Så de kan være ett el. Ypperstepresten

Joh 17:1 - 11

   1. Disse ordene talte Jesus, løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at din Sønn også kan herliggjøre deg, 2. slik du har gitt Ham makt over alt kjød, for at Han skulle gi evig liv til alle dem som du har gitt Ham. 3. Og dette er det evige livet, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som du har utsendt. 4. Jeg har herliggjort deg på jorden - Jeg har fullført det verk du har gitt meg å gjøre. 5. Og nå, Far, herliggjør meg hos deg selv med den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. 6. Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene som du har gitt meg av verden. De var dine, og du gav dem til meg, og de har holdt ditt ord. 7. Nå har de erkjent at alt det som du har gitt meg, er fra deg. 8. For jeg har gitt dem de ord som du har gitt meg. Og de har tatt imot dem, og de har i sannhet erkjent at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg. 9. Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. 10. Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. 11. Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett.»
 

   Dette er en del av det som kalles Jesu yppersteprestelige bønn. Han er altså den sanne yppersteprest, som ypperstepresten i Israel bare var et forbilde på.
   Ypperstepresten, den som skulle bringe offeret, soningsblodet innfor Gud. «Se, Herre, nå er den gjerning du har befalt fullført.» Du kjenner Jesu Fullbrakt! fra korsets tre!

   Herren var nøye her - ja nøye!? - våre ord blir svake her. Vi fatter ikke Gud i Hans hellighet. Men Han tok selv ut den som skulle bære dette inn i helligdommen.
   Det var en utvalgt. Ikke hvem som helst! Og Han gav nøye forskrifter om hvordan alt skulle foregå. Hvis en annen enn den utvalgte våget seg inn, så gikk han i døden. Og hvis ypperstepresten gikk inn uten i samsvar med forskriftene, så gikk også han i døden.
   Vi leser om Arons sønner i 3 Mos 10, som bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, og det ble døden for dem. De kom ikke levende ut derfra igjen!

   Ypperstepresten var altså i besittelse av det som skulle til for å kunne bestå for Herrens åsyn. Derigjennom var han et forbilde. Han var den utvalgte som hadde betalingsmiddelet, ikke bare for seg selv, men også for hele folket.

   Men du vet, jøden han er like lovisk etter sin natur han som du og jeg, så de aller fleste så bare et religiøst rituale utført. Og de tenkte som så, at Gud var forsonet ved denne gjerning. Men de som ved Den Hellige Ånd fikk Jesus åpenbart for sitt hjerte - gjennom yppersteprestens forbilde - de ble frelst ved det de så.
   De så Ham, Lammet, som skulle knuse slangens hode, ved å sone verdens synd. For de andre ble det bare en stadig påminnelse om synd - og det er ingen frelse i erkjennelse av synd, men kun i syndebæreren, selv om syndserkjennelsen er med på å drive oss til frelserens vunder og sår!

   Ypperstepresten, han skulle tre innfor Gud i folkets sted. Det var en pakt mellom Gud og ypperstepresten. Han var folkets representant. Han var den som møtte på folkets vegne. Og da begynner vi å se herlige bilder på Jesus. «Han som gikk i stedet!» Vår representant som gikk foran på våre vegne, og banet en ny og levende vei for oss like inn i helligdommen. Og denne nye vei, det er Hans kjød står det i Hebr 10:20.

   Du kan godt si at da Jesus gikk inn i helligdommen ble døren stående åpen etter Ham. Så du bare kan springe like inn? Å nei, men så du kan gå inn i Hans navn. Det er en tryggere grunn, hvorpå du alltid kan være viss på Guds velbehag.
   Uten sinn og hjerte rettet på dette navn, vil du alltid begynne å lete etter andre grunner. Grunner som ikke holder! Men dette navn, det er et frelsernavn. Men kom ikke som Arons sønner, med fremmed ild.

   Kanskje din tro ikke rekker lenger enn at du må gå skjelvende inn, men så sant du går inn på dette navn, blir du frelst.

   «Far, timen er kommet.» (v.1). Jesus taler her om en helt bestemt time. En time både Han og Hans Far kjente til på forhånd. Jesus sikter her til en avtale dem imellom. Du vet, da du var liten opplevde du dette med avtalte dager. En bestemt dag da du enten skulle få noe, eller noe gledelig skulle skje. Denne dagen var avtalt. Og så endelig en morgen slår du øynene opp og dagen er der.

