens Ånd vitner for deg her!
   For deg som stadig opplever tvil: La det være nok! Og du som måtte søke tvilen, for å kunne leve livet etter denne verdens løp: La det bli alvor, og vend om!

E.K.