Disiplene får se Jesu herlighet

Mrk. 9, 2 - 13

   2.  Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og Han ble forklaret for deres øyne. 3 Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite. 4 Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias! 6 Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt. 7 Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør Ham! 8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene. 9 Og da de gikk ned fra fjellet, bød Han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde. 10 De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å oppstå fra de døde. 11 De spurte Ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først? 12 Han svarte dem: Elias kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At Han skal lide meget og bli foraktet. 13 Men jeg sier dere: Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det står skrevet om ham.

   Det er en ting som er ytterst viktig for oss mennesker, og det er at vi lærer Jesus å kjenne. Derfor har vi Skriften iblant oss. Derfor har Gud Faderen gitt deg den i hånda. Du tenker vel som så: Jeg kjøpte meg en Bibel. Eller jeg fikk en Bibel i gave fra den eller den. Men uten Guds vilje til at Ordet om Jesus skulle nå deg, ville det ikke vært noen Bibel å få kjøpt, eller å få i gave.
   Vi tenker gjerne at det er mye her i livet som er nødvendig. Og det er jo sant. Har du tenkt å være her også neste år, så er det mye som er nødvendig for at det skal skje, du må ete og drikke, du må holde deg borte fra en del ting, og du må sørge for en del ting. En hel del er nødvendig for å opprettholde livet i det hele tatt, og en del er nødvendig for at livet skal bli som nå. Men sier Skriften, radikalt nok, bare én ting er strengt tatt nødvendig. Bare én ting er absolutt nødvendig - nemlig at du lærer Jesus å kjenne, slik at får ditt liv i Ham. At du blir skjult med Kristus i Gud, som Skriften beskriver det. (Kol. 3,3). Har dette skjedd - da kan du unnvære alt annet. Og da mener jeg virkelig ALT!
   La oss da gå til det mest radikale: Om jeg ikke får det som kreves til livets opphold - hva da? Da har Jesus et svar til deg - og det er vel Han du tror på?: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» (Joh. 11,25).
   Da vil jeg spørre deg: Om du tror dette Jesu ord, hva er da absolutt nødvendig? At du får alt du trenger til livets opphold her? Nei - hvem skal leve om han enn dør? «Den som tror på meg,» sier Han. Det er det ene nødvendige Jesus peker på i samtalen med Marias søster Marta. Maria hadde valgt den gode del, sier Han. Hun hadde altså fått del i det ene nødvendige. (Luk. 10,42). Den som søker først Guds rike og Hans rettferdighet får alt det andre i tillegg, men ikke noe av det er absolutt nødvendig, når du har fått del i det ene nødvendige.

   Her i teksten åpenbarer Jesus seg for tre av sine disipler, sammen med to av de mest markante skikkelsene fra Israels historie. Dette viser deg jo nettopp sannheten av hva Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.» De levde her på jord tusener av år før dette, men nå står de altså der lys levende foran disiplenes øyne. De som siden kaller seg selv nettopp øyenvitner.
   Og så kjenner vi tekstens innhold om Peter som taler over seg. Hva ville du ha gjort i samme situasjon, mon tro? Men det kommer et veldig alvorlig svar fra Gud selv, på denne Peters forvirrede tale: «Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør Ham!» (v.7). Hør Ham! Det kan høres og oppfattes av oss som en viktig formaning, rett nok, selv om vi ikke vet noen bakgrunn for dette. Men virkelig alvorlig blir dette for oss, når vi leser Moses' profeti om denne som skulle komme.
   Jeg skal stanse noe for dette i Skriften, så vi forhåpentligvis skjønner noe av hva vi står overfor her. Herren vil nemlig at du skal få leve - og det evig.
 I 5 Mos. 18,15 og 18-19, leser vi: «En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre -...» På ham skal dere høre! Det er jo nettopp hva Faderen gjentar der på fjellet til disiplene! Å, om du kunne få øye på disse linjene i Skriften - da forstår du at du ikke har med menneskeord å gjøre. Videre: «En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. Og hver den som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.»
    «- og han skal tale til dem alt det jeg byder ham.» Husker du Jesu ord til sine disipler i Joh. 14,10: «Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen i meg? De ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, Han gjør sine gjerninger.»