   «Far, timen er kommet.» Det var en pakt mellom Gud og ypperstepresten. Han skulle bære inn soningsblodet for folkets synder. Men hvor i verden skulle Gud finne blod som kunne ta bort synder? Alt var jo besmittet! Blodet av bukker og kalver var derfor bare et forbilde. Så ser vi pakten mellom Faderen og Sønnen. Han som var ifra evighet av (v5), Han fikk et legeme. «Derfor sier Han når Han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.» (Hebr 10:5). Hør! - et legeme dannet av Gud! - et legeme av Gud!
   Gud ville ha et fullkomment menneske, ubesmittet av synd, som av et villig hjerte levde og handlet helt og fullt i samsvar med Hans vilje. Det vil si, oppfylte loven. Det måtte en ren av hjertet til. Dette var Jesu gjerning, å oppfylle loven i vårt sted. Han den eneste! Så, utenfor Jesus hviler en uoppfylt lov på din nakke, og Gud vil ha den etterlevd og oppfylt til siste tøddel, om du skal bestå for Ham ved den. For den er ikke opphevet som noen mener, men oppfylt av den ene, alene, Jesus Kristus! Derfor er der heller ikke noen frelse utenfor Ham. Men i Ham er det til gjengjeld hel og full frelse. Loven er oppfylt!

   «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.» (v.4).
   Hør det du som strever med å tilfredsstille Gud! Den gjerning som du har gitt meg å gjøre.» Jesus - ikke du!

E.K.

   Etter å ha fullført denne gjerning, så Han nå står for Gud som den som har rett til å leve, etter hva Han er i seg selv, gir Han fra seg denne retten til oss som ingen rett har. Han gir oss sin rett til å leve, og selv må Han ta syndens lønn som er døden.
   Ser du Jesus? Og så sier Jesus noe - måtte Gud få åpne våre øyne så vi ser det! «Den som har sett meg har sett Faderen.» (Joh 14:9).
   Det er nesten så et menneske må kvie seg for å ta ordet i sin munn, men det er allikevel sant - Gud døde for meg. Han døde min død, for syndene mine, og sin rettferdighet den har Han gitt meg i Jesus. Betenk det, Guds egen rettferdighet!

   Han ville at vi i tro og tillit skulle springe Ham i møte på dette ordet, men du og jeg vi går heller som den bortkomne sønn og tenker på hva vi skal si, hvordan vi skal få gjort opp, få forklart oss, forbedret oss først osv. Men fra Herren lyder det: «Se, alt er gjort ferdig!» (Matt 22:4). Alt!

   I fra evighet av var det en pakt mellom Faderen og Sønnen. Nå var timen kommet, da det skulle skje. Og Jesus taler om det som en herliggjørelse både av Faderen og Sønnen.

   Hva ser verden, når den ser Kristus korsfestet? Den rygger tilbake! Men du, hva ser du? Merk deg hva Jesus sier i teksten vår her: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus!» (v.3).

  «Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?» (Hebr 10:28-29).
   Hva ser du i dette? Et forferdelig ord som sier - stakkars deg om du ikke tror evangeliet, og det rett? Å ja, den som forakter og forkaster Guds evangelium, han bør se det slik. Men du som lengter etter troen og vissheten, her ser du hvor høyt Gud akter sitt evangelium. Og det taler jo om din frelse i Jesus Kristus! Desto fastere står det for oss.

   Her sier Jesus om sine disipler at, de har holdt ditt ord. (v.6). Hva vil det si å holde Hans ord? Det ser vi i det 8 vers: «For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.»
   De har tatt imot Hans ord! Hvordan kan jeg vite at jeg er blant dem som har tatt imot Hans ord? Jo, alene evangeliets ord (ordet om Jesus), blir meg til trøst og liv. Alt annet blir meg til dom! Det er mye annet som er både godt og nødvendig i forskjellig sammenheng, men jeg kan ikke møte Gud med det!
   Bare ordet om Jesus kan stille hjertet til ro, fordi du er opplyst av Gud! Der evangeliet ikke er, der er bare lov, med alle bud og krav, men der evangeliet er, der er en oppfylt lov. Alle bud og krav, oppfylt!

   «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning du har gitt meg å gjøre» (v.4).
   Å du, når Den Hellige Ånd får kaste lys over dette for oss, så vi får se at loven og evangeliet er to helt forskjellige veier, som ikke har noe med hverandre å gjøre.
   Der går lovens vei, den er god, men det er ikke jeg. Den fører ikke frem, for i all sin godhet og hellighet åpenbarer den bare min synd og urenhet, og vekker det til live. Og jeg får se at selv om jeg vil det gode aldri så mye, så er det det onde som ligger meg for hånden. (Rom 7:21).
   Men der går evangeliets vei - uten noe bud og krav renser den meg fra all synd og urenhet, gir meg alt for intet idet den sier: Jesus er gått foran! Han har banet vei, og fra nå av og til du er fremme, skal du få regne med Ham og det Han er i besittelse av, i ditt sted!

   «Far, timen er kommet.» Den fastsatte tid, da Jesus skulle dø for ugudelige. (Rom 5:6). Den fra evighet av fastsatte tid. Himmelens dør har stått åpen helt fra fallets dag av - ja, den har i en forstand aldri vært lukket, for Faderen utvalgte fra evighet av Sønnen til en soning for synder. Og Sønnen var lydig!
   Det som berget og berger mennesket, er å få kjennskap til dette. «Ypperstepresten som står for Gud, med sitt eget blod!»