   Hvorfor får det slike konsekvenser for et menneske å ikke høre og motta Jesu ord? Er Gud likesom en slik streng lærer som legger byrde på oss? Om du ikke lærer denne leksa, og det straks, så får du straff! Er det slik det er? Ja, mange tenker i de baner, for de kjenner ikke Kristi sinn.
   Profeten Jesaja, sier noe vi skal merke oss: «Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, Han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører.» (Jes. 50,4).
   Så du noen Guds vilje i det vi leste nå? Hvorfor vekte Han profeten hver morgen, for å gi ham en disippeltunge? «- så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord.» Slik ligger altså den trette Gud på hjerte! Han vekker opp disippeltunger, til å styrke dem. Ser du Gud? Og hør disippeltungen over dem alle: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Mt. 11,28).
   Her ser du hva Han er kommet for å gi oss: Hvile! - Evig hvile!
   Så sier Han i Joh. 12,48-50: «Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, Han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. Og jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.»
   Altså - Han har talt Sannhets ord, Frelsens ord, Livets ord, Frifinnelsens ord! Det er jo klart at dette kommer til å bli til dom for det menneske som har forkastet det. På den siste dag vil dette ord som de hørte stå der for dem. Og det var kun et ord i deres favør. Det var ordet om deres frelse. Gud selv kom til deg - og hva talte Han til deg? Jo, Paulus skriver det i Ef. 2,17: «Og Han (Jesus) kom og forkynte evangeliet om fred!» Evangeliet om fred! Det er hva Jesus taler til deg!
    Er det sant at Han talte Sannhets ord, Frelsens ord, Livets ord og Frifinnelsens ord - ja, da er det jo også sannhet, frelse, liv og frifinnelse den har forkastet, som forkaster Hans ord. Hvem kan da klage, når dommen faller. Ser du det?

   Jeg håper jeg kan si det ut over denne forsamlingen som et sannhets ord: «Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv.» (1 Tess. 5,4). Med andre ord: Dere er ikke blant dem som har forkastet Herrens ord, men tvert imot funnet sannhet, frelse, liv og frifinnelse i det!
   Tenk Han kommer til deg og forkynner frifinnelse fra alle dine synder! For å gjøre denne frifinnelse mulig tar Han villig på seg alle dine synder. Og er nå synden flyttet fra deg til Ham - ja, så er jo du uten! Tro det nå, så enkelt det kommer til deg! Du får lov til det, forstår du.

   Den Elias de taler om her utlegger Jesus, er døperen Johannes, men det viktigste her er det vi leser i v.12: «Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At Han skal lide meget og bli foraktet.» Det ble også Hans forløper døperens skjebne, det ble Hans etterfølgere disiplenes skjebne, og det må også du som følger Ham i dag regne med - men tenk på hvor du er på vei, i motsetning til dem som forakter Ham.

   «Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.» (v.4). Hva tror du de samtalte om? Det står i parallellteksten i Luk. 9,31: «De viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle fullbyrde i Jerusalem.»
   Tenk det! Se hva det betyr for Gud at du blir frelst. Det var det de talte om - den bortgang som skulle skje til din frelse. Skal du bli fornøyd med det her og nå? Han forkynner oss dette - og vi skal altså ikke tro at det gjelder oss? Hva synes du om det? Noen farer Satan i, så de forråder og angriper Ham, som Judas gjorde, mens andre unndrar seg til fortapelse, som vi leser i Hebr. 10. Å unndra seg, vil ikke si å gå til angrep, men å trekke seg unna. Tvile i vantro, som det også kalles. Men igjen håper jeg det er et sannhets ord om forsamlingen her nå: «Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» (Hebr. 10,39).

   «Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.» (v.8). Når du går herfra nå, går du kanskje uten de salige følelser, uten det klare, herlige syn - ja, i grunn uten å kunne registrere noe som helst spesielt hos deg selv - men kan det bare sies om deg, som vi leser om disiplene her, at de ikke lenger så noen hos seg uten Jesus alene - ja, da er du et salig menneske, tross alt.

E.K.